fbpx Smittevernoverlege om MRSA-smittede: – Jeg har sett disse skjebnene i mange år Hopp til hovedinnhold

Smittevernoverlege om MRSA-smittede: – Jeg har sett disse skjebnene i mange år

TILTAK OG GEVINST: Man skal som samfunn selvfølgelig ta multiresistens på alvor, men vi må veie byrden av tiltak for en enkelt helsearbeider opp mot gevinst, sier smittevernoverlege Torni Myrbakk. Foto: Universitetssykehuset Nord-Norge

– Erfaringene tilsier at helsepersonell som er MRSA-smittet, fint kan jobbe på sykehus, også pasientnært, sier Torni Myrbakk ved UNN.

– Jeg mener dagens regler for helsepersonell som blir smittet med MRSA, er for strenge. Det er behov for å ta en gjennomgang av hele prosessen rundt hvordan vi forholder oss til helsepersonell og MRSA-smitte, sier Torni Myrbakk ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Vanskelige saker

Gjennom sine snart tolv år som smittevernoverlege ved UNN har Torni Myrbakk hatt ansvar for å følge smittevernveilederen for MRSA, som sier at helsepersonell som er smittet med MRSA, ikke skal ha pasientkontakt i helseinstitusjoner.

– Etter mange år med flere omfattende smittesporinger etter MRSA ser jeg at vi svært sjelden finner smitte mellom ansatt og ansatt eller mellom ansatt og pasient. Arbeidsrestriksjoner kan imidlertid få store og dramatiske konsekvenser for den det gjelder.

Det er hun, sammen med de enkelte avdelingslederne, som blir sittende med de vanskelige sakene der de multiresistente bakteriene ikke forsvinner, selv etter at en helsearbeider har gjennomført flere saneringsforsøk.

Spesielt halsbæreskapene kan være standhaftige.

Basale smittevernrutiner

Hun påpeker at basale smittevernrutiner er det aller viktigste. Og helsepersonell som vet at de er bærere av MRSA, er ofte blant de aller beste til å følge smittevernrutinene, er hennes erfaring.

– Mange kan føle på en skyld eller skam fordi de har blitt smittet, og vil absolutt ikke føre bakterien videre, sier hun.

Stigmatiserende

– Noen kommer seg ikke tilbake i sin opprinnelige jobb, fordi bakterien ikke lar seg sanere. Den smittede føler ofte at det er stigmatiserende å være smittet, og kolleger kan bli redde for å være i nærheten av den smittede helsearbeideren, fordi konsekvensen av å bli smittet kan bli så stor i den enkeltes arbeidssituasjon, forteller hun.

En masteroppgave i medisin, levert ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø i 2013, så på dette: Hvordan oppleves det å være helsearbeider og teste positivt på MRSA?

Et av funnene i den kvalitative undersøkelsen var at helsearbeiderne var preget av blant annet frustrasjon, redsel, fortvilelse og dårlig selvfølelse. Det kom frem at frykt for å bli utsatt for stigma var fremtredende hos flere, og begrepet skam var hyppig benyttet.

Griper inn i livene til den enkelte

– Det er vanskelig som smittevernoverlege å stå i situasjoner der jeg ikke tror det er samsvar mellom tiltaket og det vi oppnår, når tiltaket griper så inn i det personlige livet til den ansatte. Man skal som samfunn selvfølgelig ta multiresistens på alvor, men vi må veie byrden av tiltak for en enkelt helsearbeideren opp mot gevinsten, sier hun.

Jeg har sett disse skjebnene i mange år. Og ja, jeg kan bli personlig berørt av den fortvilelsen helsearbeidere som blir MRSA-positive, forteller om. Det er mange problemstillinger som oppstår. De kan ha prøvd å gjøre alt riktig under saneringen, men for noen av dem hjelper det ikke. Spesielt vanskelig kan det bli for studenter som er uten stillingsvern. Hvem tar sjansen på å ha en MRSA-smittet student i praksis? De må kanskje avbryte studiet, og karrieren de har siktet mot, glipper.
 
– Det er få tilfeller hvert år, men det får store konsekvenser for hver enkelt, sier hun.

– Kan fint jobbe med pasienter

Det er en åpning for at helsepersonell unntaksvis kan få jobbe selv om de er smittet. 
 
Åpningen i regelverket bruker Myrbakk så ofte det lar seg gjøre. 
 
– Erfaringene tilsier at helsepersonell som er smittet, fint kan jobbe på sykehus, også pasientnært. Sykehusene har gode smittevernrutiner i bunn som skal sikre at MRSA ikke smitter mellom ansatte og pasienter. I stedet for generelle arbeidsrestriksjoner burde man heller gjøre en risikovurdering av de enkelte avdelingene. Kanskje bør det kun være arbeidsrestriksjoner ved de mest utsatte avdelingene, som for eksempel nyfødtintensivavdelinger, sier hun.

Les også: Petter Elstrøm:– På tide å ta en diskusjon om MRSA-rådene

Les også:
MRSA: – Smitterisikoen blir aldri null, og vi skal ikke legge lista der Forrige artikkel Smittevernoverlege mener MRSA-veilederen må fornyes Neste artikkel