fbpx – Hver eneste sykepleier er livsviktig å få med videre Hopp til hovedinnhold

– Hver eneste sykepleier er livsviktig å få med videre

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

– Jeg kjenner til en intensivsykepleier som jobber med helseforsikring. Hun bruker utvilsomt sykepleierkompetansen sin. Men er det til det beste for samfunnet, spør NSF-lederen.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), har nettopp fått forskningsartikkelen om sykepleierreserven i hendene. Den er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), laget på oppdrag av Sykepleien.

– Hva er du mest overrasket over?

– At vi skal satse på import! sier Larsen spontant.

Hun kvapp til da hun skummet nedover side 1. For der står det: «Det må fortsatt satses på utdanning og import.»

– Norge er et rikt land, vi kan ikke importere sykepleiere fra andre land. De trenger dem selv, fastslår NSF-lederen.

Sikker på at det fins noen i reserve

SSB har tidligere vist at 17 000 sykepleiere jobber utenfor helsetjenesten. Her må det vel være mange å hente når sykepleierkrisen blir stadig mer akutt?

NSF-lederen har ofte trukket frem 17 000-tallet. I hvert fall en del av disse sykepleierne kan lokkes tilbake, mener hun.

– Men vi har ikke noen stor sykepleierreserve, ifølge SSB-tallene?

– Hva er en stor reserve, spør Lill Sverresdatter retorisk.

Og fortsetter:

– Nei, vi har ikke 100 000 å ta av. Ikke 17 000 heller. Og ifølge SSB trenger vi 40 000 flere helsearbeidere innen 2040. Den reserven fins ikke. Men at det fins noen i reserve er jeg sikker på, sier hun.

Se NSF-lederens tipliste nederst i saken.

122 000 sykepleiere er i arbeid

Det er 122 000 sysselsatte sykepleierne i Norge. 19 064 av dem er «sykepleiere i jobb utenfor helsetjenesten». Dette ifølge analysen som Sykepleien nå publiserer.

Og videre:

  • De største sykepleiergruppene utenfor helsetjenesten arbeider med undervisning, offentlig administrasjon og sosiale omsorgstjenester.
  • Sykepleierne utenfor helsetjenesten, og som har yrke som sykepleier, jobber oftest i bemanningsbyråer.
  • Blant ansatte sykepleiere ihelsetjenesten jobber ni av ti pasientrettet.

– Du syns vel det er ok at sykepleiere er både lærere, forskere og ansatte i helseforvaltningen?

– Selvfølgelig, sier Larsen.

– Vi er avhengige av dem for å få utdannet sykepleiere og for å ha kvalitet i sykepleien.

– Jeg ute av yrket, ja

En intensivsykepleier NSF-lederen kjenner til, jobber med helseforsikring.

– Hun bruker utvilsomt sykepleierkompetansen sin. Men er det til det beste for samfunnet? Hun hadde sliten rygg, og lite ble tilrettelagt for henne da hun jobbet i helsevesenet.

– Vil du si at en sykepleielektor er ute av sykepleieryrket?

– Jeg er selv førsteamanuensis, lærer og forsker. Jeg er fortsatt sykepleier, men i SSBs måte å regne på er jeg ute av yrket, ja.

Larsen mener at myndighetene mangler oversikt over sykepleierkapasiteten.

– Analysen viser at det er vanskelig å bryte tallene ned, og Sykepleien har gjort en kjempejobb med å belyse hvor sykepleierne blir av.

Hun lurer på:

– Hvordan kan myndighetene lage en strategi for å utdanne, beholde og rekruttere hvis de ikke har oversikt over hvor sykepleierne arbeider?

Utdanningen passer overalt

«Det er få med en sykepleierutdanning som utfører arbeid der utdanningen deres ikke er hensiktsmessig», konkluderer forskerne.

NSF-lederen er helt enig:

– Sykepleierutdanningen er hensiktsmessig uansett hvilken jobb man har utenom helsevesenet. Derfor anbefaler jeg studenter å velge sykepleie.

Larsen gir eksempler på hva sykepleiere kan gjøre også i andre yrker:

  • prioritere
  • målstyre
  • ha ansvar for logistikk
  • bygge relasjoner
  • skape tillit
  • veilede
  • lede

– Dette er jo særdeles relevant utenom sykepleieyrket også, sier Larsen.

– Beskrives som nøkkelpersonell

– Mange ser for seg sykepleiere på golvet når vi snakker om mangelen. Er det der krisen er størst?

– Ja, men det er også en kritisk mangel på sykepleiere som er lektorer og forskere.

– Er krisen større enn du har tenkt, siden det ifølge forskerne «ikke finnes en stor reserve av sykepleiere»?

– Krisen er stor. Både helseministre, kommunedirektører og ordførere har beskrevet sykepleiere som nøkkelpersonell og at det er deres kompetanse som er viktigst å sikre, sier Larsen.

– For å gi et så riktig bilde av krisen som mulig må nasjonale myndigheter ta ansvar.

– De aller fleste er innstilt på å jobbe turnus

– Tallene viser at sykepleiere er en særdeles attraktiv yrkesgruppe, uansett sektor. Arbeidsgivere innen klinisk praksis må derfor gjøre noe med lønn og arbeidsvilkår om de skal klare å holde på sykepleierne.

– Sykepleiere må vel kunne velge et annet yrke som alle andre? Alle kan ombestemme seg?

– Folk må få lov til å bytte mening om yrkesvalg. Men det er lønns- og arbeidsvilkårene sykepleierne ikke vil ha. Jeg hører ikke at de slutter fordi de har lyst til å gjøre noe annet enn å utøve yrket de har valgt.

– Og mange vil vel vekk fra turnus?

– De aller fleste sykepleiere er innstilt på å jobbe både kveld, natt og helg.

«Ta vare på folka»

Larsen viser til Forsvaret: «Løs oppdraget og ta vare på folka», heter det der.

– Det samme gjelder for oss: Vi har et oppdrag for hele døgnet, hele året. De sosiale, emosjonelle og fysiske belastningene er massive. Langvarig turnusarbeid er en helserisiko.

Larsen konkluderer:

– Arbeidsgiverne må ta bedre vare på folka sine om de skal bli værende i yrket.

– Å redde liv er et fantastisk rush

Lill Sverresdatter Larsen forteller om en anestesisykepleier som også er ute av yrket.

Ombord i et fly så hun en dame som falt om og sluttet å puste. Sykepleieren sørget for frie luftveier.

Etterpå fikk Larsen en melding:

– Hun beskrev den fantastiske følelsen hun fikk da damen pustet igjen. Hun tenkte hun kanskje skulle gå tilbake til yrket, forteller Larsen.

Hennes erfaring er at de som slutter, alltid savner pasientkontakten:

– Å redde liv er alltid et fantastisk rush.

– Vil NSF skifte strategi for å få flest mulig sykepleiere i sykepleierjobber?

– Nei. Å sikre lønn, arbeidsvilkår og fagmiljø er det som skal til. Og ledelse. På alle nivåer. Men arbeidsgivere og politikere har en motvilje til å handle.

– Alle er livsviktige

– Sykepleierkapasiteten utnyttes godt i dag, viser analysen?

– Igjen: Definer hva som er godt. Snakker vi om flere tusen som kan lokkes tilbake til yrket? Eller hundre? Oppgavedeling spiller også inn. Hver eneste sykepleier er livsviktig å få med videre, sier Larsen.

NSF-lederen har hørt at Oslo kommune mangler 70 sykepleiere.

– De regner det som alvorlig. Jeg er sikker på at vi har minst reserve på 70.

– Mangelen på fleksibilitet må betales for

Larsen vet selv om over 50 sykepleiere i sitt nærmiljø som ikke jobber i helsetjenesten fordi de er misfornøyde med betingelsene der.

– Og dette gjelder bare meg. De sier de kan komme tilbake om lønnen går opp og belastningene ned.

– Blir lønnskampen enda viktigere fremover?

– Det er konkurranse om sykepleiere som kan jobbe hvor som helst: Med forsikring, personal, i fiskeindustrien, i teknologibransjen.

– I helsetjenesten må man jobbe kveld, natt og julaften. Mangelen på fleksibilitet må arbeidsgiverne betale for. Også for den emosjonelle belastningen det er å ha fullstendig ansvar for liv og død.

Dette er helt annerledes enn i de fleste andre yrker, påpeker Larsen.

– Omdømmet må endres

– Skolene strever i år med å fylle studentplassene. Det vil kanskje hjelpe med lavere karakterkrav?

– Jeg er uenig. Det er lønns- og arbeidsvilkårene som må endres, sier NSF-lederen.

Og legger til:

– Bedre omdømme kommer gjennom gode lønns- og arbeidsvilkår. Og fagmiljø. Å prøve å late som at sykepleieyrket er et glansbilde, vil ikke funke.

Fakta
Hvor skal vi hente sykepleierne som trengs?

Her er Lill Sverresdatter Larsens tipsliste:

  • Utenfor helsetjenesten. Ved å bedre lønns- og arbeidsvilkårene.
  • Reduser belastningene. Da blir færre syke og uføre, og noen deltidsansatte kan jobbe fullt.
  • Pensjonerte sykepleiere kan jobbe litt mer om de slipper å bli trukket i pensjon.
  • Gjør yrket mer attraktivt med bedre rammer. Det må arbeidsgiverne og politikere sørge for.
  • Utdann så mange sykepleiere som mulig.

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Anonym

Sykepleier
1 måned 1 uke siden

Vi har en alvorlig sykepleiermangel i dette landet, og NSF snakker kun om lønn og belastninger som årsak til at sykepleierne rømmer fra yrket. Det er ikke sant. Mange av oss ba om hjelp under pandemien da vi ble forskjellsbehandlet, diskriminert, trakassert og mottok usaklige oppsigelser fordi vi ikke ønsket å ta vaksiner, som forøvrig er helt frivillig i Norge. Vi måtte kjempe kampene våre alene og betale saksomkostninger selv. NSF lukket både øyne og ører og overlot oss til oss selv. På tross av mange års medlemsskap. Det er en skam av NSF at de behandler medlemmene sine så dårlig. Nå har mange av oss skiftet beite og funnet oss arbeid utenfor helsevesenet, og det kan vi takke NSF for. Så NSF oppfordres til å begynne å fortelle sannheten om hvorfor så mange av oss stikker. Dette med at NSF ikke hjelper medlemmer i nød, er ikke noe nytt som oppstod under pandemien. Generelt har det vært vanskelig å få hjelp av NSF i mange år når sykepleiere har havnet i vanskelige situasjoner på arbeidsplassen. Hvem gidder vel å betale flerfoldige tusen i året til et Forbund som avviser deg når du ber om bistand.

Nå gjenstår det jo å se om de tillater min kritiske kommentar eller om de lar være å godkjenne den og på den måten struper ytringsfriheten også.

Hilsen sykepleier - ikke lenger medlem i NSF.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse