Mener sykepleierne oversvømmes av ansvar

Den nye måten å organisere sykehus på har hatt betydning for sykepleiernes forhold til yrket, mener førsteamanuensis Ole Jacob Thomassen.

Med New Public Management, en modell hentet fra det private næringslivet, har organiseringen blitt fokusert på mer effektiv behandling for pengene.

– Ledelsen vil si at problemet er at sykepleiernes oppfatning av sitt yrke, og omsorgsutførelsen som gjaldt for 30 år siden, ikke passer inn i dagens struktur. Mens sykepleierne vil si at de ikke vil tilpasse seg en måte å gjøre omsorgsarbeid som skal passe inn i dagens organisatoriske rammer, sier Thomassen, som jobber ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har blant annet forsket på sykepleiernes arbeidsforhold, og skrev sin doktorgradsavhandling om integritet i arbeidslivet.

– Et av trekkene ved de organisatoriske rammene er at sykepleiere skal gjøre arbeidet ut ifra en mer avgrenset forståelse av hva sykepleie er, og ut fra mer spissede instrukser. Samtidig er det økt vekt på grundig rapportering for å sikre informasjon til det neste leddet som skal overta behandlingen av pasienten.

En ansvarsoversvømmelse

Sykepleierne opplever i dagens organisering av helsevesenet det Thomassen kaller en ansvarsoversvømmelse. Dette innebærer at hver enkelt sykepleier får ansvaret for å påta seg stadig flere oppgaver. Både oppgaver som de ikke anser som sine egne, og oppgaver de mener er nødvendige å utføre, men som i dag ikke ligger innenfor rammen av det de skal gjøre i sykehuset.

Et trekk ved hvordan New Public Management generelt fungerer i offentlig sektor, er at ansvaret for å få jobben gjort delegeres nedover, mens arbeidstakerne påvirkningskraft over større rammebetingelser reduseres, påpeker Thomassen.

– Det betyr at en sykehusavdeling kan få ansvaret for å oppnå økonomiske mål, men at den ikke er med på å definere hvilke måltall som skal gjelde. Dermed ender ansvaret for å innfri krav ofte opp på den enkelte sykepleieren på avdelingen.

Les også:– Det er tøffere i dag enn på 50-tallet

Mange sykepleiere retter krav innover 

Sykepleieryrket er ifølge Thomassen preget av sterke moralske begrunnelser og har blant annet røtter i kristen barmhjertighetstradisjon. I tillegg spiller kjønn sterkt inn på ansvarsoversvømmelsen til sykepleiere.

– Fra et sosiologisk perspektiv kan man si at kvinner læres til ta et stort individuelt omsorgsansvar. Det er selvsagt ikke fordi kvinner er født slik, men på grunn av sterkt etablerte kjønnsroller som gir kvinner en selvforståelse knyttet til å være omsorgsgivere. Og at de skal strekke seg langt for dette, sier han.

Thomassen mener at dette kan forsterke ansvarsoversvømmelsen for mange sykepleiere:

– Kanskje vil sykepleiere, hvor majoriteten er kvinner, oftere rette kravene til å gjøre god pleie innover mot seg selv, fremfor utover og oppover, det vil si mot organisering og ledelse. Dette kan påvirke hvordan de jobber i pasientsituasjoner, mener han.

– Min forskning viser at sykepleiere med høy sannsynlighet velger å gjøre det de mener er riktig ut fra sin sykepleiefaglige integritet, og ofte presse seg selv hardt for å få gjort dette.

Mange sykepleiere opplever at ansvarsoversvømmelsen går utover den faglige integriteten.

– De opplever at de likevel ikke får gjort den jobben som de føler at de burde få gjort. Det oppleves alvorlig for mange. For sykepleiere, og annet helsepersonell, handler arbeid om mer enn bare å gå på jobb og få lønn.

Følelsen av utilstrekkelighet og å gå på akkord med arbeidet sitt og seg selv setter seg i kroppen, mener Thomassen.

– Det er en sterk sammenheng mellom psykisk belastning og kroppslig belastning. Spenning i hodet blir spenning i kroppen.

– En stille lidelse i arbeidslivet

Manglende muligheter for å ivareta integritet kan være en vesentlig bakenforliggende årsak til sykefravær.

– Jeg kaller det en stille lidelse i arbeidslivet. Integritet i arbeidsliv handler om betydningen av å ivareta det jeg kaller et profesjonelt yrkesansvar som rommer det å opprettholde nødvendige faglige standarder, sier han.

– For sykepleiere handler det i stor grad om å se og erfare at arbeidsplassen faktisk bidrar konstruktivt til pasienters bedring.

Han viser til at det høyeste sykefraværet er i helsesektoren.

– Mye av dette skyldes et sprik mellom det man ønsker å oppnå og det man faktisk oppnår i jobben, og hvordan dette kan belaste arbeidstakere.

For å gjøre noe med dette mener Thomassen at man må se det som et organisatorisk problem som må løses på riktig nivå. Han mener det ikke skal løses med individuelle løsningsstrategier, som han forteller at i utstrakt grad brukes for å håndtere problemer på arbeidsplasser.

– Dette gjøres for eksempel gjennom kurs i mindfulness. Det anser jeg får å være en taktikk for å gjøre mennesker mindre sårbare for omgivelsene og finne ro i seg selv. Problemet er at dette bidrar til mer ansvarsoversvømmelse da arbeidstaker i tillegg gjøres ansvarlig for å løse de utfordringene som organiseringen er med på å skape, sier han.

Les også om Sykepleiens ferske undersøkelse, der 6 av 10 sykepleiere sier at de daglig bruker tid på oppgaver andre burde utføre

En håndverksrasjonalitet

For at sykepleiere selv skal kunne bidra til å adressere problemet som et organisatorisk problem, mener han at det kan være viktig for sykepleiere å øve seg i å tenke på yrket som drevet av det han kaller for en håndverksrasjonalitet, og ikke bare en omsorgsrasjonalitet.

– Ved håndverksrasjonalitet kan sykepleiere se på jobben sin drevet av et sett av håndverksferdigheter, fremfor en jobb motivert av moralske prinsipper. Det betyr at utførelse av «godt arbeid» kanskje kan assosieres mer med å utføre yrkeshandlinger som rent praktisk bedrer pasientens helse. Eksempelvis er det viktig å være «tett på pasientene» for å få kunnskap om pasientens helse, og ikke bare for å utføre omsorg.

Ideen om håndverksrasjonalitet er ikke å snakke ned det moralske rundt omsorgen i yrket.

– Omsorgen er en viktig del av sykepleieprofesjonen. Ved også å tenke på sykepleie som håndverksrasjonalitet, kan man tydeligere adressere ansvarsoversvømmelsen som et organisatorisk problem.

En viktig side ved å bruke håndverkerrasjonalitet er å få frem at når sykepleiere opplever at de ikke får gjort jobben godt nok, er det ikke fordi de ikke er moralske nok, men at de mangler de organisatoriske rammene til å utføre sitt håndverk.

– Da tvinger man frem diskusjoner knyttet til hvordan man organiserer arbeidet på gode håndverksmessige måter. Som, for sykepleieres del, vil handle om de strukturelle forutsetningene for pasientenes bedring, sier Thomassen. 

Thomassen stiller i debattmøte om «Hva er (egentlig) sykepleie» i Kulturhuset i Oslo 11. mars, sammen med blant andre NSF-leder Eli Gunhild By og Nina Olsvold ved VID. Les mer om arrangementet her (ekstern lenke).