– Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier
Lønner det seg å ta videreutdanning? Anestesisykepleier Thomas Pettersen er i tvil.
Målt i faglige utfordringer, svarer Thomas Pettersen klart «ja» på at videreutdanning lønner seg. Men i kroner og øre?
– Da er svaret nei.
Studielån til han er 59
I 2018 var grunnlønnen hans som anestesisykepleier 525 000 kroner. Det er 35 000 mer enn han ville hatt i grunnlønn som sykepleier.
– Etter skatt og avdrag på studielånet sitter jeg igjen med noen hundrelapper mer som anestesisykepleier enn jeg ville gjort som vanlig sykepleier, sier Pettersen.
Studielånet skal han betale på frem til 2030, da vil han være 59 år. Først da vil han ha penger som monner mellom hendene som anestesisykepleier, sammenliknet med å være vanlig sykepleier.
Da har han ikke tatt med tapt arbeidsinntekt det halvannet året han gikk videreutdanningen, tapt ansiennitet og tapte pensjonspoeng. Regner han med det, vil han være over 60 før han går i pluss, økonomisk, av å ha videreutdannet seg.
– Jeg har et stort ansvar
Pettersen har vært anestesisykepleier i ti år, sykepleier i fem, fengselsbetjent i fire og barnehageassistent i tre år. I 2019, innberegnet resultatet av årets lønnsoppgjør og at han får uttelling for 16 års ansiennitet, vil grunnlønnen være på rundt 540 000 kroner. 40 000 mer enn han ville fått som sykepleier. Han mener det er minst 100 000 kroner for lite.
– Jeg sier det med tanke på ansvaret jeg har, sier han.
For å jobbe som anestesisykepleier kreves videreutdanning i anestesisykepleie. Det er et eget fagområde med spesifikke oppgaver andre sykepleiere ikke har kompetanse til å gjøre, som for eksempel å intubere pasienter.
Thomas Pettersen jobber på Sykehuset Telemark. Han gir anestesi under planlagte operasjoner, ved øyeblikkelig hjelp, blir tilkalt til akuttmottaket og kan bli sendt ut på traumer.
Han beskriver hvordan han kan stå med et lite barn, uten tilgang på lege, og alene ha ansvar for at barnet puster.
– Jeg ser foreldre i øynene og sier: Jeg skal passe på barnet ditt, sier han.
Noen kommer heldigere ut
Therese Jenssen Finjarn, leder for Anestesisykepleiernes landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund (ALNSF), bekrefter det Thomas Pettersen forteller.
Hun viser vei inn på operasjonsstue 1 på Bærum sykehus. Den står klar i tilfelle akutt keisersnitt. Da teller hvert sekund. Kompetansen hun har, er med på å redde liv. Som anestesisykepleier gir hun pasienten omsorg og behandling før, under og etter anestesi. Det innebærer blant annet å smertelindre og ivareta vitale funksjoner som respirasjon og sirkulasjon. Marginene kan være små.
Hun peker på at det har vært ulike ordninger for økonomisk støtte til dem som studerer anestesisykepleie. Da utdanningen var sykehusintern, ble det gitt full grunnlønn mot bindingstid. Etter at utdanningen ble overført til høyskolene, var det en periode med utdanningsstipend mot bindingstid, mens det nå er utdanningsstillinger med 80 prosent grunnlønn mot bindingstid. De som ikke får utdanningsstilling, kan ta utdanningen som vanlige studenter, altså uten økonomisk støtte fra arbeidsgiver.
De som fikk full grunnlønn da utdanningen var sykehusintern, kommer langt bedre ut enn for eksempel henne, som fikk utdanningsstipend på 40 prosent grunnlønn.
Therese Jenssen Finjarn har regnet på hvor lang tid det vil ta å tjene inn det man taper på å ta master i anestesisykepleie uten støtte fra arbeidsgiver. Altså som vanlig student. Med lønn som spesialsykepleier etter endt utdanning vil det ta 25 år. Med lønn som spesialsykepleier og med mastertillegg vil det ta 16 år. Med utdanningsstilling vil det ta 5 år med lønn som spesialsykepleier, og med mastertillegg i tillegg vil det ta 3 år.
Vil ha opp grunnlønnen
Aina Hauge, leder i Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere, er opptatt av at grunnlønnen må opp.
Hun sier det er vanskelig å sammenlikne lønn blant spesialsykepleiere, fordi det er så mange lokale løsninger.
– Særlig med tanke på at operasjonssykepleie, i likhet med anestesisykepleie, heves til mastergradsutdanning, bør grunnlønnen bli høyere, sier hun.
At grunnlønnen som spesialsykepleier ikke er så mye høyere enn grunnlønn som sykepleier, mener hun alltid har vært et tema.
– Det er en holdning om at forskjell i kompetanse bør gi forskjell i lønn, sier hun.
Mer misnøye siste år
Som faggruppeleder konsentrerer Therese Jenssen Finjarn seg om fag, men hun opplever murring over at det er så liten lønnsforskjell mellom spesialsykepleiere og vanlige sykepleiere. Spesielt etter de to siste lønnsoppgjørene, der vanlige sykepleiere er blitt hevet.
– Det siste året har det vært betydelig mer misnøye med lønnen, sier hun.
Å få opp lønnen til dem med bachelor er viktig og riktig, mener hun.
– Men nå må vi løfte spesialsykepleierne. Det oppleves som at vi ikke får betalt for kompetansen og ansvaret vi har.
Ba om tips på vaktrommet
Thomas Pettersen har fått kjeft av kona for å være litt vel opphengt i lønn. Han fikk litt ekstra fyr en dag han sto med en kaffekopp i hånden på jobb, og en kollega spøkefullt kommenterte «skal du ha tips nå, eller?».
– Det ble en greie, sier han.
For å lage moro skrev han «tips» med sprittusj på koppen og puttet den i brystlommen. Bilde ble tatt og lagt ut på Instagram.
– Vi satt og så på det bildet og snakket mye om det. På vaktrommet var det enighet om at lønnen vår ikke er der den burde være, sier han.
Han understreker at han unner sykepleiere generelt det løftet og alle kronene de kan få.
– Men jeg synes likevel min kompetanse bør belønnes i penger, sier han.
Derfor klarer han ikke å slutte å tenke på lønnen, selv om han visste hva han gikk til.
– Jeg tenkte jo på at jeg ville tjene mer enn vanlige sykepleiere da jeg ble anestesisykepleier, men motivasjonen var faglig. Anestesi er min greie.
– Tillegg kan ikke regnes inn i lønnen
525 000 var grunnlønnen hans i 2018. I tillegg fikk han rundt 60 000 for å jobbe kveld og natt. Dette er et annet aspekt ved lønnen han reagerer på.
– For meg er synet på lønn todelt: Jeg mener vi ligger for lavt i grunnlønn, og jeg mener vi får skammelig lave tillegg. For rundt 5000 ekstra i måneden jobber jeg kveld og natt. Jeg jobber når andre har fri, og det er en belastning for familien min.
Therese Jenssen Finjarn er blitt møtt med at hun jo får tillegg, når hun har argumentert for høyere grunnlønn.
– Men tilleggene er betaling for at vi jobber ubekvemt. Det vi må se på, er grunnlønnen, hva en anestesisykepleier tjener med en vanlig dagjobb, påpeker hun.
– Trenger et løft
Det anslås at det er rundt 2000 anestesisykepleiere i Norge. Thomas Pettersen har satt spørsmålstegn ved om de er tjent med å være med i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Therese Jenssen Finjarn sier NSF ga økonomisk støtte til å utrede det spørsmålet. Det ble gjort i 2010.
– Konklusjonen var at vi har god støtte i NSF, og at vi tjener på å stå sammen, sier hun.
– Å skulle danne en egen forening er beinhard jobbing. Bare det å vedlikeholde et medlemsregister og sende ut fakturaer er en kjempejobb. Vi ville stått helt alene når vi skulle forhandle lønn, uten å være del av et stort forbund med alle dets ressurser. Jeg mener at vi har nytte av å være i NSF, og forbundet er også tydelige på at spesialkompetanse skal belønnes.
Hun peker på at det historisk også har vært liten forskjell i lønnen til sykepleiere og spesialsykepleiere.
– Nå er det kanskje på tide å løfte oss, sier hun.
Håper på mastertillegg
Therese Jenssen Finjarn bygger nå ut videreutdanningen til master. Hun får noe fri av arbeidsgiver til eksamen, men bruker hovedsakelig fritid. Hun håper og tror det vil gi uttelling på lønnsslippen. Men hun vet ikke.
Norsk Sykepleierforbund hadde forventet å føre forhandlinger om en sentral masterkode i lønnsoppgjøret for 2019. Det fikk de ikke gjennomslag for hos Spekter, noe Sykepleierforbundet reagerte kraftig på. Nå er det opp til hvert enkelt foretak om de vil gi mastertillegg eller ikke.
0 Kommentarer