Thalie forlot sykepleien: – Det var den vedvarende følelsen av ikke å strekke til

Desember 2019: Thalie Slåtta er ferdigutdannet sykepleier. Hun jobber på en medisinsk avdeling på et sykehus. 40 prosent fast stilling, tredelt turnus og en god del ekstravakter.

Vi spoler frem til august 2022. Thalie Slåtta er ferdig med sykepleieryrket. Hun har gjort en helomvending og starter som lærling hos Peab AS, avdeling Telemark, Vestfold og Buskerud.

Når Sykepleien snakker med Thalie sommeren 2023, er hun helt sikker på at hun har gjort riktig valg. Hun trives mye bedre med å jobbe på byggeplass enn på sykehus. I desember 2026 har hun fagbrev som betongarbeider.

Våknet midt på natten

– Hvorfor sluttet du som sykepleier?

– Tanken hadde kommet innimellom under studiet. Men i løpet av 2021 ble det veldig tydelig for meg at dette ikke var noe for meg, sier Slåtta.

Pandemien var ikke avgjørende, påpeker hun.

– Det var den vedvarende følelsen av ikke å strekke til. Det å hele tiden henge etter, uansett hvor godt jeg prøvde å planlegge og strukturere dagen. Planlagte og uforutsette oppgaver kom samtidig, og ofte var det rett og slett ikke tid nok.

Hun nevner et eksempel: En viktig pårørendesamtale som må tas, men så er det fem minutter til antibiotikarunden hun også må ta.

– Selv om det var pårørende i krise med stort behov for å snakke, så ble mitt fokus at denne samtalen må bli ferdig. Det var ofte slike ting, hvor det rett og slett ikke var mulig å få tiden til å gå opp. Jeg fikk dårlig samvittighet for ikke å være til stede med mitt fulle jeg, tankene var på neste oppgave.

– Tankene var på neste oppgave

Hun påpeker at det – nesten hver dag – ble sagt at de måtte huske på at det kommer noen etter dem om de ikke rakk over alt.

Men det hjalp ikke på samvittigheten, for hun visste at da måtte kveldsvakta antakeligvis gi noe til nattevakta igjen, og så ble man hengende bakpå med oppgaver.

– Det er så mange ukjente faktorer i løpet av en vakt, og det skal så lite til før man ligger etter. Det synes jeg ble vanskelig å håndtere.

Det å ikke rekke ting var det hun likte minst ved å være sykepleier.

– Jeg likte ikke å si på rapporten at jeg har ikke rukket å legge døgndosetten på det og det rommet, at pasienten har ikke fått sårstell og så videre. Og følelsen av å lesse oppgaver på neste vakt.

Hun syntes også at det var slitsomt å jobbe deltid.

– Jeg følte at jeg ikke kunne si nei til vakter i tilfelle det ikke ble så mange vakter fremover. Jeg begynte å ta med ting hjem etter endt vakt, våkne midt på natta, plutselig komme på at jeg hadde glemt noe.

Bomma sjelden på PVK

– Hva likte du best som sykepleier?

– De gangene vakten gikk opp. Når jeg hadde klart å legge opp dagen godt og prioritert riktig. Og jeg likte prosedyrer. Det var spennende med litt større ting, som trykksår med vak-pumper på og sånne ting. Prosedyrer der man må tenke litt før man utfører det. Og så likte jeg å legge inn PVK – uten å skryte, så var det sjelden jeg bomma, sier hun med et smil.

Det store valget

Så: Etter en grundig tenkerunde bestemte hun seg for å forlate sykepleieryrket.

– På det tidspunktet var jeg helt utslitt, sier hun.

Men hun visste også at hun ville ha et yrke hvor hun var mye i aktivitet. Stillesitting er ikke noe for henne.

Som aktiv bryter på fritiden er hun vant til tunge løft. Thalie har deltatt i flere bryter-NM – mest for gøy, som hun selv sier.

Gjennom utforsking av forskjellige muligheter, fant hun ut at byggfag kunne friste. Etter en praksisperiode hos Peab, for å teste ut yrket, var hun sikker. En arbeidshverdag på byggeplass, det passet.

– Så nå er jeg blitt lærling i betongfagarbeidet, og det trives jeg veldig godt med.

Fysisk tungt, men likevel lettere

Arbeidet går ut på å forskale, armere og støpe betong til bygg og anlegg.

Thalie synes jernbinding er det mest interessante. Men uansett hva man liker best, må man jobbe både med forskaling, støp og jernbinding. Forskalingssnekker og jernbinder som tidligere var separate fagbrev, er nå slått sammen til ett: Betongfagarbeider. 

– Betongarbeid er fysisk tungt. Men sykepleieryrket var både fysisk og psykisk tungt. Nye kolleger kan bli overrasket når jeg sier at arbeidet jeg har nå, er lettere. Men når jeg forteller hvordan arbeidshverdagen kan være for sykepleiere, så forstår de at det er et yrke som er fysisk og mentalt tøft.

Hun innser at belastningen på kroppen kan bli stor i løpet av et arbeidsliv. HMS, gode arbeidsstillinger og riktig verktøy og beskyttelsesutstyr er en viktig del av jobben.

På sikt vurderer hun derfor å gå videre og utdanne seg som byggingeniør eller som anleggsleder. Da vil det bli mer kontorarbeid. Men for mye av det, frister ikke per nå:

– Som person må jeg røre meg i løpet av dagen. Så hvem vet, kanskje tusler jeg rundt på byggeplass til jeg blir pensjonist, sier hun.

Fremdeles tidspress

Byggearbeidet er planlagt etter et tidsskjema – hvor overtakelsesdato er bestemt lenge før hun og kollegene begynner på bygningsskjelettet.

– Det kan være tidspress for å bli ferdig med fundamentet og betongarbeidet før elektrikere, rørleggere og andre skal inn og gjøre sin jobb.

Men det takler hun helt greit:

– Det å ha et tidspress på seg for at elektrikeren skal inn og gjøre sin del av jobben er noe annet enn et tidspress der liv og helse står på spill, sier hun.

Mer overskudd

– Hva liker du best ved det du jobber med nå?

– Tydeligheten i arbeidsoppgavene. Det er så konkret: «Bygg en vegg her. Her er tegningene. Her er materialene og verktøyene du trenger.» Og så er det bare å starte. Det liker jeg veldig godt. Og så er det veldig variert arbeid.

– Jeg slipper turnus, det har vært godt. Nå har jeg overskudd til å gjøre ting utenom jobb. Helger og helligdager er fri, og jeg kan finne på ting med samboeren min og stesønnen. Jeg er også trener for et lokalt brytelag. Selv om jeg av og til kan savne fridagene innimellom i turnushverdagen, så går timeplanen opp på en annen måte nå. Bare det å ha overskudd til å vaske og gjøre husarbeid føles faktisk veldig fint, sier hun.

Og hva liker hun minst?

– De sure og kalde vinterdagene. Og faren for å bli permittert dersom det ikke er oppdrag, den liker jeg ikke. Det er en usikkerhet som ligger i byggebransjen. Sykehusene står der og syke mennesker finnes. Den jobbmessige tryggheten i det kan jeg savne litt.

Dette må til:

– Hva skal til for å få deg tilbake til sykepleieryrket?

– Økt bemanning. Da kunne jeg vurdert det. Lønn er viktig, det også, men jeg kunne levd på samme lønn om jeg hadde hatt en mer overkommelig jobbhverdag, sier hun.