fbpx MRSA-smittet sykepleier? Dette bør du vite Hopp til hovedinnhold

MRSA-smittet sykepleier? Dette bør du vite

Bildet viser en dommerklubbe i mørkt treverk og gull.
Aydin Buyuktas/Mostphotos Illustrasjonsfoto: Aydin Buyuktas/Mostphotos

MRSA står på listen over yrkesskadesykdommer. Men hvordan bevise at smitten skjedde på jobb?

Sykepleien har spurt Norsk Sykepleierforbund om hvilke rettigheter en MRSA-smittet sykepleier kan ha.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen svarer i en e-post slik på spørsmålene:

– Hva er det viktigste å gjøre om man har blitt smittet?

– MRSA-smitte på jobb kan godkjennes som yrkesskade. Dersom du har utgifter eller taper inntekt på grunn av MRSA-smitte, må sykdommen meldes til Nav og arbeidsgivers forsikringsselskap for yrkesskade.

– Hva har man rett til som MRSA-smittet?

– Dersom MRSA godkjennes som yrkessykdom, skal du stilles i samme økonomiske situasjon som om smitten ikke hadde skjedd. Du har krav på å få dekket egenandeler av det offentlige etter folketrygdloven § 5-25. Kvittering for utgiftene skal sendes Helfo.

– Uansett regnes MRSA som en allmennfarlig smittsom sykdom, og Nav skal yte full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll. Pasienter med MRSA skal derfor ikke betale egenandel. Utgifter som likevel ikke dekkes av det offentlige, kan det sendes krav om til forsikringsselskapet. Det er da bare rimelige og nødvendige utgifter som er dekningsmessig.

– Hvordan kan man vite sikkert at man har blitt smittet på jobben?

– Det er egne bevisregler for yrkessykdom som tar høyde for at det kan være vanskelig å bevise konkret smittesituasjon. Det er ikke noe krav om at vedkommende må kunne påvise en konkret smittekilde hvis man først jobber i et særskilt smitteutsatte miljø, som nesten alle sykepleiere gjør. Dersom Nav mener at det er mer sannsynlig at helsepersonellet har blitt smittet i tidsrom uten yrkesskadedekning, er det Nav som har bevisbyrden for dette. 

I de sakene NSF kjenner til, har det likevel vært klart at smitten hadde oppstått på jobb. MRSA kan være av ulike spatyper eller stammer. Slik spatyping kan bidra til å avklare om to smittetilfeller ikke er relatert, dersom man har vært eksponert for smitte både i jobbsammenheng og privat.

– Om man ikke blir sanert, hva har man rett til da?

– Man skal uansett få sitt økonomiske tap dekket. Men den som er smittet og ikke blir sanert etter mange forsøk, har også en tapsbegrensningsplikt. Det vil si at det kan være aktuelt med avtale om midlertidig omplassering og i siste omgang eventuell varig omstilling til annet arbeid.

– Kan man bli oppsagt?

– NSF er ikke kjent med saker der sykepleiere har blitt sagt opp fordi sanering har vært mislykket.

– Får dere mange saker om MRSA?

– Vi mottar noen saker hvert år, men ikke veldig mange. 

– Har dere hatt mange saker der sykepleieren ikke blir kvitt MRSA? Hvordan har de løst seg?

– Vi er kjent med én sykepleier som valgte å pensjonere seg etter en langvarig situasjon med MRSA-smitte som var vanskelig å sanere.

Les også: Sluttet i jobben etter MRSA-smitten: – Jeg følte meg skitten

Vaske, gurgle, teste, vaske, gurgle, teste Forrige artikkel Antibiotikaresistens: – Det pågår en usynlig kamp Neste artikkel