fbpx MRSA: Var lenge et mysterium Hopp til hovedinnhold

MRSA: Var lenge et mysterium

Bildet viser  MRSA (meticillin­resistente gule stafylokokker).
METICILLINRESISTENT STAPHYLOCOCCUS AUREUS: Nesten 60 år etter at den først ble påvist, gjorde forskere oppdagelser som kan forklare dens opphav. Foto: Science Photo Library / NTB

Bakterien ble resistent lenge før den ble utsatt for meticillin.

Allerede sommeren 1945 ble det i England oppdaget stafylokokkinfeksjoner som ikke lot seg behandle. Stafylokokkene greide å aktivere enzymet penicillinase, som hindret penicillin i å virke.

Løsningen, trodde man, kom i 1959. Da kom en helt ny type antibiotika som skulle være resistent mot penicillinase. Det ble kalt meticillin.

Men stafylokokkene ble likevel raskt motstandsdyktige. Hvordan var et lite mysterium.

De første penicillinene var nok

Høsten 1960 ble meticillinresistent gul stafylokokk, MRSA, beskrevet for første gang. Bakterien ble funnet i tre prøver fra et sykehus like utenfor London. Men på dette tidspunktet var ikke meticillin tatt i bruk. Hvordan kunne bakteriene likevel være resistente?

Svaret kom i 2017, da skotske forskere tok i bruk gensekvensering og undersøkte bakterieprøvene fra 1960. De fant ut at meticillinresistensen sannsynligvis oppsto lenge før de gule stafylokokkene ble eksponert for meticillin. Nærmere datert til 1947, bare to år etter at penicillin ble tatt i sivilt bruk.

Dette betyr at bakterier ikke trenger å ha vært utsatt for bredspektret antibiotika for å utvikle motstand. Å bli utsatt for de første penicillinene var nok til at gule stafylokokker utviklet et forsvar, ikke bare mot det de ble utsatt for, men også mot fremtidig fare.

Overfører gen

Meticillin er ikke lenger i klinisk bruk.

Men MRSA (meticillinresistent Staphylococcus aureus) er høyst tilstedeværende, både inne på verdens sykehus og ute i samfunnet. Problemet er at den ikke bare er resistent mot meticillin, som var det første betalaktamet, men mot alle antibiotika av denne typen. Den bærer med seg et gen som gjør den motstandsdyktig mot betalaktamene, og dette genet klarer den å overføre til andre bakterier.

Ettersom det er brukt mer og mer bredspektret antibiotika, har MRSA vunnet terreng og fortrengt bakterier som ikke var resistente mot betalaktamer.

Endemisk i flere land

Etter at MRSA først ble beskrevet vitenskapelig i 1961, var det i mange år ganske stille rundt den.

Men utover i 1960-årene var det utbrudd i flere europeiske land. I 1970-årene nådde den Nord-Amerika. Utover 1990-årene fikk bakterien større oppmerksomhet, noe som førte til tiltak for å hindre smitteoverføring og å begrense bruk av antibiotika.

MRSA er endemisk i flere land. Norge er et av landene med minst MRSA, men merker smittepresset.

Kilder: Erik Martiniussen: Krigen mot bakteriene, Bioingeniøren, The Lancet

ESBL: Enzymer som motstår nesten alt Forrige artikkel Sluttet i jobben etter MRSA-smitten: – Jeg følte meg skitten Neste artikkel