Minst 1 av 4 eldre får vanedannende angst- og sovemedisiner

Det er absolutt grunn til å være forsiktig med bruken av benzodiazepiner hos eldre, mener professor Geir Selbæk.

– Benzodiazepiner har en rekke bivirkninger som er særlig ugunstige for eldre, som økt falltendens, søvnighet og økt risiko for kognitiv svikt og trolig også demens, påpeker han.

Selbæk er forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, professor ved avdeling for sykepleievitenskap og forskningskonsulent ved Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet.

– De siste årene er det blitt publisert studier som viser at det er en økt risiko for demens ved bruk av benzodiazepiner. Man vet ennå ikke hva årsaken til dette er, sier han.

28 prosent, altså vel 1 av 4 personer som er 70 år og eldre, fikk i 2016 utlevert benzodiazepiner eller z-hypnotika (benzodiazepinliknende medikamenter) på resept, ifølge tall fra Reseptregisteret. For ti år siden var andelen høyere, på 33 prosent. (Se tabell nederst i saken.)

Tallene fra registeret sier ikke noe om hva som skjer med medisinene etter at resepten er hentet ut og om medisinene faktisk blir brukt. De inkluderer heller ikke personer på sykehjem eller sykehus.

– Alvorlige bivirkninger

Selbæk kjenner til disse tallene.

– Det er svak dokumentasjon for at disse medikamentene er effektive i behandling av angst, uro eller søvnløshet hos eldre, mens bivirkningen er alvorlige. Hvis man ser på tall fra Reseptregisteret, viser det seg at antall brukere øker med alderen, sier han.

Han viser til at det i 2016 var 66 brukere av benzodiazepinderivater per tusen innbyggere i aldersgruppen 55 til 59 år. Dette er beroligende medisiner som for eksempel Xanor, Sobril, Valium og Vival. 

Deretter er det en jevn stigning frem til aldersgruppen 85 til 89 år, hvor det er 143 brukere per tusen innbyggere. Fra 90 år og over går det så litt ned i bruken, med 132 per tusen.  

– Dette er særlig urovekkende fordi sårbarheten for bivirkninger øker hos eldre, sier Selbæk.

– Jeg vet ikke hvorfor eldre bruker mer av disse medikamentene, men noen tidligere undersøkelser har vist at eldre i mindre grad får psykologisk eller psykoterapeutisk behandling enn yngre. I tillegg er det en del som tyder på at urotilstander hos personer med demens behandles med benzodiazepiner eller benzodiazepinliknende medikamenter, sier han.

Helsedirektoratet: – Lave doser

I Helsedirektoratets retningslinjer for bruk av vanedannende legemidler understrekes det at god effekt av z-hypnotika ikke kan forventes utover de første 2–3 ukene av behandlingen.

Hvis eldre skal behandles med benzodiazepiner eller z-hypnotika, bør det velges et legemiddel med kort virketid, og i lavere doser, anbefaler Helsedirektoratet.

I retningslinjene vises det til at samtidig bruk av flere psykofarmaka og langvarig daglig bruk av z-hypnotika er uheldig hos eldre. Et eget punkt viser til at American geriatric society fraråder rekvirering utover 90 dager av z-hypnotika til eldre. Rekvirerende lege bør også være oppmerksom på om det er en kombinasjon av legemidler og alkohol hos pasienten, ifølge retningslinjene.

Les også: Aner ikke om retningslinjene blir fulgt

Flere fall og brudd med benzodiazepiner

Helsedirektoratet fremhever at benzodiazepiner og z-hypnotika kan bidra til å utløse forvirringstilstand, og at eldre og pasienter med demens eller parkinsonisme er særlig utsatt for dette.

Det er ifølge retningslinjene for bruk av vanedannende legemidler velkjent at faren for fall og brudd øker ved bruk av benzodiazepiner.

I tillegg er det rapportert økt risiko for demensutvikling ved bruk av benzodiazepiner, og eldre kan oppleve delir og andre utilsiktede virkninger ved bruk av disse legemidlene.

Forandringer i den gamle kroppen

Diazepam (Valium og Stesolid) har lengre halveringstid enn oksazepam (Sobril og Alopam). 

– Ved aldring forandres evnen til å bryte ned medikamenter. Det gjør at halveringstiden for benzodiazepiner kan øke mye. Denne endringen er større for diazepam enn for oksazepam, ifølge Selbæk.

– Benzodiazepiner kan også hope seg opp i fettvev, og når dette vevet brytes ned hos en eldre person, for eksempel ved en infeksjon, kan disse lagrene bli «aktivert». Det kan forårsake svært høye konsentrasjoner av stoffet i blodet, sier han.

Fettandelen i kroppen er ifølge Helsedirektoratet i gjennomsnitt cirka 15 prosent hos en 15-åring. Hos en 75-åring er fettandelen cirka 30 prosent. Intracellulær væske er i gjennomsnitt 42 prosent hos en 25-åring og 33 prosent hos en 75-åring.

– Kunnskap om økt fettandel i kroppen er viktig, særlig for medikamenter som er fettløselige, som for eksempel diazepam, sier Selbæk.

For eldre over 60 år er det en tommelfingerregel at halveringstiden for diazepam tilsvarer omtrent alder, i antall timer. Det vil si at en 75-åring vil ha en halveringstid på diazepam på tre døgn, ifølge boka Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner av Jørgen G. Bramness og Tom Vøyvik.

Den lange halveringstiden kan bidra til at abstinenssymptomer kommer lenge etter at man har sluttet med bruken, ifølge forfatterne.

I tillegg reduseres nyrefunksjonen hos eldre, og dette bidrar til at halveringstiden blir forlenget for flere legemidler, opplyser Helsedirektoratet i retningslinjene.

– Forskjellen mellom diazepam og oksazepam gjør at vi anbefaler å bruke oksazepam i stedet for diazepam – etter at vi har anbefalt å avstå fra å bruke benzodiazepiner i det hele tatt hos eldre, sier Selbæk.

Allmennlegene: Aner ikke om retningslinjene blir fulgt

Prevalens pr. 1000 – 70 år til 90+

2007: Antall: 180 477 Per tusen: 336

2008: Antall: 179 695 Per tusen: 333

2009: Antall: 179 324 Per tusen: 330

2010: Antall: 177 715 Per tusen: 325

2011: Antall: 176 223 Per tusen: 320

2012: Antall: 173 611 Per tusen: 310

2013: Antall; 173 220 Per tusen: 304

2014: Antall: 176 154 Per tusen: 300

2015: Antall: 176 855 Per tusen: 291

2016: Antall: 180 921 Per tusen: 286

Kilde: Uttrekk fra Reseptregisteret:
Legemiddel: N05BA+N05CD+N05CF
Prevalens pr. 1000
Periode 2007–2016 
Alder: 70-90+