fbpx ESBL: Enzymer som motstår nesten alt Hopp til hovedinnhold

ESBL: Enzymer som motstår nesten alt

Bildet viser ESBL (extended-spectrum ­beta-lactamase).
ECTENDED-SPECTRUM BETA-LACTAMASE: Kan motstå nesten alle typer antibiotika. Foto: Science Photo Library / NTB

ESBL er ikke en bakterie, men en resistensmekanisme.

Kefalosporiner var det store håpet på 1980-tallet. Etter at MRSA hadde satt betalaktamer ut av spill, kunne slike infeksjoner behandles med nye generasjoner kefalosporiner.

Så kom ESBL.

Karba er skrekken

ESBL, eller extended spectrum betalactamase, er ikke en bakterie, men en mekanisme. Den ble først observert i Hellas i 1960 og identifisert i USA på 1980-tallet. 

Mekanismen gjør bakterier i stand til å utskille enzymer som bryter ned antibiotika. Først var det betalaktamer som fikk unngjelde. Så også senere generasjoner med kefalosporiner.

Med ESBL er frykten for et samfunn uten antibiotika blitt til virkelighet. ESBLkarba, en av tre grupper av denne mekanismen, finnes det nesten ingen behandling for. Selv ikke karbapenemer, bredspektret antibiotika som brukes ved alvorlige infeksjoner der mer smalspektrede typer ikke virker, kan brukes.

Tarmbakterienes forsvar

Særlig tarmbakterier har tatt i bruk denne beskyttelsesmekanismen. Det første identifiserte tilfellet med ESBL var i Tyskland i 1985 hos en pasient med Klebsiella pneumoniae. Utover 1980- og 1990-tallet ble ESBL funnet hos Klebsiella, og så i økende grad hos Escherichia coli og andre typer tarmbakterier.

Også Acinetobacter og Pseudomonas har ervervet ESBL-mekanismen. Dette er bakterier som normalt lever i jord og vann, men som kan kolonisere og forårsake infeksjon hos mennesker.

I USA var det i 2017 nesten 200 000 tilfeller med ESBL-produserende bakterier hos pasienter innlagt på sykehus, og nesten 10 000 estimerte dødsfall.

Lite i Norge nå

Det første tilfellet av ESBL i Norge ble identifisert i 1997, og det første utbruddet på sykehus rapportert i 2004.

Forekomsten i Norge er lav, men ESBL er et stort problem for helsetjenesten i verden.

Kilder: Ørjan OlsvikErik Martiniussen: Krigen mot bakterieneCenters for Disease Control and Prevention, Folkehelseinstituttet

VRE: Sykehusenes vriene kokker Forrige artikkel MRSA: Var lenge et mysterium Neste artikkel