Kreften som kan forhindres

Biildet viser en partikkel av hpv fremstilt som datagrafikk.
Partikkel av hpv fremstilt som datagrafikk.

Et virus har skylden for kreft i livmorhalsen.

I 2008 fikk Harald zur Hausen Nobelprisen i medisin sammen med Francoise Barré-Sinoussi og Luc Montagnier. De ble priset for å ha oppdaget to virus som gir alvorlig sykdom hos mennesker. Barré-Sinoussi og Montagnier fikk den for å ha oppdaget hiv. Zur Hausen for å ha oppdaget hpv. 

Erkjennelse

Hpv regnes i dag for å være skyld i 5 prosent av all kreft. Særlig i livmorhals, men også i vulva, vagina, penis, anus, munn, nese og svelg. 
Men erkjennelsen at det var en sammenheng mellom dette viruset og kreft var ikke opplagt. Kjønnsvorter satte zur Hausen på sporet.

Bildet viser penis med kjønnsvorte.
Kjønnsvorter skyldes hpv 6 og 11. De er plagsomme, men ufarlige. Her på penis til en 19 år gammel mann.

Smitte

I 1972 begynte han å forske på livmorhalskreft. Han skriver selv at det lenge hadde vært mistanke om at denne kreftformen skyldes et smittestoff, og Herpes simplex type 2 var hovedmistenkt. 
Men zur Hausen hadde bitt seg merke i rapporter om kjønnsvorter som utviklet seg til ondartete svulster. At det var funnet hpv-partikler i slike vorter, vekket mistanke om at viruset også forårsaker livmorhalskreft.

Fotvorter

Fra før var det kjent at hpv gir både kjønnsvorter og vorter på hender og føtter.
Zur Hausen undersøkte derfor vevsprøver av vorter, og fant hpv-partikler i vevsprøver fra fotvorter, men ikke i vevsprøver fra kjønnsvorter eller livmorhalskreft. Det var det første hintet om at det finnes flere typer hpv. Noen typer gir vorter på hender og føtter, andre gir kjønnsvorter og noen typer kan gi kreft. 
I årene framover isolerte han og kollegene ­flere hpv-typer.

Bildet viser Harald zur Hausen.
Harald zur Hausen i laboratoriet sitt i Heidelberg, Tyskland, i oktober 2008.

På sporet

I 1979 klarte zur Hausen å isolere og klone hpv-arvestoff, hpv 6, fra en kjønnsvorte. Spørsmålet nå var om det samme arvestoffet var i vevsprøver med livmorhalskreft. Skuffende nok var det ikke noe hpv 6 å finne i dem.
Men kort etter isolerte de en nær slektning av hpv 6: hpv 11. Og denne typen fant de igjen i en vevsprøve med livmorhalskreft. Også i andre vevs­prøver fant de spor av hpv, og det fikk dem til å spekulere på om disse hpv-sporene kunne ­være fra nære slektninger av hpv 11.

Gjennombrudd

I 1983 påviste zur Hausen og kollegene hpv 16, og denne hpv-typen fant de i igjen i rundt halvparten av vevsprøvene med livmorhalskreft. I 1984 påviste de hpv 18, som de fant igjen i rundt 20 prosent av vevsprøvene.
Det ble raskt klart at både hpv 16 og 18 spiller en viktig rolle i utviklingen av livmorhalskreft.
Senere er det påvist flere typer, blant dem 31, 33 og 45, som også kan gi kreft. Det anslås at det finnes mellom 100 og 200 hpv-typer totalt. De fleste er ufarlige, 15 har potensial til å lage kreft.

Vaksine

Zur Hausen tok tidlig kontakt med lege­middelselskaper i håp om å utvikle en vaksine.­ Det mislyktes, fordi man antok at det ikke var noe marked. 
Men dette synet endret seg, og i 2006 ble to vaksiner mot hpv godkjent i USA. Fra 2009 ble hpv-vaksinen tatt inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. I Norge valgte man Gardasil, som er såkalt firevalent. Den beskytter mot hpv 6 og 11, som gir kjønnsvorter, og hpv 16 og 18, som kan gi celleforandringer og kreft.
En ny hpv-vaksine, som er såkalt nivalent, er nå til godkjenning i USA. Den beskytter mot sju hpv-typer som kan gi kreft, i tillegg til de to typene­ som gir kjønnsvorter.

Bildet viser at hpv-vaksine gis.
I Norge tilbys vaksine til jenter i sjuende klasse.

Diskusjon

Men vaksinen møtte først motstand. En innvending var at den er lite utprøvd, en annen at det ennå ikke er bevist at den faktisk beskytter mot livmorhalskreft. Denne kreftformen utvikler seg over flere år, noen ganger tiår, og derfor er det ennå ingen studier som konkluderer med at vaksinen forhindrer kreft. Men det er påvist nedgang i celleforandringer som kan føre til kreft, og man anser det som sannsynlig at det om noen år vil bli påvist nedgang også i krefttilfeller. 
I både Australia og Danmark, som begge var tidlig ute med vaksinen, er det registrert stor nedgang i forekomst av kjønnsvorter og celleforandringer hos dem som har fått vaksine.

Sex

Vaksinen skal helst settes før jentene er seksuelt aktive og kommer i kontakt med viruset. Derfor gis den i sjuende klasse. Det var frykt for at vaksinen skulle gi en falsk trygghet og føre til mer ubeskyttet sex, men ingenting tyder på at det har skjedd.
I Norge er det til nå gitt 300 000 doser Gardasil, og bivirkningene regnes som beskjedne.

Gutter

Fordi vaksinen har vist seg trygg og effektiv, diskuteres det også om den skal gis til flere.­ Eksperter på hpv har argumentert for at den også bør gis gutter og at eldre jenter enn dem som går i sjuende bør få tilbudet.
For vaksinen har vist seg å være effektiv også hos dem som har hatt sex. Det er ikke sikkert de har blitt smittet ennå, eller de kan ha blitt smittet­ og kvittet seg med viruset, og derfor ha nytte av vaksinen. Eller de kan være smittet med hpv 16, men ikke 18, og derfor få delvis beskyttelse.

Etter operasjon

Det var et håp om at vaksinen ville hjelpe også dem som var smittet. Men det har vist seg at en pågående hpv-infeksjon ikke har effekt av vaksinen, og den kan derfor ikke brukes som behandling.
Det som derimot har vist seg, er at kvinner som opereres for alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, har lavere risiko for nye forandringer dersom de vaksineres etter operasjonen. Da unngår de ny hpv-smitte fra partner eller de unngår å smitte seg selv dersom de har hpv andre steder på kroppen.

Egen teori

Hvert år er det rundt 500 000 tilfeller av livmorhalskreft i verden. Kreften rammer hardest i fattige land, uten screeningprogrammer. Vaksine og screening til flere kan i teorien hindre nesten all denne kreften, som ofte­ rammer unge kvinner.
Da Harald zur Hausen fikk Nobelprisen ble han hedret for å ha gått mot etablerte sannheter og hatt tro på sin egen teori. En teori som har gitt ny kunnskap om hvordan kreft oppstår og mulighet til å forebygge den.

Bildet viser Harald zur Hausen som nettopp er tildelt Nobel-prisen i medisin for 2008.
Harald zur Hausen under Nobel-seremonien i Stockholm i 2008.

Les også: