fbpx VRE: Sykehusenes vriene kokker Hopp til hovedinnhold

VRE: Sykehusenes vriene kokker

Bildet viser vankomycinresistente enterokokker (VRE)
VANCOMYCINRESISTENTE ENTEROKOKKER: De tok luven av et viktig funn. Foto: Science Photo Library / NTB

De er tarmbakterier som forsvarer seg til siste skanse.

Enterokokker lever normalt i tarmsystemet, i fredelig samkvem med andre typer bakterier. Men de kan forårsake infeksjon, oftest i urinveier eller sår.

Det som har fått dem til å klatre høyt på listene over versting-bakterier, er evnen til å utvikle resistens mot antibiotika. 

Blant de mange enterokokkartene er det særlig Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium som fremkaller sykdom. Og begge har lært seg å motstå det som regnes som siste-skanse-antibiotika: vancomycin.

Nummer 05865

Oppdagelsen av dette snart mer enn 70 år gamle antibiotikumet startet med en klump jord som ble sendt fra en misjonær på Borneo til en kjemiker i legemiddelselskapet Eli-Lilly.

Selv om året var 1952, og penicillin bare hadde vært i bruk i et drøyt tiår, var resistens allerede et klinisk problem. Fordi stafylokokker hadde utviklet motstand mot penicillin, opprettet Eli-Lilly et program for å finne nye antibiotika. Her kom jordklumpen inn i bildet.

Den viste seg å inneholde en forbindelse som først bare ble merket «05865».

Men i laboratorieforsøk greide ikke stafylokokker å motstå denne forbindelsen fra Borneos jungel, og derfor ble den godkjent i ekspressfart og fikk navnet vancomycin. Navnet spiller på det engelske «vanquish», som betyr beseire. 

Enterokokkene viste motstand

Men seiersrusen varte ikke lenge. Vancomycin forsvant fra rampelyset da meticillin og andre penicilliner kom til, og ble foretrukne valg i behandling av stafylokokkinfeksjoner. Studier som antydet toksiske virkninger av vancomycin, bidro ikke til populariteten, og frem til 1980-tallet forble vancomycin i kulissene som et andrevalg.

Men så, i takt med økende meticilllinresistens og nye studier som avkreftet toksisiteten, fikk det sitt gjennombrudd. 

Men stjerneglansen bleknet etter hvert.

Først ut til å utvikle resistens var enterokokker. I 1986 ble det påvist vancomysinresistens hos både Enterococcus faecalis og faecium.

Det ble en kraftig vekker.

Etter hvert ble det også påvist vancomycinresistens hos stafylokokker. 

Et problem på sykehus

Vancomycinresistente enterokker er i dag et problem over hele verden. De opptrer nesten bare på sykehus, siden vancomycin vanligvis gis intravenøst. Ergo er det her bakteriene blir angrepet av dette antibiotikumet, og her de lærer å motstå det.

Både ansatte og pasienter kan bli kolonisert i tarm uten at de får symptomer. Smitte skjer via kontakt med forurenset hud eller overflater.

Vancomycinresistente enterokokker var lenge sjelden i Norge, og det første kjente utbruddet var i 2010. Etter den tid har det vært flere utbrudd uten innbyrdes sammenheng. Årsaken til at antallet utbrudd øker, er ukjent.

Kilder: Folkehelseinstituttet, National Center for Biotechnology Information, Drug Resistance Updates, Clinical Infectious Diseases

Bakteriene gjør alt de kan for å overleve Forrige artikkel ESBL: Enzymer som motstår nesten alt Neste artikkel