Sykepleiermangelen er mer kritisk enn antatt

Jeg har lenge lurt på hvor det er blitt av de rundt 17 000 sykepleierne som i offisielle statistikker fremstår som om de har forlatt yrket.

Er det virkelig sånn at det finnes en betydelig reservekapasitet der ute som kan redde helsetjenesten når behovet for sykepleiere bare øker og øker fremover?

For en ting er helt sikkert. Vi mangler sykepleiere i dag, og verre skal det bli. Sykepleiere på jobbjakt kan velge mellom rundt 4650 ledige stillinger i dag. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at behovet vil øke med svimlende 46 000 frem mot 2040.

Sykepleierkapasiteten utnyttes bra

Svaret på mitt innledende spørsmål er overraskende og alvorlig. Det finnes ikke 17 000 sykepleiere som uten videre kan hentes tilbake til sykesengen bare lønnen og arbeidssituasjonen blir bedre.

Det viser en helt ny forskningsartikkel Sykepleien offentliggjør i dag. På oppdrag fra Sykepleien har to forskere brukt all tilgjengelig offentlig statistikk for å finne svar på hvor det blir av sykepleierne.

Konklusjonen fra forskerne er klar: Sykepleierkapasiteten utnyttes bra i dag. De aller fleste har jobber hvor deres sykepleierkompetanse er en forutsetning, eller i alle fall helt relevant, for jobben de gjør. For å sikre nødvendig tilgang på sykepleiere er fortsatt satsing på utdanning og import helt nødvendig.

Mer alvorlig enn antatt

Det er vanskelig å tolke disse resultatene som noe annet enn et alvorlig signal om at sykepleiermangelen i dag, og ikke minst fremover, er mer kritisk enn det som er kommet frem tidligere.

For blant de 17 000 som nå havner i gruppen «forlatt yrket», finner vi sykepleiere som jobber med utdanning og forskning, som er ledere både i og utenfor helsetjenesten, som driver med fagutvikling og annet i direktorater og departementer, og som jobber i bemanningsbyråer.

Jeg må innrømme at jeg er noe undrende til måten offentlig statistikk kategoriserer sykepleiere og deres arbeidstilknytning på, selv om jeg vet at det er i tråd med måten det gjøres på også i andre land. Det kan imidlertid skapes et feilaktig inntrykk av en alvorlig virkelighet om behovet for sykepleiere fremover og hvordan det skal løses. Det er grunn til å spørre om ikke kategoriseringen bør endres, eller i det minste klargjøres bedre.   

Har ikke forlatt yrket

Blant dem som tilsynelatende har forlatt yrket, finner vi altså sykepleiere som jobber ved høyskoler eller universiteter. De utdanner sykepleiere og annet helsepersonell og bruker sin kompetanse på fornuftig vis. De bør absolutt bli ved sin lest. Vi trenger disse sykepleierne mer enn noen gang. Hvem andre skal utdanne fremtidens sykepleiere enn sykepleiere, liksom?

Det samme gjelder dem som satser på forskning. Utdanning og forskning er avgjørende for fagutvikling og kompetanse. Jeg synes også det er flott at sykepleiere har administrative jobber hvor de kan bruke sin sykepleiefaglige kompetanse i lederstillinger på ulike nivåer i spesialisthelsetjenesten, i kommunale helse- og omsorgstjenestene og andre steder. Men også disse har tilsynelatende forlatt yrket. Ingen kan vel seriøst mene at en avdelingssykepleier på et kommunalt sykehjem har forlatt sykepleieryrket?

Avgjørende for kvalitet og pasientsikkerhet

Personlig mener jeg det er avgjørende for både pasientsikkerhet og faglig kvalitet at sykepleiere har denne typen jobber. I min verden har ikke disse sykepleierne forlatt yrket. Snarere tvert imot. De bruker sin kompetanse til beste for pasientene, sykepleierfaget og helsetjenesten, selv om de ikke lenger jobber i direkte pasientnært arbeid.

Så er det en liten andel som har valgt noe helt annet. Vi kjenner sikkert alle til en sykepleier som takket for seg og ble rørlegger, flyvertinne eller ingeniør. Det kan være mange grunner til det. Det må være lov for sykepleiere som andre å finne ut at dette yrket ikke er noe for meg. Det er derfor slett ikke gitt at disse vil tilbake, selv om helsetjenesten trenger dem og arbeidsbetingelsene blir bedre.

Myten om deltid står for fall

Forskningsartikkelen knuser også myten om at det finnes en god reservekapasitet fordi mange sykepleiere kun har små stillingsbrøker. Det stemmer rett og slett ikke. For selv om mange sykepleiere i pasientrettet arbeid jobber i deltidsstillinger, har mange av disse flere arbeidsforhold. Samlet sett jobber sykepleiere i Norge tilnærmet full tid, konkluderer forskerne. Lite å hente der også, altså.

Samtidig er det på sin plass å minne om at en viktig grunn til at sykepleiere skifter jobb, er nettopp ønsket om en større stillingsbrøk. Derfor bør Norsk Sykepleierforbund og andres intense kamp for heltidsstillinger fortsette med full styrke. Det er liten tvil om at dette er en del av løsningen for både å rekruttere og beholde sykepleiere i pasientrettet arbeid.

Må tenke nytt

En annen viktig grunn til at sykepleiere vurderer å bytte jobb, er ulike turnusordninger som oppleves som svært belastende. Dessverre er det imidlertid ikke sånn at folk bare blir syke mellom klokken 09.00 og 16.00.

Sykdom rammer til alle døgnets tider, og mange har behov for døgnkontinuerlig behandling, pleie og omsorg over lang tid. Velger du å bli sykepleier, lege, helsefagarbeider eller annet helsepersonell er turnusarbeid en del av hverdagen til de aller fleste. Sånn er det.

Da blir fleksible turnusordninger som både ivaretar pasienter og pårørendes behov og tilpasses ansattes ønsker og livssituasjon, en sentral del av løsningen fremover. Det handler om god ledelse, vilje og fleksibilitet. Det finnes gode eksempler på at det nytter. Min oppfordring til ledere i Helse-Norge er: Lær av de gode eksemplene.

Så kan det ikke nevnes for ofte at lønn er viktig. Det er faktisk lønnen vår vi bruker når regninger skal betales eller bosted kjøpes. Dessuten handler lønn om anerkjennelse og verdsettelse. Så mer lønn er et våpen noen må våge å bruke mer når sykepleiere skal rekrutteres og beholdes.

Bruk kompetansen riktig

Oppgavedeling eller oppgaveglidning. Kall det hva du vil, men tiden er overmoden for en grundig gjennomgang av hva sykepleiere og annet helsepersonell bruker tiden sin til. Det finnes ingen tryllestav noen kan vifte med, og så er det sykepleiere nok. Derfor MÅ kompetansen brukes bedre enn i dag. Så enkelt og så vanskelig. Men det er ingen vei utenom.

Er det noe vi med sikkerhet vet, er det at arbeidsbelastningen til sykepleiere er for høy mange steder. Derfor vurderer mange å slutte. Det tærer på å gå hjem fra jobb dag ut og dag inn og vite at du kunne gjort en bedre jobb for pasientene og for de pårørende. Men du fikk ikke tid. Ikke denne dagen heller. Ofte fordi du brukte tiden din på oppgaver andre kunne gjort.

Du trenger da virkelig ikke å være utdannet sykepleier for å re en seng, smøre brødskiver, tømme søppel, rydde kopper og kar, trille senger, stelle blomster …. Listen over oppgaver sykepleierne bruker tiden sin på i dag, som andre kan gjøre, er lang. Altfor lang. Det må ta slutt, og det er et lederansvar!