VRE: Sykehusenes vriene kokker
De er tarmbakterier som forsvarer seg til siste skanse.
Enterokokker lever normalt i tarmsystemet, i fredelig samkvem med andre typer bakterier. Men de kan forårsake infeksjon, oftest i urinveier eller sår.
Det som har fått dem til å klatre høyt på listene over versting-bakterier, er evnen til å utvikle resistens mot antibiotika.
Blant de mange enterokokkartene er det særlig Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium som fremkaller sykdom. Og begge har lært seg å motstå det som regnes som siste-skanse-antibiotika: vancomycin.
Nummer 05865
Oppdagelsen av dette snart mer enn 70 år gamle antibiotikumet startet med en klump jord som ble sendt fra en misjonær på Borneo til en kjemiker i legemiddelselskapet Eli-Lilly.
Selv om året var 1952, og penicillin bare hadde vært i bruk i et drøyt tiår, var resistens allerede et klinisk problem. Fordi stafylokokker hadde utviklet motstand mot penicillin, opprettet Eli-Lilly et program for å finne nye antibiotika. Her kom jordklumpen inn i bildet.
Den viste seg å inneholde en forbindelse som først bare ble merket «05865».
Men i laboratorieforsøk greide ikke stafylokokker å motstå denne forbindelsen fra Borneos jungel, og derfor ble den godkjent i ekspressfart og fikk navnet vancomycin. Navnet spiller på det engelske «vanquish», som betyr beseire.
Enterokokkene viste motstand
Men seiersrusen varte ikke lenge. Vancomycin forsvant fra rampelyset da meticillin og andre penicilliner kom til, og ble foretrukne valg i behandling av stafylokokkinfeksjoner. Studier som antydet toksiske virkninger av vancomycin, bidro ikke til populariteten, og frem til 1980-tallet forble vancomycin i kulissene som et andrevalg.
Men så, i takt med økende meticilllinresistens og nye studier som avkreftet toksisiteten, fikk det sitt gjennombrudd.
Men stjerneglansen bleknet etter hvert.
Først ut til å utvikle resistens var enterokokker. I 1986 ble det påvist vancomysinresistens hos både Enterococcus faecalis og faecium.
Det ble en kraftig vekker.
Etter hvert ble det også påvist vancomycinresistens hos stafylokokker.
Et problem på sykehus
Vancomycinresistente enterokker er i dag et problem over hele verden. De opptrer nesten bare på sykehus, siden vancomycin vanligvis gis intravenøst. Ergo er det her bakteriene blir angrepet av dette antibiotikumet, og her de lærer å motstå det.
Både ansatte og pasienter kan bli kolonisert i tarm uten at de får symptomer. Smitte skjer via kontakt med forurenset hud eller overflater.
Vancomycinresistente enterokokker var lenge sjelden i Norge, og det første kjente utbruddet var i 2010. Etter den tid har det vært flere utbrudd uten innbyrdes sammenheng. Årsaken til at antallet utbrudd øker, er ukjent.
Kilder: Folkehelseinstituttet, National Center for Biotechnology Information, Drug Resistance Updates, Clinical Infectious Diseases
Relatert
MRSA: Var lenge et mysterium
Bakterien ble resistent lenge før den ble utsatt for meticillin.
ESBL: Enzymer som motstår nesten alt
ESBL er ikke en bakterie, men en resistensmekanisme.
Bakteriene gjør alt de kan for å overleve
De utskiller enzymer, overfører gener og bygger om rustningen sin.
Tilbake til Semmelweis: Vask hendene!
Fagfolk trodde at med antibiotika og vaksiner var infeksjonssykdommene under
Sluttet i jobben etter MRSA-smitten: – Jeg følte meg skitten
Hun vasket håret med sprit, gnikket huden så den ble sår og fikk svart s
– På tide å ta en diskusjon om MRSA-rådene
Er det riktig at man ikke bør jobbe med pasienter hvis man er MRSA-smittet?
MRSA: – Smitterisikoen blir aldri null, og vi skal ikke legge lista der
– Vi må tørre å gjøre smittevernfaglige risikovurderinger basert på det vi nå
Smittevernoverlege om MRSA-smittede: – Jeg har sett disse skjebnene i mange år
– Erfaringene tilsier at helsepersonell som er MRSA-smittet, fint kan jobbe p
Smittevernoverlege mener MRSA-veilederen må fornyes
Det er for mye opp til tilfeldighetene om helsepersonell som er bærere av MRS
Sykepleieren ble smittet med MRSA: – Vil bekjempe stigmaet
Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt at sykepleiere kan bli sm
Sanering etter MRSA: Vaske, gurgle, teste, vaske, gurgle, teste
... og så det samme en gang til. Og en gang til.
MRSA-smittet sykepleier? Dette bør du vite
MRSA står på listen over yrkesskadesykdommer.
Antibiotikaresistens: – Det pågår en usynlig kamp
– Sykepleieren har en sentral rolle i kampen mot antibiotikaresistens.
Svk, pvk og arteriekateter: Har laget nasjonal veileder
– Det er viktig å hindre at intravaskulære katetre blir inngangsport for infe
PVK: Trenger pasienten virkelig å ha det?
– Et perifert venekateter bryter hudbarrieren og kan forårsake alvorlig infek
Inneliggende kateter er vanligste årsak til HAI i urinveiene
– Det viktigste infeksjonsforebyggende tiltaket er å ikke legge det inn når d
Alle beboerne har MRSA: – Vi har smittevernet med oss hele tiden
Ved MRSA-posten på Ammerudlunden sykehjem er ingenting overlatt til tilfeldig
Slik fikk vi flere til å bruke beskyttelsesutstyr riktig på isolat
Et kurs som varte i tre timer, samt klistremerker, lommekort o
Smittevern krever trening
Smittevern er ikke bare en prosedyre du kan lese.
Antibiotika eller ikke: – Sykepleiere spiller en viktig rolle
Men sykepleiere opplever at de ikke kan nok om resistens og riktig bruk av an
Sykepleiere er viktige bidragsytere i antibiotikastyringen
Sykepleiernes funksjon i antibiotikastyringen er ikke så kjent elle
– Bør være like naturlig å spørre om antibiotika som å spørre om smertestillende
Å sette en tentativ sluttdato og skrive den opp på pasienttavlen.
– Knus mytene om antibiotika
– Det finnes mange myter om antibiotika.
– For mange har cave penicillin i journalen
Å være oppført med penicillinallergi gjør at andre typer antibiotika må bruke
Kan sykepleiere på legevakt påvirke om pasienter får antibiotika?
«Hvorfor i all verden har denne pasienten fått time», tok Bent Håkan Lin
– Vi må slutte fred med bakteriene
– Overforbruk av antibiotika skaper ikke bare resistente bakterier.
Tilbake til Semmelweis: Vask hendene!
Fagfolk trodde at med antibiotika og vaksiner var infeksjonssykdommene under
Bakteriene gjør alt de kan for å overleve
De utskiller enzymer, overfører gener og bygger om rustningen sin.
ESBL: Enzymer som motstår nesten alt
ESBL er ikke en bakterie, men en resistensmekanisme.
MRSA: Var lenge et mysterium
Bakterien ble resistent lenge før den ble utsatt for meticillin.
Sluttet i jobben etter MRSA-smitten: – Jeg følte meg skitten
Hun vasket håret med sprit, gnikket huden så den ble sår og fikk svart s
– På tide å ta en diskusjon om MRSA-rådene
Er det riktig at man ikke bør jobbe med pasienter hvis man er MRSA-smittet?
MRSA: – Smitterisikoen blir aldri null, og vi skal ikke legge lista der
– Vi må tørre å gjøre smittevernfaglige risikovurderinger basert på det vi nå
Smittevernoverlege om MRSA-smittede: – Jeg har sett disse skjebnene i mange år
– Erfaringene tilsier at helsepersonell som er MRSA-smittet, fint kan jobbe p
Smittevernoverlege mener MRSA-veilederen må fornyes
Det er for mye opp til tilfeldighetene om helsepersonell som er bærere av MRS
Sykepleieren ble smittet med MRSA: – Vil bekjempe stigmaet
Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt at sykepleiere kan bli sm
Sanering etter MRSA: Vaske, gurgle, teste, vaske, gurgle, teste
... og så det samme en gang til. Og en gang til.
MRSA-smittet sykepleier? Dette bør du vite
MRSA står på listen over yrkesskadesykdommer.
Antibiotikaresistens: – Det pågår en usynlig kamp
– Sykepleieren har en sentral rolle i kampen mot antibiotikaresistens.
Svk, pvk og arteriekateter: Har laget nasjonal veileder
– Det er viktig å hindre at intravaskulære katetre blir inngangsport for infe
PVK: Trenger pasienten virkelig å ha det?
– Et perifert venekateter bryter hudbarrieren og kan forårsake alvorlig infek
Inneliggende kateter er vanligste årsak til HAI i urinveiene
– Det viktigste infeksjonsforebyggende tiltaket er å ikke legge det inn når d
Alle beboerne har MRSA: – Vi har smittevernet med oss hele tiden
Ved MRSA-posten på Ammerudlunden sykehjem er ingenting overlatt til tilfeldig
Slik fikk vi flere til å bruke beskyttelsesutstyr riktig på isolat
Et kurs som varte i tre timer, samt klistremerker, lommekort o
Smittevern krever trening
Smittevern er ikke bare en prosedyre du kan lese.
Antibiotika eller ikke: – Sykepleiere spiller en viktig rolle
Men sykepleiere opplever at de ikke kan nok om resistens og riktig bruk av an
Sykepleiere er viktige bidragsytere i antibiotikastyringen
Sykepleiernes funksjon i antibiotikastyringen er ikke så kjent elle
– Bør være like naturlig å spørre om antibiotika som å spørre om smertestillende
Å sette en tentativ sluttdato og skrive den opp på pasienttavlen.
– Knus mytene om antibiotika
– Det finnes mange myter om antibiotika.
– For mange har cave penicillin i journalen
Å være oppført med penicillinallergi gjør at andre typer antibiotika må bruke
Kan sykepleiere på legevakt påvirke om pasienter får antibiotika?
«Hvorfor i all verden har denne pasienten fått time», tok Bent Håkan Lin
– Vi må slutte fred med bakteriene
– Overforbruk av antibiotika skaper ikke bare resistente bakterier.
Mest lest
0 Kommentarer