PVK: Trenger pasienten virkelig å ha det?

Perifere venekatetre (PVK) brukes til å gi medisin og væske rett i blodet og er svært vanlig i bruk på norske sykehus.

– Det virker som det er en type utstyr som pasienten bare må ha, sier Lise Husby Høvik, anestesisykepleier på St. Olavs hospital i Trondheim.

– Men det bør bare legges inn når det er indikasjon for det. Der tror jeg vi har en vei å gå.

– Mangler dokumentasjon

Alt utstyr som ligger inne i pasienten, kan gi grobunn for oppvekst av bakterier og infeksjon. Det gjelder også PVK.

– Vi vet ikke så mye om omfanget i Norge, påpeker Høvik.

– Men en studie fra Midt-Norge viste at 7,5 prosent av sepsis med gule stafylokokker skyldtes bruk av intravenøst utstyr.

Tallet omfatter ikke bare PVK, men også SVK, som er sentralt venekateter. 

– Men 25,2 prosent av sepsisene i denne studien hadde ukjent årsak, og jeg tror nok en del av disse kan skyldes PVK, sier Høvik.

– Men det er vanskelig å påvise når bruk og komplikasjoner ved denne typen kateter ikke er dokumentert.

Det hun skulle ønske, var dokumentasjon av typen «fjernet PVK, fordi det ikke var i bruk» eller «fjernet PVK på grunn av rødhet og smerter i høyre hånd».

– Ved en infeksjon med ukjent fokus kan man da gå tilbake i journal og se at pasienten hadde et PVK, og ta det med i vurderingen av hvor infeksjonen kommer fra, sier hun.

– Er det ikke dokumentert, er det ikke sikkert noen får vite at pasienten hadde PVK. Dermed blir det heller ikke med i vurderingen.

Ikke banke etter å ha vasket

Når det er indikasjon for PVK, må det legges inn med aseptisk teknikk. Huden må vaskes med sterile kompresser og klorheksidin 5 mg/ml.

– Jeg ser at mange, etter at de har vasket, banker på huden for å få frem årene, sier hun.

– Det må de slutte med. I stedet må de banke først, og vaske etterpå. Hvis ikke kan bakterier fra hudfloraen til sykepleieren følge med inn i blodbanen.

Hun minner om at PVK som er lagt inn i akuttsituasjoner, bør byttes.

– Vi vet ikke under hva slags forhold de er lagt, sier hun.

– Og vi kan ikke vite om huden er vasket først. Så snart pasienten er stabil, bør derfor PVK fjernes og legges på nytt.

Aseptisk teknikk må også brukes ved til- og frakopling av for eksempel infusjon. 

– Må man kople fra infusjon for å fortsette den senere, må det settes på beskyttelsestopp. I det hele tatt må hele infusjonssettet behandles med forsiktighet, så man ikke kontaminerer det som skal inn i pasienten.

Skal tilses hver vakt

Lise Husby Høvik holder på med en doktorgrad, der en liten del av arbeidet dreier seg om kvalitet på PVK i forhold til flebitt, dokumentasjon og tilstand på bandasjer. Tidligere har hun vært med på en internasjonal studie som viste overraskende dårlige resultater for PVK i Norge. 

Studien ble publisert i 2020, men tallene er fra 2014. De viste blant annet følgende:

• 3 av 10 tilsette katetre hadde kliniske problemer som pasientrapportert smerte, rødhet, hevelse, lekkasje eller blod i infusjonssettet.
• 3 av 10 hadde tilsølte eller løse bandasjer.
• 7 av 10 hadde ingen dokumentasjon på at de var tilsett siste døgn.

– Men PVK skal tilses en gang hver vakt, poengterer hun. Det gjelder også PVK som ikke er i bruk.

Når man observerer et PVK, er dette viktig å se etter rundt innstikksstedet:

• rødhet
• hevelse
• hardt vev

Er bandasjer tilsølte, skal de byttes.

Og er PVK ikke i bruk, skal det vurderes fjernet.

– Et perifert venekateter bryter hudbarrieren og kan forårsake alvorlig infeksjon, sier Lise Husby Høvik.

– Det ønsker jeg mer bevissthet rundt.

Les også: Svk, pkv og arteriekateter: Har laget nasjonal veileder