Odin (1) er i isolat

Nyheter
Odin er i isolat på Ullevål sykehus, infeksjonsposten for barn
PUSTEHJELP: Odin har RS-virus. I isolatet får han pustehjelp og ekstra oksygen. Det får han med high flow-behandling, en enkel form for pustemaskin.

Odin er i isolat fordi han ikke skal smitte de andre barna.

Odin har RS. Et virus som vanligvis ikke er veldig aggressivt for barn som er over ett år. Men Odin, som er født for tidlig, har umodne lunger. Derfor må han ha pustehjelp og ekstra oksygen. Det får han med high flow-behandling, en enkel form for pustemaskin.

Han er isolert fordi han ikke skal smitte de andre barna som er innlagt her på infeksjonsposten for barn på Ullevål sykehus.

RS-viruset (respiratorisk syncytialvirus) er en påkjenning for øre, nese, svelg og lunger, og det produseres mye slim.

Se bildehistorien om Odin i isolatet

Odin er tvilling

Odin ble innlagt tirsdagen før palmehelgen. Han hadde feber, pustet tungt og kastet opp. Et par dagers opphold, tenkte foreldrene. Men Odins tilstand ble verre. Det ble tatt mange tester. «Vi skal vel hjem til helgen», tenkte de. Men nei. Nå er det mandag. De tror det blir isolat hele påsken.

– Legene har vært litt bekymra, men vi føler det går bra, sier pappa Joacim Bråthen.

Han har jobbet som sanitets- og ambulansepersonell i Forsvaret, og det gir trygghet både for ham og kona.

Odin er tvilling. Broren Ole har samme virus, men tåler det bedre enn Odin, så han kan gå i barnehagen.

– Det blir å trøste

– Hvordan er det å være i isolat?

– Han er jo koplet til oksygenslangen, så vi kommer ikke så langt uansett. Vi er jo stuck, sier Joacim.

Odin vil helst bevege seg og leke, men radiusen er bare en meter eller to.

– Han blir utålmodig og lei seg. Vi kan ikke forklare ham hvorfor det er sånn. Det blir å trøste. Gi ham det han trenger, sier faren.

– Vi har en Ipad her med film, men han blir fort lei. Men når musikken kommer, gynger han i takt med den.

Odin sover lite sammenhengende. Dessuten er det mye som skjer: Nesestell. Ulike prøver. Legevisitter.

Klikk og se hvordan Odin reagerer på musikken:

Har vondt av sønnen

I løpet av en drøy time blir det tatt slimprøve fra nesen, utført nesestell og tatt blodprøve.

Slimprøven må tas to ganger, for sykepleieren får ikke nok på første forsøk. Odin gråter når han får suget inn i nesen. Men gråten stilner fort når det er over.

– Det gikk greit denne gangen. Noen ganger er det verre. Når de tar blodprøve og bommer, da er det ikke så gøy. Men de pleier å bedøve på forhånd, sier Joacim.

– Han ligger jo nede og blir holdt. Som regel går det fint, andre ganger har jeg vondt av ham. Når de tar blodprøve og bommer, da er det ikke så gøy. Det tas prøver hver dag.

Tempen er for øyeblikket 38,2. På foten har han festet en probe som måler puls og oksygenmetning.

(Saken fortsetter under bildet.)

Odin er i isolat. Han har RS-virus. På foten har han en probe som måler oksygenmetning. Ullevål sykehus
MANGE UNDERSØKELSER: Mange prosedyrer foregår i sengen. Odin må ha probe på foten, slik at oksygenmetningen kan måles.

Odin har vært mye syk siden september, og han har vært mye på sykehus. Dette er første gangen han er innlagt uten broren.

– Den største forskjellen på å være isolert og ikke, er at her må vi ringe når vi trenger noe. Vi er avhengig av personalet. Her er dusj på rommet, men vi dusjer heller hjemme. Det blir for trangt her.

Når Odin får oksygenbehandling, får foreldrene pleiepenger fra nav når de er vekke fra jobben.

Odin gjør som Ole

I fire-tiden kommer mamma med Ole, som hun har hentet i barnehagen. Familien sitter rundt det bittelille bordet, og de små spiser most kjøttkake. Når Ole spiser, spiser Odin også. Når Ole drikker, drikker Odin.

I morgen kommer mormor hjem fra ferietur i Spania.

– Heldigvis, sier mamma Camilla Nymark.

– Jeg håper hun får vasket klærne våre.

Odin og Ole ble født på julaften i 2016, fem og en halv uke for tidlig. Det ble hastekeisersnitt på grunn av svangerskapsforgiftning. Odin veide 2,2 kilo, Ole var 1,8.

– Det er fint at det et Odin som fortsatt er i best hold. Så er det litt å gå på, sier mammaen.

Får ikke vært familie

– Hva er det verste for dere?

– At vi ikke får sove, og ikke vært sammen som familie. At vi ikke har et privatliv. Livet står på vent, sier Camilla.

– Blir det nok søvn?

– Vi er på nattevakt. Vi er nattevakten, apparatene er ikke koblet til vaktrommet. Vi må følge med på om Odin har det bra og si fra hvis noe skjer. Vi ser mange ukjente fjes.

Natten er mest krevende mellom klokken 23 og 3:

– Mellom 3 og 7 sover Odin ganske greit. Helgen er forferdelig, da kan vi ikke ha Ole i barnehagen.

– Maten er god

Det beste med å være i isolat? Maten. Den er overraskende god, mener Joacim.

– Bedre enn på Riksen. Det er til og med meny, så vi kan velge. Fint å slippe å lage mat selv, sier Camilla.

– Og Odin blir forhåpentlig frisk …?

– Vi blir jo ivaretatt, men vi må stadig si fra selv, sier Camilla.

– Helsepersonellet er avhengig av oss. Vi sier fra hvis han faller i metning, og vi rapporterer om tilstanden hans, sier hun.

Camilla forteller om da hun gjentatte ganger sa fra om at pusten hans var blitt annerledes.

– På grunn av det fikk vi rekvirert røntgen, og forverringen ble synlig.

Ble for mye ansvar

Odin sliter med pustingen, særlig om natten.

– Skjer det noe, er det bare jeg som er her.

– Er du bekymret for Odin?

– Egentlig ikke. Jeg er vant til at han jobber mye med å puste, og ser det an mot allmenntilstanden, sier Camilla.

Men én natt var hun bekymret:

– Jeg så på skjermen at han hadde veldig høy puls og falt mye i metning, selv om han fikk mye oksygen. Da følte jeg ansvaret ble litt for stort.

Metningsmåleren piper. Mor vet hvorfor. Den finner ikke pulsen lenger, for kontakten er borte. Hun flytter på proben på foten og alarmen stilner.

Tøffe tak

– Det er ikke alltid vi får sove. En sykepleier sa: «Man sover ikke på sykehus». Kanskje ment som en spøk, men ikke veldig morsomt når du ikke har sovet på to år, sier Camilla.

– Den der …

Hun peker på high-flowen.

– Den pep hver halvtime hele natten. Jeg måtte skru den av hver gang. Det var tortur.

– Vi har tiltro til legene. Siden vi har mest med sykepleierne å gjøre, merker vi at det er stor forskjell på dem. De har jo ulik alder og erfaring, sier Joacim.

– Noen spør om vi vil ha frokost og middag. Andre glemmer det, sier Camilla.

En natt hadde hun sovet ekstra dårlig. Om morgenen fikk hun ikke frokost. Sånt husker man når man er utslitt.

Nå er hun selv sykemeldt.

– Jeg er pottetett og har øyekatarr. Det har alle fire hatt.

Etter middagen gir Joacim øyendråper først til Odin. Så til mamma. Da følger Odin nøye med.

– Riksen har stellebord på gangen. Her er det stellebord på rommet, men vi rekker ikke bort på grunn av slangen. Så da bruker vi heller sengen, sier hun.

Vonde assosiasjoner

Blodprøver blir også tatt i sengen. Og nesestellet er praktisk å gjøre i sengen, de har ikke noe bedre sted. Derfor har han ikke lyst til å sove der.

Foreldrene syns det er leit at en ettåring får vonde assosiasjoner til sengen og gråter når han legges ned.

Løsningen er å legge ham i barnevognen.

– Vi har lært at det er smart å ha barnevogn på sykehus. Da kan han også få det mørkt. Det er tidlig for meg å sitte i et mørkt rom fra klokken sju. Men rundt klokka 21 er natta for meg, sier Camilla.

Pappa går, mamma blir

Odin plukker, som en ettåring gjør. På ledninger, på posen med væske. Han vil helst bæres.

En sykepleier kommer med inhalasjonsmedisin.

– Som regel gir vi det med maske, for det er best. Men stritter han imot, gjør vi det ikke, sier hun til foreldrene.

Mor er ikke i tvil: Det blir uten maske. Han får saltvannsoppløsningen inn i high-flowen i stedet.

Odin blir koplet fra oksygenslangen, og tvillingene får leke sammen på golvet. Odin er matt, Ole er kvikk. Så er det vaktskifte. Pappa tar Ole med seg på armen. Mamma blir. Fester slangen på Odin, tar ham på fanget og ringer til mormor.

Første påskedag blir Odin skrevet ut, etter nesten to uker. Diagnosen ble til slutt: RS med bronkiolitt og påvist adenovirus.

Siden da har ikke Odin vært på sykehus.

Råd fra Odins pappa til sykepleiere:

  • Ha gode rutiner på din arbeidsplass: Det varierer veldig hvor godt de er innarbeidet på ulike avdelinger og sykehus, og blant sykepleiere.
  • Bli kjent med pasient og pårørende: De kan bidra med mer enn de tror. Her  kan tid spares for alle parter, og frustrasjon kan unngås. Vi har litt for ofte blitt behandlet som om det er første gang vi møter en sykepleier, selv om det er en uke inn i sykehusoppholdet.
  • Kartlegg pasientenes individuelle behov, så tidlig som mulig: Ved å tilpasse seg den enkelte pasient, kan oppholdet bli så enkelt som mulig når alt annet er annerledes. Og det blir lettere å planlegge.

LES OGSÅ om barnesykepleieren som jobber i isolat: – Vi kan ikke forklare de minste barna hvorfor de er isolert


Les flere artikler fra temautgaven om isolasjon »


 


 

Les også: