Fra straffbar handling til kvinners valg

Abortens historie i Norge har mange lik i lasten – bokstavelig talt.
En sur vinterdag på 1950-tallet blir 14 år gamle Wenche plukket
opp av politiet mens hun trasker langs landeveien. Hun har rømt
hjemmefra, og vil ikke tilbake til hjemmet og moren.
Wenche forteller politiet hva som har skjedd: For et par
måneder siden oppdaget moren at Wenche var gravid. Hun ble sjokkert
og rasende, og tvang datteren til abort, en abort moren selv
utførte. Wenche lå til sengs i to dager uten tilsyn av lege. Hun
hadde heller ikke legetilsyn siden, men hevder at hun nesten
alltid har vondt i magen, og det mener hun skyldes aborten.
Da fosteret ble fjernet, skrek det to ganger, sier Wenche.
Moren kastet fosteret i ovnen og brente det.
Denne historien ble fortalt av professor Kjersti Ericsson på
konferansen «Abortloven 20 år» i juni 1998, som ble arrangert av
Likestillingssenteret.
Pioner
Uønskete graviditeter har ført med seg mye ulykke. Katti Anker
Møller er en av pionerene som kjempet for at abort ikke lenger
skulle være straffbart. Hun startet også mødrehygienekontorer. Det
første i Oslo i 1924. Kontoret mottok brev fra mer enn 8500 kvinner
og menn som ba om hjelp i forbindelse med uønskete graviditeter.
Anker Møllers datter, lege Tove Mohr, tok opp tråden etter sin
mor. I 1930 talte hun i Den norske lægeforening om kvinners rett
til suverent å bestemme i abortspørsmålet. Hennes datter igjen,
Tove Pihl, også lege, sa i 1969 på Stortinget: «Intet barn i Norge
skal komme uønsket til verden.»

Abortkampens start
I 1913 startet abortkampen for alvor i Norge, men kvinnene måtte
vente helt til 1960 på at Stortinget vedtok en ny abortlov. Dette
året blir abort tillatt dersom en nemnd av leger har godkjent
inngrepet.
Lege Ragnhild Halvorsen var på denne tiden nyfeminist og satt i
abortnemnd fra 1972 til 1975 i Oslo. I et intervju i anledning
20-årsjubileet for abortloven, forteller hun til
kampdager.no:
– Jeg satt i nemnd på Ullevål sykehus. Det var stort sett
greit. Vi godkjente alle søknader. Den vanskelige nemnda i Oslo var
på Aker.
Halvorsen innrømmer at hun ble sjokkert over hvordan legene
behandlet kvinner som søkte om abort – det gjaldt å oppføre seg
pent.
– Hele systemet var svært personavhengig. Kvinnene som ønsket
abort måtte få en lege til å søke for seg, og de måtte vurderes på
sykehus. Om det var lett eller vanskelig å få innvilget abort, var
avhengig av hvem du møtte på i systemet, forteller Halvorsen i
intervjuet.
Alene med nemnden
I abortnemndene møtte kvinnene alene, uten forsvarer eller annen
støtte. Det ble ikke nedtegnet referat fra møtene, og dermed var
det heller ingen mulighet til å offentliggjøre hva som foregikk.
Alt kvinnene fikk var en dom: innvilget eller avslått.
Legene som satt i nemndene hadde ulike oppfatninger om abort og
hvilke kriterier som burde ligge til grunn for innvilgning av
søknad. Derfor var systemet vilkårlig. Abortnemndene ved Aker
sykehus i Oslo skilte seg ut ved lang saksbehandling og ventetid.
Hver fjerde kvinne måtte vente i over to uker. For hver dag ble
avslaget mer sannsynlig.
Aborttallene øker
Fra 1965 til 1974 steg antallet legale aborter fra 3 000 til 15
000. Deretter flatet det ut. Tallet på innvilgete søknader nærmet
seg 100 prosent i årene før loven om selvbestemt abort ble vedtatt,
og tallet på de illegale abortene sank betraktelig.
På 1950- og 1960-tallet regner man at det ble foretatt mellom
7000 og 10 000 illegale aborter i året.

Abortmotstand
Arbeiderpartiet programfestet rett til selvbestemt abort i 1969
etter et benkeforslag. Venstresiden i norsk politikk var ikke
samkjørte i synet på selvbestemt abort.
De borgerlige partiene, bortsett fra Kristelig Folkeparti,
valgte etter hvert å fristille sine representanter i abortsaken.
Etter 1970-tallet er det bare KrF som har kjempet for en
innstramming av loven.
Folkeaksjonen mot fri abort samlet inn over 600 000
underskrifter mot innføring av ny abortlov i 1974. Per Lønning gikk
av som biskop i Borg i protest mot Stortingets endring av
abortloven i 1975. Etter at loven om selvbestemt abort ble innført
i 1978, er det særlig «abortprestene» Børre Knudsen og Ludvig
Nessa som har vært markante som lovmotstandere.
Abort i verden
På verdensbasis ender rundt hvert femte svangerskap med
fremprovosert abort.
Ifølge WHO ble det utført 43,8 millioner aborter i 2008.
Halvparten av dem er definert som utrygge aborter. Av utrygge
aborter skjer nesten alle i utviklingsland og i i-land hvor
selvbestemt abort er vanskelig tilgjengelig.
Sjekk tidslinjen under. Hold musepekeren over tidslinjen og klikk deg gjennom abortens histories milepæler.
Kilder: Kjersti Ericsson, Folkehelseinstituttet, kampdager.no, Kvinnemuseet på Kongsvinger, Wikipedia, WHO
0 Kommentarer