– Bør være like naturlig å spørre om antibiotika som å spørre om smertestillende

På Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) skal all igangsatt antibiotikabehandling revurderes etter 72 timer. Det innebærer å se på indikasjon, respons på behandling, vitale parametre, allmenntilstand og prøvesvar, og se dette opp mot retningslinjene for antibiotika. 

Hensikten er å redusere antibiotikabruken og bruke mest mulig smalspektrede typer. Ved en revurdering kan man kanskje seponere, skifte til en smalere type eller gå over fra intravenøst til tabletter.

Ville det skulle være nyttig

– Jeg vet veldig godt hva dette er i teorien, sier Ranveig Langseth, fagutviklingssykepleier på infeksjonsmedisinsk sengepost og medlem i sykehusets antibiotikateam.

– Spørsmålet var hvordan vi skulle få dette omsatt til praksis.

En av sykepleierne, Annie Sjursen, var opptatt av hvordan dette kunne bli noe som var nyttig, og ikke bare et mål. Da kom ideen om en tentativ sluttdato for intravenøs antibiotikabehandling. 

For det de så når de gikk gjennom journaler, var at når legen hadde satt en tentativ sluttdato, hadde han eller hun også gått gjennom kriteriene for revurdering.

Nå bestemte de at denne datoen ikke bare skulle føres i journalen, men også skrives opp på pasienttavlen inne på vaktrommet.

Å bruke denne tavlen er vanlig i forbedringsarbeid og har vært brukt med hell i flere prosjekter på infeksjonsposten. Nå kom den også til nytte i arbeidet mot antibiotikaresistens.

70 prosent får dato

To kolonner ble satt opp: en for «ab iv start» og en for «ab iv slutt». Magneter brukes som hjelp til å huske hva som ikke er gjort. Hvit magnet indikerer at det ennå ikke har gått 72 timer, og at det derfor ikke haster med sluttdato. Rød magnet indikerer at det har gått 72 timer, uten at sluttdato er satt.

I løpet av kort tid fikk flere pasienter tentativ sluttdato. Målet var at det skulle settes en slik dato for 70 prosent av alle postens pasienter. Det ble nådd i løpet av høsten 2020.

Ranveig Langseth mener tavlebruken gjør det lettere for sykepleierne å ta opp antibiotika med legene.

– På previsitt kan sykepleierne vise til tavlen og be dem sette en tentativ sluttdato, dersom det ikke er gjort, sier hun.

Selv om det er legen som forordner, mener hun sykepleierne skal stille spørsmål. Hun trekker paralleller til smertestillende.

– Om en pasient står på morfin, men ikke lenger har smerter, spør vi om morfin fremdeles skal gis, påpeker hun.

– Jeg mener det bør være like naturlig å spørre legene om antibiotika som å spørre om smertestillende.

Ikke alltid mulig

Langseth sier tavlegrepet er møtt med entusiasme, både hos sykepleiere og leger. Men hun opplever at noen leger sier «Vi har diskutert det» når de får spørsmål om tentativ sluttdato.

– Da sier vi: Ja, men det har ikke kommet ned i journal eller på tavla. Det må dokumenteres. Når det ikke er gjort, overføres ikke kunnskapen til andre.

Sykepleierne, derimot, kan bli litt for opptatt av å få en dato.

– Men det er ikke alltid mulig å sette en sluttdato, påpeker hun.

– For eksempel hvis det er en komplisert pasient med ukjent infeksjonsfokus. Da er det helt greit at det ikke er ført inn dato for «ab iv slutt», og at det får en rød magnet. Man må bare huske å følge det opp.

Men hun har også erfart at en sluttdato ikke bare kommer til nytte i antibiotikastyringen.

– Sykepleierne sier en slik dato bidrar til at de kan planlegge utreise. Tidligere har de ikke alltid vært like forberedt på når pasienten kan skrives ut, sier hun.

– Er ikke mas

Til andre som vil dra nytte av deres erfaringer, sier Langseth dette:

– Gjør det enkelt, lag et system som alle følger, og sørg for at alle ser nytten.

Hun er også opptatt av rollefordeling.

– Vi må anerkjenne at vi har ulike roller. Det er ikke farlig å si at «dette er deres oppgaver, dette er vår oppgave». At sykepleier spør om tentativ sluttdato for intravenøs antibiotika, er ikke mas. Det er en oppgave som hører til rollen. Akkurat som det å sette en slik dato hører til legerollen.