fbpx Smittevernoverlege mener MRSA-veilederen må fornyes Hopp til hovedinnhold

Smittevernoverlege mener MRSA-veilederen må fornyes

Silje Bakke Jørgensen
MÅ VURDERE: Når vi skal vurdere sannsynligheten for at en MRSA-smittet helsearbeider fører smitten videre, har vi lite annet enn kjente risikofaktorer å gå etter, sier Ahus-smittevernoverlege Silje Bakke Jørgensen. Foto: Privat

Det er for mye opp til tilfeldighetene om helsepersonell som er bærere av MRSA, får fortsette å jobbe i sykehus eller ikke.

Det mener Silje Bakken Jørgensen, spesialist i medisinsk mikrobiologi og forsker og smittevernoverlege ved Smittevernseksjonen på Akershus universitetssykehus.

Studie: Smitte hos to promille

Ved Ahus har de samlet data etter MRSA-smittesporing systematisk i 15 år. På bakgrunn av det mener Silje Bakke Jørgensen at det er liten grunn til å nekte helsearbeidere å jobbe på sykehus selv om de er MRSA-positive.

Dataene er foreløpig ikke publiserte, men tallene tyder på at det er svært lite MRSA-smitte mellom ansatte eller mellom ansatte og pasienter, sier hun.

I en undersøkelse publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2018 så Silje Bakken Jørgensen med flere på MRSA-forekomsten blant helsepersonell ved smitteoppsporing på sykehus. Fjorten sykehus var med i undersøkelsen. 

«Denne studien viser at MRSA-smitteoppsporing blant helsearbeidere i norske sykehus er unødvendig omfattende. MRSA-smitte oppdages hos kun to promille av de testede ansatte. Vi mener at en revisjon av de nasjonale MRSA-retningslinjene er påkrevet. For å unngå et ensidig søkelys på MRSA bør en slik revisjon harmoniseres med tiltak mot andre resistente mikrober.»

Artikkelforfatterne skriver også at funnene deres ikke uten videre kan overføres til sykehjem «der vi også i Norge har hatt flere store utbrudd med mange smittede både blant ansatte og pasienter».

Uten munnbind

– Dersom den enkelte ikke har kjente risikofaktorer, som for eksempel hudlidelser eller luftveisproblematikk, mener jeg de bør kunne jobbe. De må da følge basale smittevernregler spesielt nøye, vi må være forsikret om at disse er forstått og at de kan følges i praksis. Under disse forutsetningene kan en MRSA-smittet helsearbeider jobbe på sykehusavdeling, og det er ikke nødvendig at de jobber med munnbind for å hindre at de selv smitter andre ansatte eller pasienter med MRSA, sier hun.

Slik det er nå, er det for mye opp til tilfeldighetene om helsepersonell som er bærer av MRSA får fortsette å jobbe i sykehus eller ikke:

– Det blir i stor grad en skjønnsvurdering, og den kan noen ganger slå urettferdig ut. Når vi skal vurdere sannsynligheten for at en MRSA-smittet helsearbeider fører smitten videre, har vi lite annet enn kjente risikofaktorer å gå etter, men noen ledere opplever det likevel ikke som trygt eller forsvarlig å ha en ansatt med kjent MRSA ansatt på avdelingen så lenge ordlyden i dagens forskrift er såpass streng.

– Forskriften bør endres når det gjelder arbeid ved sykehus. Risikoen for utbrudd synes å være større i sykehjem, men det er lite kunnskap om hvorvidt smitte hos ansatte spiller en viktig rolle i utbruddene. Det er liten grunn til å tro det. Men om det skal være forskjell for sykehus og sykehjem kan diskuteres.

Må spore og sanere

– Og vi må fortsatt smittespore og sanere. På det området er det viktig at vi fortsetter innsatsen med uforminsket styrke, mener hun.

Hun sier at det dessverre kan det tenkes at mindre strenge regler for helsearbeiderne gjør at man blir mindre nøye med testing, isolering og smittesporing, fordi det ikke står like mye på spill for helsearbeiderne selv.

– Slike effekter må vi prøve å motvirke hvis det kommer en forskriftsendring, understreker hun.

Faggruppeleder: Ganske strengt 

Arnold Måsøval-Jensen er leder i NSFs faggruppe for smittevern. Han kjenner til at Folkehelseinstituttet jobber med en kunnskapsgjennomgang på dette temaet, og ser frem til hva som kommer ut av den.

– Dagens regelverk for helsepersonell som jobber i sykehus og sykehjem og blir smittet med MRSA, er ganske strengt. I Sverige og Danmark er det ikke samme yrkesrestriksjoner ved MRSA-smitte hos helsepersonell som arbeider i sykehus eller sykehjem.

Måsøval-Jensen har hatt kontakt med flere sykepleiere som har blitt omfattet av midlertidig yrkesforbud etter positiv MRSA-test.

– Det er en del oppfølging etter oppdagelsen av og i etterkant av en slik smitte, sier han.

«Høy prioritet» i handlingsplan

I Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet §7 og §8 er det en åpning for å oppheve forbudet mot å utføre arbeid i helsevesenet.

– En individuell risikovurdering for helsearbeidere som ikke blir MRSA-negative bør gjøres oftere. Dette har for eksempel Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Vest laget en egen veiledning på, i påvente av det kommer en revisjon av nasjonale MRSA-retningslinjene, viser Arnold Måsøval-Jensen til.

Faggruppelederen tror revisjonen av MRSA-retningslinjene vil komme i form av en ny felles veileder for resistente mikrober.

En slik veileder er listet opp under «høy prioritert» i Handlingsplan for et bedre smittevern, som går fra 2019 til 2023.

Denne er blitt forsinket på grunn av koronapandemien, opplyser Folkehelseinstituttet til Sykepleien.

Sykepleien kontaktet i slutten av april Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med følgende spørsmål om hvordan det ligger an med dette arbeidet fra deres side:

I handlingsplan for et bedre smittevern står det at HOD er ansvarlig for å vurdere forskriften om forhåndsundersøkelse av arbeidstagere, og ta en gjennomgang av behovet for arbeidsrestriksjoner ved påsvisning av MRSA.
Ut fra det HOD har ansvar for her: Vil det komme endringer på dette området og omtrent når?

Fra HODs informasjonsavdeling får Sykepleien dette svaret på epost:

Vi har ikke noe mer konkret informasjon nå. Dette spørsmålet må vi komme tilbake til.

Sykepleien har spurt om Helsedirektoratet jobber med å endre forskriften som regulerer MRSA-smitte hos helsepersonell, om det vil komme nye retningslinjer for MRSA, og i tilfelle når.

Slik svarer direktoratet på epost:

«Det ligger inne i handlingsplanen for et bedre smittevern, der vi hadde en ambisiøs fremdriftsplan – vi skulle i løpet av 2020/2021 gå gjennom en hel rekke veiledere, deriblant MRSA-veilederen.
På grunn av korona er tidsplanen i handlingsplanen foreløpig utsatt med et år.» 

Også andre bakterier

I den samme handlingsplanen står det også at smittevern både begrenser spredningen av resistente mikrober og forebygger infeksjoner. Dermed reduseres behovet for antibiotikabehandling.

– Vi har strenge tiltak mot MRSA, men vi bør også ha fokus på andre antibiotikaresistente bakterier. Handlingsplanen fremhever spesielt vankomycinresistente enterokokker (VRE) og karbapenaseproduserende bakterier (KPB), påpeker Måsøval-Jensen.

Les også:
Smittevernoverlege om MRSA-smittede: – Jeg har sett disse skjebnene i mange år Forrige artikkel Sykepleieren ble smittet med MRSA: – Vil bekjempe stigmaet Neste artikkel