Skuffet over ikke å regnes som sykepleier

– Nå ble jeg skikkelig satt ut!

Catharina Svensvik er i ferd med å summe seg etter å ha fått vite at hun er blant de 16 prosentene av sysselsatte sykepleiere som offisiell statistikk regner med har forlatt helsetjenesten.

Dette er beskrevet i forskningsartikkelen "Hvor blir det av sykepleierne?" som Sykepleien nylig publiserte.

Svensvik ble ferdig utdannet sykepleier i 2007. Siden 2012 har hun jobbet i full stilling som avdelingsleder på et sykehjem, nærmere bestemt Moer helsehus i Ås kommune.

– Bruker sykepleiefaget hele tiden

– Jeg bruker jo sykepleiefaget hele tiden, det gjør alle vi fire avdelingsledere her. Vi har faktisk inntil nylig synliggjort behovet for å ha den sykepleiefaglige kompetansen i bunn ved å kalle stillingen «avdelingssykepleier» når vi har lyst ut stillinger, sier Svensvik.

Sykepleien treffer henne en fredag like før hun skal inn til morgenrapporten klokken 07.30.

– Hva svarer du når folk spør deg hvilket yrke du har?

– Sykepleier på sykehjem, pleier jeg å si. Hvis samtalen går litt dypere, får de vite at jeg er avdelingsleder. Men det er jo sykepleier jeg er i hjertet!

På morgenrapporten er hun med når de diskuterer pasientene. De skal innføre kalenderplan fra februar 2024, og forberedelsene er godt i gang: Vaktrom-veggen er tapetsert med lapper som viser hvilke oppgaver de ansatte har på de ulike dagene.

Svensvik oppfordrer alle til å komme med ønsker for hvordan de vil jobbe. Hvor ofte helg, hvor lange vakter de vil ha og om det er spesielle tider på året de ønsker å ha fri.

Trår til ved behov

– Morgenrapportene holder meg oppdatert siden jeg ikke tilbringer så mye tid inne hos pasientene. Men jeg tar på meg uniformen og trår til ute på avdelingen når det er behov for det, om det er på grunn av sykefravær eller bare et økt behov for hjelp, sier Svensvik.

I en periode hadde hun et stell hver morgen. Men det begynte å gå ut over egne oppgaver, så nå er dette ikke noe hun gjør fast lenger.

– Jeg deltar også aktivt i samhandling med pasienter og pårørende. Videre har jeg et tett samarbeid med legen der jeg også bruker sykepleierkompetansen. Legene har ikke så god detaljkjennskap til pasientene som oss, siden de kun er hos oss én gang i uken.

Ellers bruker hun det sykepleiefaglige i turnusplanleggingen.

– Jeg må ha en forståelse av hva slags fagkunnskap som kreves til ulike oppgaver for å planlegge bemanningen.

– Veldig skuffet

Etter morgenrapporten går Svensvik i et nytt møte, og deretter må hun innom medisinrommet for å fylle på legemidler i det elektroniske medisinskapet. Hun fyller kabinettet med legemidler og sjekker at lindrende medikamenter som morfin er på plass, slik at sykepleierne skal kunne ivareta pasientene som trenger dette.

– De gangene jeg er mest fornøyd etter en vakt, er når jeg har fått tid til en god samtale med noen av pasientene her. Det er jo egentlig dem jeg jobber for.

– Hva synes du om at du ikke er med i den offisielle statistikken som sykepleier i helsetjenesten?

– Jeg er rett og slett veldig skuffet, når jeg vet hvor mye jeg benytter meg av sykepleiekompetansen i alt jeg foretar meg som avdelingsleder.