Kreftpasienter trenger tilpasset rehabilitering

Stiftelsen Montebellosenteret er en nasjonal helseinstitusjon i Mesnali ved Lillehammer. Formålet for senteret er å gi hjelp til livsmestring for kreftpasienter, kreftoverlevere og deres pårørende. Virksomheten tar utgangspunkt i at kreftsykdom er mer enn fysisk lidelse. Det handler om livet i sin alminnelighet og omfatter derfor også menneskets psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Bakgrunn

Som følge av kreftsykdom og behandling opplever mange kreftoverlevere fysiske og psykososiale helseplager både umiddelbart etter og ofte i lang tid etter behandling (1). Enkelte typer behandling kan også medføre en økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, overvekt, benskjørhet, metabolsk syndrom og ny kreftsykdom (1, 2).

En sunn livsstil, med fysisk aktivitet, et sunt kosthold og fravær av røyking, er viktige faktorer som har vist seg å redusere risikoen for slike tilstander i befolkningen generelt (3, 4). Når det gjelder kreftoverlevere, mangler det fortsatt nok dokumentasjon på dette feltet, men nye studier tyder på at også denne gruppen vil kunne redusere for eksempel risikoen for å få hjerte- og karsykdom ved å være fysisk aktive (5).

Anbefalinger

Derfor anbefales kreftoverlevere, på lik linje med befolkningen ellers, å følge de generelle rådene fra helsemyndighetene om minst 150 minutter ukentlig med moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med hard fysisk aktivitet, å spise «5 om dagen» av frukt og grønt, og å slutte å røyke (6, 7).

Studier viser at kreftoverlevere ikke har en sunnere livsstil enn befolkningen for øvrig, og at omtrent halvparten eller mer ikke følger anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold. En del fortsetter også å røyke etter kreftdiagnosen (8, 9).

Mange kreftpasienter opplever også tretthet eller utmattelse (fatigue) under og etter kreftbehandlingen (10, 11). Kreftrelatert tretthet er definert som «en plagsom, vedvarende og subjektiv følelse av fysisk, emosjonell og/eller kognitiv tretthet eller utmattelse relatert til kreft og/eller kreftbehandling som ikke er proporsjonal med aktivitetsnivået og påvirker daglig funksjon» (12).

Trettheten har ofte påvirkning på arbeid, sosial funksjon og andre hverdagsaktiviteter (12). Nivået av tretthet og forekomsten av kronisk tretthet (betydelig tretthet i seks måneder eller mer) (13) har vist seg å være høyere blant kreftoverlevere mange år etter behandling (15–35 prosent) sammenliknet med den øvrige befolkningen (11 prosent) (14, 15).

Behov for rehabilitering etter kreft varierer, med tanke på både innhold og struktur. Behovet kan være avhengig av diagnose, behandling, seneffekter og generell helse samt andre faktorer som for eksempel personlighet, mestringsstrategier, livssituasjon, arbeid og sosialt nettverk (16, 17).

Kartlegging

For å hjelpe kreftoverlevere som trenger det mest, er det viktig å kunne identifisere de ulike undergruppene og videre utvikle målrettede programmer som møter de spesifikke behovene som den enkelte gruppen rapporterer om.

Behovet for å utvikle målrettede programmer er noe av bakgrunnen for spørreundersøkelsen Kreftrehabilitering – innhold og effekter. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Montebellosenteret og Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus (Radiumhospitalet), finansiert med midler fra Helse Sør-Øst og Radiumhospitalets legater.

Hensikten med denne undersøkelsen var å kartlegge 1) livsstil og kronisk tretthet blant kreftoverlevere som skulle delta på diagnosespesifikke mestringskurs Kreft – hva nå? (trinn 1), 2) hva som karakte­riserer deltakere med en usunn livsstil og kronisk tretthet, og 3) behov for innhold i rehabiliteringen blant deltakere med og uten kronisk tretthet.

Resultater

Livsstil og kronisk tretthet

Over halvparten av deltakerne fulgte ikke anbefalingene for fysisk aktivitet, 80 prosent fulgte ikke anbefalingen om «5 om dagen», og 12 prosent røykte (18). Nesten halvparten av deltakerne rapporterte om kronisk tretthet ved ankomst (19).

Det var flere inaktive blant dem over 60 år og dem med lav utdanning sammenliknet med dem under 60 år og med høy utdanning. Videre var det færre menn enn kvinner som spiste «5 om dagen». Likeledes var det færre blant deltakerne med lav utdanning som spiste «5 om dagen» sammenliknet med deltakerne som hadde høy utdanning. Det var en sammenheng mellom det å leve alene og røyking (18).

Andelen kronisk trette var høyere blant deltakerne med brystkreft og pasienter i ulike små diagnosegrupper enn pasienter med prostatakreft. Videre var det flere kronisk trette blant deltakerne som rapporterte om tilleggssykdommer sammenliknet med dem som ikke rapporterte tilleggssykdommer. Deltakerne med kronisk tretthet rapporterte om lavere fysisk livskvalitet sammenliknet med dem uten kronisk tretthet (19).

Innhold i rehabiliteringen

Fysisk trening, fysioterapi og ernæringsveiledning var de rehabiliteringskomponentene det var flest som hadde behov for blant alle deltakerne på Montebellosenteret. Sammenliknet med dem uten kronisk tretthet hadde flere av deltakerne med kronisk tretthet behov for fysisk opptrening (86 prosent mot 65 prosent), fysioterapi (71 prosent mot 55 prosent) og ernæringsveiledning (68 prosent mot 53 prosent) (figur 1).

Tre av fire av dem med kronisk tretthet hadde behov for tre eller flere rehabiliteringskomponenter, mens 54 prosent av dem uten kronisk tretthet hadde behov for like mange. Færre deltakere med kronisk tretthet rapporterte om ingen eller bare ett behov sammenliknet med dem uten kronisk tretthet (19).

Konklusjon

Undersøkelsen viser at mange kreftoverlevere som kommer til oss, ikke følger anbefalingene for fysisk aktivitet og ernæring. Videre viser studien at mange har kronisk tretthet / fatigue.

Montebellosenteret er derfor en viktig arena hvor helsepersonell kan nå ut til mange kreftoverlevere med livsstilsråd og anbefalinger, kunnskap om effekter av en sunn livsstil og informasjon om kronisk tretthet og hvordan man best kan mestre denne tilstanden. Fysisk aktivitet, fysioterapi og ernæringsveiledning er viktige komponenter som bør inngå i rehabiliteringsprogrammer for å møte kreftoverleveres behov.

Referanser

1.    Ganz PA. Survivorship: adult cancer survivors. Prim Care. 2009;36:721–41.

2.    Schmitz KH, Courneya KS, Matthews C, et al. American college of sports medicine roundtable on exercise guidelines for cancer survivors. Med Sci Sports Exerc. 2010;42:1409–26. 

3.    World Cancer Research Fund and The American Institute for Cancer Research. Recommendations and public health and policy implications. 2018: www.wcrf.org. Rapport. Tilgjengelig fra: https://www.wcrf.org/dietandcancer/recommendations-about#download_block (nedlastet 01.08.2018).

4.    Thompson PD, Buchner D, Ileana LP, et al. Exercise and physical activity in the prevention and treatment of atherosclerotic cardiovascular disease. A statement from the council on clinical cardiology (Subcommittee on exercise, rehabilitation, and prevention) and the council on nutrition, physical activity, and metabolism (subcommittee on physical activity). Circulation. 2003;107:3109–16.

5.    Adams SC, DeLorey DS, Davenport MH, et al. Effects of high-intensity aerobic interval training on cardiovascular disease risk in testicular cancer survivors: a phase 2 randomized controlled trial. Cancer. 2017;123:4057–65.

6.         Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2170. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet (nedlastet 01.08.2018).

7.    Rock CL, Doyle C, Demark-Wahnefried W, et al. Nutrition and physical activity guidelines for cancer survivors. CA Cancer J Clin. 2012;62:242–74.

8.    Westmaas JL, Newton CC, Stevens VL, et al. Does a recent cancer diagnosis predict smoking cessation? An analysis from a large prospective US cohort. J Clin Oncol. 2015;33:1647–52.

9.    Blanchard CM, Courneya KS, Stein K. Cancer survivors, adherence to lifestyle behavior recommendations and associations with health-related quality of life: results from the American cancer society’s SCS-II. J Clin Oncol. 2008:26:2198–204.

10.  Minton O, Berger A, Barsevick A, Cramp F, Goedendorp M, Mitchell SA, et al. Cancer-related fatigue and its impact on functioning. Cancer. 2013;119(Suppl 11):2124–30.

11.  Minton O, Jo F, Jane M. The role of behavioural modification and exercise in the management of cancer-related fatigue to reduce its impact during and after cancer treatment. Acta Oncol. 2015;54(5):581–6.

12.  Bower JE. Cancer-related fatigue – mechanisms, risk factors, and treatments. Nat Rev Clin Oncol. 2014;11(10):597–609.

13.  Chalder T, Berelowitz G, Pawlikowska T, Watts L, Wessely S, Wright D, et al. Development of a fatigue scale. J Psychosom Res. 1993;37(2):147–53.

14.  Loge JH, Ekeberg O, Kaasa S. Fatigue in the general Norwegian population: normative data and associations. J Psychosom Res. 1998;45(1):53–65.

15.  Reinertsen KV, Loge JH, Brekke M, Kiserud CE. Kronisk tretthet hos voksne kreftoverlevere. Tidsskr Nor Legeforen. 2017;137(21).

16.  Fossa SD, Kvaloy J, Kvaloy S, Loge JH, Dahl AA. Courses for cancer patients – 15 years’ experience at The Montebello Centre in Norway. Tidsskr Nor Legeforen. 2008;128(22):2554–7.

17.  Johansen C. Rehabilitation of cancer patients – research perspectives. Acta Oncol. 2007;46(4):441–5.

18.  Gjerset GM, Loge JH, Gudbergsson SB, Bye A, Fosså SD, Oldervoll LM, et al. Lifestyles of cancer survivors attending an inpatient educational program – a cross-sectional study. Support Care Cancer. 2016;24:1527–36.

19.  Gjerset GM, Loge JH, Kiserud CE, Fosså SD, Gudbergsson SB, Oldervoll LM, et al. Perceived needs for different components in a rehabilitation program among cancer survivors with chronic fatigue compared to survivors without chronic fatigue. Acta Oncol. 2017;56(2):245–53.