– Også sykepleierne utenfor helsetjenesten har en viktig jobb

Geir Hjemås er mannen som har «knust tallene» i undersøkelsen om sykepleierreserven som Sykepleien nylig publiserte.

Hjemås er seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå. Sammen med forsker Astri Syse har han analysert hvor det blir av sykepleierne på oppdrag fra Sykepleien.

– Hva er viktigst av det tallene viser?

– At også de aller fleste sykepleierne utenfor helsetjenesten har en god og viktig jobb. Det er ikke mange sykepleiere som sitter på gjerdet og venter på å gå tilbake til yrket. Å si at det er en betydelig reserve, er misvisende, sier han.

At så mange som 17 000 utenfor kan hentes inn i helsetjenesten når som helst, er altså ikke riktig, fastslår han.

– Mange er trolig strålende fornøyde der de er, sier han.

Og tenker da for eksempel på lærere og dem med stillinger innen offentlig administrasjon. For eksempel i helseetaten i kommunen eller i Helsedirektoratet.

– Misvisende at 17 000 er i reserve

17 000 sykepleiere var sysselsatte utenfor helsetjenesten i 2022, ifølge SSB. Dette er et tall både Norsk Sykepleierforbund (NSF) og politikere ofte har vist til når det snakkes om reserver.

– Men det er misvisende å si at det er 17 000 sykepleiere i reserve, presiserer Hjemås.

– Men noen kan vel hentes inn?

– Helt klart. 17 000 er mange, og en del kan nok hentes inn. Det avhenger også av årsaken til at de sluttet. Om de ikke liker turnus eller om det er av andre grunner.

I lenken under kan du lese hele forskningsartikkelen.

– Fort gjort å se de 17 000 som en ensartet gruppe

– Har NSF misbrukt tallene?

– Det er fort gjort å se de 17 000 som en ensartet gruppe og si at hvis man bare justerer lønn og arbeidstidsordninger, så skal vi nok få dem tilbake, sier Hjemås.

– Men måten SSB kategoriserer sykepleierne på kan vel være med på å gi et feil bilde av reserven?

– Ja, av de 17 000 er for eksempel noen ansatt i utleiebyrå.

– Som i praksis jobber som sykepleiere?

– Ja, det er det vi tror. Det er rimelig å anta at sykepleierne i utleiebransjen jobber i helse- og omsorgstjenesten.

Hvis gruppen med vikarer øker eller minker, oppstår et problem, ifølge statistikkeksperten:

– Da kan man feilaktig tro at det enten blir flere eller færre sykepleiere. Mens de i realiteten bare skifter arbeidsgiver og ikke faktisk arbeidsplass.

– Avdelingssykepleierne kan være i en gråsone

Sykepleierne som ikke er i helsetjenesten, har de to forskerne delt i to:

– De som gjør noe helt, helt annet – som finner ut at yrket ikke passer dem. Og de som fortsetter i samme retning, i ledelse og styring. De har egentlig ikke forlatt yrket, sier Hjemås.

– Jeg vil ikke si at de blir mistet når de går inn i offentlig administrasjon.

– Hvor er avdelingssykepleierne i denne statistikken, egentlig?

– I artikkelen har vi avgrenset sykepleierne som jobber direkte med pasienter. Vi har droppet å ha med sykepleiere som hadde administrative stillinger eller servicestillinger i helse- og omsorgstjenesten. Men avdelingssykepleierne kan være i en gråsone.

– Hvorfor?

– Fordi det avhenger av hvilken yrkeskode den enkelte arbeidsgiver bruker for den ansatte. Disse varierer. Det er de kodene vi bruker når vi lager statistikk.

Hvis du er definert som leder i yrkeskoden, da forsvinner du ut av populasjonen med pasientnære sykepleiere. Er du definert som sykepleier, er du med, sier Hjemås.

Av sykepleierne som er ansatt i helsevesenet, jobber 90 prosent pasientnært, ifølge denne undersøkelsen. Med andre ord: 10 prosent gjør det ikke. De fleste av dem har administrative stillinger.

OECD spør etter praktiserende sykepleiere

– Verden og den statistiske verden – de er forskjellige, og vi vil aldri klare å treffe helt nøyaktig med tall, sier Hjemås.

Sykepleierne er alltid i bevegelse, påpeker han. Det vil si, noen forsvinner ut av helsetjenesten, noen kommer tilbake.

Selv for en statistikknerd er det komplisert å sammenlikne, ikke minst over landegrenser:

– OECD har etterspurt praktiserende sykepleiere, mens Norge har rapportert alt av sykepleiere i helse- og omsorgstjenesten. Vi har nå fått på plass et system som gjør at vi klarer å treffe bedre på det OECD spør om. Det er dette skillet vi også bruker i artikkelen i Sykepleien.

– Lett å komme med anekdoter

– Ofte hører vi at sykepleiere blir flyvertinner eller jobber i butikk. Men dette gjelder forsvinnende få, fastslår Hjemås.

Og legger til at var sykepleieren misfornøyd med turnusen, blir den neppe bedre som flyvert.

– Det er lett å komme med anekdoter. Man klarer alltid å finne noen sykepleiere som har gjort noe spektakulært, og si at det gjelder veldig mange.

Han legger til:

– Det er jo også litt trist hvis sykepleiere ikke kan være noe annet enn sykepleier.

– Vil neppe seg tilbake

Hjemås tror ikke det er sånn at sykepleiere flykter fra yrket.

– Mange sykepleiere har gått til jobber utenfor tjenesten som et ledd i en karriereutvikling. Det er derfor ingen grunn til å tro at de vil se seg tilbake.

Han påpeker dessuten at lønnsnivået for sykepleiere er noe de vet om fra før:

– De vet hva de vil få på lønnsslippen, ingen store overraskelser. Det er turnus og tempo som blir tøft når de kommer ut i jobb. Jeg tror ikke det er lønnen som er hovedgrunnen til at de slutter.

Sykepleierne jobber samlet sett med en høy stillingsprosent:

– Det som drar ned, er de eldste sykepleierne. De over 60 år som jobber 50 prosent, ønsker neppe å gå opp i stilling.

Det er altså ikke så mye å hente her:

– Da gjelder det å finne andre og mer effektive måter å bruke sykepleierne på, sier Hjemås.

– Sykepleiere kan få lederjobber andre steder

– Har du et strategiråd til NSF?
 – Min oppfatning er at hvis det fremstilles som at 17 000 sykepleiere jobber andre steder fordi det er så elendige forhold i helsevesenet, så er det dårlig reklame for yrket. Det rekrutterer ikke.

Hans beste tips er dette:

– Fortell heller at sykepleiere også kan få gode og interessante jobber utenfor helsetjenesten. For eksempel innen undervisning og offentlig administrasjon, gjerne innen helse og omsorg. De kan være med på å bestemme i de kommunale helsetjenestene. Det er jo kjempespennende!

Å ha kjennskap til sykepleie som helse- og sosialsjef mener han er gull verdt:

– Har du jobbet som avdelingsleder på sykehjem, kan du få jobb som leder et annet sted. Med kombinasjonen av erfaring og utdanning kan du slå ut andre søkere.

Personlig blir han irritert når yrket fremstilles som negativt:

– Å formidle at hvis du ikke klarer å jobbe turnus, så blir det ille det som venter deg – det er dårlig innsalg.

– Gode kort på hånden i lønnskampen

– Lønnskampen da? En strategi å fortsette med?

– Kjør på! Sykepleierne er etterspurt. De har gode kort på hånden.

Selv anbefaler Geir Hjemås gjerne de unge å bli sykepleier:

– Bankers jobb, bo hvor du vil. Men det kan være en tøff overgang fra utdanning til jobb.

Forskerens beste tips for å sikre sykepleiere for fremtiden er dette:

– Jobb for å beholde dem som har lyst til å gi seg etter et par år. De som slutter etter ti-femten år, gjør ofte en form for karriere. Kunsten er å ikke miste sykepleierne innen to år etter endt utdanning.

– Svensker er en drøm å importere

– Dere viser til at det må satses på sykepleierimport. Det høres rart ut som et forslag for å få nok sykepleiere?

– Import er ingen langsiktig løsning, men ikke noe vi kan slutte med på kort sikt, sier Hjemås.

Han viser til at andelen importerte sykepleiere har gått ned de siste årene.

– Spesielt svenskerushet ser ut til å være på retur, men svenske sykepleiere er fremdeles en viktig gruppe.

Behovet for sykepleiere vil også øke i våre naboland:

– Import av sykepleiere er ikke bare bare. Særlig i eldreomsorgen er språk og kulturell kontekst viktig. Sånn sett er jo svensker en drøm å importere. Dessuten har Norge forpliktet seg til å begrense import av sykepleiere fra utviklingsland.

Færre av de nyutdannede slutter

En av fem sykepleiere slutter innen ti år etter endt utdanning. Dette har vært et slags mantra for NSF i årevis. Postulatet er basert på SSB-forskning, men tallene er neste tjue år gamle:

– Dette gjaldt kull 2004–2005. For senere kull synker andelen som slutter, opplyser Hjemås.

– Det kan være at sykepleierutdanningene er blitt flinkere til å forberede studentene for arbeidslivet. Jeg gjetter på at det er en av årsakene, sier han.

– Hva er de laget av, de som jobber der lenge?

Selv har Geir Hjemås jobbet fem år i akuttpsykiatrien i Bergen. Og han har jobbet på lukket demensavdeling på sykehjem i Tønsberg.

– Den siste der er den hardeste jobben jeg har hatt. Uten tvil. Vi måtte skyve unna det som ikke var høyst nødvendig, forteller han.

I ettertid lurer han på:

– Hva er de laget av, de som jobber der lenge? De ser glade og inspirerte ut. De er omsorgsfulle. Hvor henter de det fra?

Han svarer selv:

– Jeg tenker at de er i stand til det enten fordi de har lært seg å jobbe smartere. Eller fordi inntrykkene dempes etter hvert.

– Men ikke alle knekker koden?

– Nei, der er det et svinn.

Forsker Geir Hjemås føyer til:

– Er det en ting jeg ikke savner fra den tiden, så er det turnusen. Alt det andre var spennende og givende.