fbpx Laget verktøy for å overvåke perifere venekatetre Hopp til hovedinnhold

Laget verktøy for å overvåke perifere venekatetre

Bildet viser Lise Tuset Gustad og Lise Husby Høvik.

– Jeg var så sjokkert at jeg ikke klarte å la være å gjøre noe, sier Lise Tuset Gustad.

I 2014 var hun med på å samle data til en internasjonal studie om perifere venekatetre (pvk), kalt One Million Global Catheters Study.

Hun gjorde det nærmest som en tjeneste til forskningsmiljøet i Australia, som hun hadde fått mye hjelp av tidligere.

– Jeg tenkte at perifere venekatetre er noe vi har kontroll på i Norge, sier hun på telefon fra Levanger.

– Men jeg ble så overrasket.

136 katetre

Studien baserer seg på data om perifere venekatetre samlet inn i løpet av én dag. I Norge deltok Sykehuset Levanger og St. Olavs hospital i Trondheim med data fra 136 pvk, på i alt 121 pasienter innlagt på medisinsk eller kirurgisk sengepost.

I Levanger ble data samlet inn av Lise Tuset Gustad i november 2014, mens dataene fra St. Olav er samlet inn i februar 2015 av Lise Husby Høvik.

Dataene viste:

  • 3 av 10 hadde ulike kliniske problemer, som pasientrapportert smerte, rødhet, hevelse, lekkasje eller blod i infusjonssettet
  • 3 av 10 hadde tilsølte eller løse bandasjer
  • 7 av 10 hadde ingen dokumentasjon på om de var tilsett siste døgn
  • Nesten 4 av 10 var ikke i bruk

Dette mener de er alvorlig, siden pvk kan være inngangsport for infeksjoner i blodbanen, som i verste fall kan føre til sepsis.

Laget skjema

Dataene er ikke publisert før nå. 

Les mer her: Bruk av perifere venekatetre ved to norske sykehus

Det skyldes at det ikke var lov å publisere delresultater før resultatet av den internasjonale studien var klar. 

Men allerede i 2014, etter å ha samlet data fra Sykehuset i Levanger, skjønte Lise Tuset Gustad og daværende fagutviklingssykepleier Benedikte Røtvold at de måtte handle.

Løsningen ble å lage et verktøy for å overvåke praksis med perifere venekatetre. På engelsk heter det Peripheral Intravenous Catheter mini questionnaire eller PIVC miniQ.

– Det er et skjema for å overvåke kvaliteten, forklarer hun.

– Og det er enkelt å bruke.

Bildet viser Lise Tuset Gustad og Benedikte Røtvold.

Kan få opp til 16 avvik

Ved hjelp av skjemaet kan man overvåke pvk-standarden på systemnivå og for eksempel gjøre en prevalensundersøkelse annenhver måned.

– Man bruker ett skjema for hvert kateter og krysser av på til sammen 16 punkter, forklarer Lise Tuset Gustad.

– Hele 16?

– Ja, og det tar bare noen minutter.

Punktene som skal vurderes, er blant annet: Smerte/ømhet, rødhet, hevelse, tilsølt bandasje, indikasjon og om det bare er fiksert med tape. 

Hvert punkt gir 0 eller 1 poeng. Et pvk med 0 poeng er perfekt i forhold til prosedyre. Et pvk med 6 poeng har 6 avvik i forhold til prosedyre.

– Jeg har sett på pvk med 9 avvik, forteller hun.

– Da er de veldig stygge.

Validerte skjemaet

Men kan dette skjemaet brukes andre steder enn i Levanger? Eller, sagt på en annen måte: Hvor valid er det?

Det har Lise Husby Høvik tatt fatt i. Det var hun som samlet data om pvk fra St. Olavs hospital. Som del av sin doktorgrad validerte hun også skjemaet. 

Dette arbeidet er publisert og kan leses her: Monitoring quality of care for peripheral intravenous catheters; feasibility and reliability of the peripheral intravenous catheters mini questionnaire (PIVC-miniQ)

Konklusjonen er at verktøyet enkelt kan brukes for å forbedre kvaliteten på perifere venekatetre, men at det er nødvendig å teste det i andre land.

På St. Olav er det tatt i bruk i forbedringsprogrammet HAI-fritt sykehus, der det å forebygge blodstrømsinfeksjoner er ett innsatsområde.

– Trenger standardisert prosedyre

Lise Husby Høvik forteller om stor internasjonal interesse, fra blant annet Brasil, Tyrkia og Vietnam.

– Og norske medisinstudenter i Nepal har gjentatt det jeg har gjort, med blant andre nepalske sykepleiere.

Der er prosedyren for pvk litt annerledes enn i Midt-Norge. For eksempel er det ikke prosedyre å føre innleggelsesdato for pvk i kurven, men på bandasjen.

Ifølge Lise Tuset Gustad viser dette behovet for å få en standardisert prosedyre for pvk.

– Har dere fått henvendelser fra andre sykehus i Norge?

– Nei. Men vi har skjemaet på norsk, sier Lise Tuset Gustad.

– Det er bare å ta kontakt, så sender vi det. Jeg anbefaler å ta en prevalensundersøkelse for å se hvordan det står til.

Fakta
Perifert venekateter
Bildet viser innleggelse av perifert venekateter.

Kalles også perifer venekanyle eller venflon, som er et produktnavn.

Et hult rør av plast eller metall stikkes gjennom huden og inn i en overflatisk vene. Gjennom dette røret kan det gis medikamenter eller væske rett i blodbanen.

Kilde: Store medisinske leksikon

Fakta
PIVC miniQ

Et verktøy for å overvåke praksis for perifere venekatetre. Utarbeidet av Lise Tuset Gustad og Benedikte Røtvold, og validert av Lise Husby Høvik.

Med på laget er også fag- og forskningssykepleier Kari Hanne Gjeilo, anestesilege og leder for Geminisenter for sepsisforskning Erik Solligård, infeksjonsmedisiner og forsker Jan Kristian Damås, statistiker Stian Lydersen og pvk-forsker Claire M. Rickard fra Alliance for Vascular Access Teaching and Research (AVATAR).

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse