Isolat: – Blir døren låst, mister du kraften i kroppen

Maja Thune
TIDLIGERE PASIENT: – Å stenge pasienten inne på rommet er bare kortvarig brannslukking, sier Maja Thune, som nå selv har vakter som miljøterapeut og underviser i terapeutisk yoga.

Også kort tid i isolat kan oppleves dramatisk. Det vet Maja Thune (40), som flere ganger var innlagt i psykiatrien som ungdom.

– Det er forskjell på å være isolert bak låst dør, eller om den bare er lukket, sier hun.

Thune ble skjermet og beltelagt mange ganger, men isolert bak låst dør var hun bare én gang.

Skjerming skilles i loven fra isolat ved at det ikke er en låst dør mellom pasienten og personalet. Tvang skal bare brukes for å hindre pasienten i å skade seg selv eller andre eller inventar.

Et av tvangsmidlene er «kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede».

Les: – De kaller det skjerming, men noen pasienter kommer ikke ut på mange uker

Som et dyr som spiller død

– Holdes døra stengt, men er ulåst, er det fortsatt håp. Selv om du er 17 år og det er tre sterke menn som holder døra. Men er den låst, kan du bare gi opp med en gang. Du vet at du har ikke kjangs.

– Hvordan kjennes det i kroppen?

– Som en skjelving, når du fortsatt har et håp. Men blir døren låst, mister du kraften i kroppen. Blir nummen. Som et dyr som spiller død. Ingen er sammen med deg. Ingen retrettmulighet. Som i et fengsel. Du vet ikke når du får slippe ut.

Dette aktiverer gamle traumer:

– Å føle seg isolert fra fellesskapet kan være en av flere årsaker til psykiske plager. Angstklørne som krafser på en såret sjel, gjør at man lukker seg i egen kropp, forklarer hun.

– Noen ganger isolerer man seg med tanker om å ta sitt eget liv, for ingen tåler å være i følelsene sammen med deg. Å bli så redd medfører sterke kroppslige alarmreaksjoner. Amygdalaen i hjernen kan ta helt av.

Amygdala er en struktur i hjernens tinninglapp, og den spiller en viktig rolle for emosjonelle reaksjoner – som frykt.

– Kroppen går i fluktmodus. Man prøver å rømme fra de vonde følelsene.

Les mer om hvordan Maja Thune har opplevd tvang i psykiatrien: Uten polstring

– Kortvarig brannslokking

Miljøpersonell som ikke har kunnskap nok om slik retraumatisering, kan utføre handlinger som medfører enda større skade, mener Thune.

Hun har nå selv vakter som miljøterapeut og underviser i terapeutisk yoga.

– Å isolere redde mennesker, som i utgangspunktet er så isolert fra seg selv, forsterker deres tro på at de ikke er verdige et fellesskap med andre: «Ingen tåler meg, ikke engang de som jobber på sykehus og får betalt for det.»

Personalet må vite hvordan de kan skape trygghet og stabilitet, understreker Thune:

– Å stenge pasienten inne på rommet er bare kortvarig brannslukking.

Les også: Senket bruken av tvang med 80 prosent

Les også: