Nav-problemer kan komme når man er på det sykeste

Bildet viser et Nav-kontor
REGLENE: Etter 248 dager på sykemelding opphører sykepengene, selv om du har jobbet delvis.

Etter behandlingen er mange av pasientene på sitt dårligste, men da kan grensen for hvor lenge man får sykepenger, nærme seg.

Av dem som rammes av kreftsykdom for første gang, er 5–7000 i et arbeidsforhold, ifølge tall fra Kreftregisteret.

Det er store variasjoner i hvor stor grad kreftbehandlingen fører til sykemelding og senere arbeidsavklaringspenger (AAP). Det kommer frem i en undersøkelse fra 2015 om kreftrammede arbeidstakere og arbeidsnærvær. 

Noen pasienter er ikke sykemeldt i det hele tatt, det gjelder i underkant av 1 av 10. Men i gjennomsnitt er nesten 3 av 10 sykemeldt lenger enn et år, det vil si at de da har måttet gå over på AAP før de eventuelt har kunnet gå tilbake til jobb.

To år etter at de hadde fått diagnosen, var nesten 6 av 10 tilbake i jobb. De som døde, og de som hadde gått av med pensjon, er ikke tatt med i regnestykket.

Undersøkelsen er bestilt av Nav for å bedre kunnskapen om hvordan arbeidstakere kan få tettere kontakt med arbeidsstedet og tilrettelagt bedre på jobben i sykdomsperioden. Kreftforeningen har også bidratt. (Se også faktaboks.)

Sykemelding varierer med krefttype

Hva slags kreftform, alder og yrke og hva slags behandling pasientene har fått, har mye å si for hvor lenge fraværet fra arbeidslivet varer.

Type kreft har aller mest å si for sykefraværet. De med føflekk- og hudkreft er minst sykemeldte. Hele 3 av 10 har ikke sykemelding i løpet av de første to årene av sykdommen. Blant menn med kreft i kjønnsorganer er 15 prosent ikke sykemeldt de første to årene.

Kreftrammede som har det høyeste sykefraværet, er de med kreft i pusteorganer, sentralnervesystem og brystkreft, der 40–50 prosent er sykemeldt og har havnet over på AAP når to år er gått.

Behandlingsform har også stor betydning for sykefraværet. De som får bare kirurgisk behandling, får minst fravær, færrest kommer over på AAP-ordningen og flest er i jobb etter to år.

Kjemoterapi og kjemoterapi i kombinasjon med strålebehandling gir høyest sykefravær. Av dem som har fått slik behandling, er 40–50 prosent i AAP-ordningen etter to år.

Bedre tilrettelagt, mer arbeid

I undersøkelsen er det også sett på forskjeller i sykefraværet etter hvilket yrke og arbeidsplass den kreftsyke har. I yrker der arbeidstakeren i større grad kan bestemme tempoet selv, blir det lavere sykefravær. I slike jobber kan man naturlig nok tilrettelegge bedre. Den syke kan trekke seg tilbake, eventuelt ha hjemmekontor, få andre arbeidsoppgaver i en periode eller liknende tilrettelegging.

I yrker med mye kundekontakt, eller kontakt med elever eller studenter, er det vanskeligere å være «halvveis til stede». Der kan den kreftsyke lettere få dårlig samvittighet og slite mer med arbeidssituasjonen, og det gir høyere sykefravær.

I yrker med mye fysisk arbeid er det også vanskeligere å tilrettelegge, noe som resulterer i høyere sykefravær.

Ikke på bedringens vei

Nesten 3 av 10 kreftrammede arbeidstakere er altså fremdeles syke når det har gått to år. Da er retten til full lønn under sykefravær for lengst opphørt. Har den kreftrammede vært igjennom tøff behandling som cellegift, kan han eller hun være på sitt sykeste når trygdesystemet forventer at vedkommende er på bedringens vei. Mange med kreft opplever senskader og komplikasjoner etter behandlingen, eller spredning som gjør at perioden som syk varer mye lenger enn et år.

Slutten på sykemeldingen kan komme brått på.

Håvard Aagesen var i 40-årene da han fikk kreft i halsen. I boken Ingenmannsland forteller han om kontakten med Nav da sykemeldingsperioden nærmet seg slutten. Siden han hadde jobbet 60 prosent, kunne han ikke søke om å få arbeidsavklaringspenger videre. Det visste han ikke.

Aagesen hadde brukt mye krefter på å komme seg tilbake til jobb etter cellegiftbehandlingen. I boken forteller han om hvordan han hadde funnet en god rytme med en hel arbeidsdag og tre halve dager i uka. Men reglene er slik at hvis du jobber mer enn 50 prosent, regnes du som for frisk til å søke om AAP.

Les også Aagesens egen kronikk her:

Dialog med plan

I løpet av det første året med sykemelding skal kontakten med arbeidsgiver være via dialogmøter, hvis ikke arbeidstakeren er for syk for dette. Hensikten er å legge en plan for hvordan arbeidstakeren kan komme tilbake til arbeidet, helt eller delvis. Erfaringer er, ifølge Proba samfunnsanalyses rapport, at Nav ofte dropper å innkalle til dialogmøter med kreftpasienter fordi pasienten er i et behandlingsløp.

Håvard Aagesen hørte ikke noe fra Nav før det var gått nesten et år. Det kom derfor som en overraskelse at han snart ville stå uten inntekt. Alternativet var å gå opp til 100 prosent, noe han valgte. Det viste seg etter en stund at dette ble for tøft, til tross for godt samarbeid med sjefen om tilrettelegging.

AAP dekker bare to tredeler av inntekten opp til 6 G, noe som innebærer et betydelig inntektstap.

Man kan også ha gradert sykemelding, det vil si at man finner en ordning i samarbeid med arbeidsgiver om å jobbe redusert. Selv om man jobber noe, vil ikke retten til sykemelding vare lenger. Jobber man så lite som 20 prosent, regnes dagene likevel som hele sykemeldingsdager.

I undersøkelsen fra 2015 omtales dette som en ulempe. Forskerne mener at en endring i regelverket for graderte sykepenger og lengden på sykepengeperioden kunne gjøre det lettere for kreftrammede å jobbe mer under behandlingsperioden.

Det er Nav-kontorene som har ansvaret for å følge opp den sykemeldte så lenge vedkommende mottar sykepenger.

Forskerne skriver at det er et potensial for at Nav kan bidra mer, særlig når det gjelder å bistå med tilrettelegging.

Kreftforeningen har jobbet for å endre loven i flere år. Deres forslag er å opprette en tidskontoordning som gjør det mulig å strekke sykepenge­perioden opp til to år.

– Vi ønsker ikke å utvide sykepengeordningen, men gjøre den mer fleksibel for kreftpasienter og andre med langvarig sykdom, sier Elin Stoermann-Næss, fagansvarlig for arbeidsliv i Kreftforeningen.

– Vi tror denne tilpasningen kan bidra til at flere kreftpasienter kommer tilbake til arbeidslivet etter behandlingen.

Ifølge Arbeids- og sosialdepartementet foreligger det ingen planer om å endre reglene for sykepenger eller AAP nå.

 

Kilde: Rapporten «Kreftrammede arbeidstakere og arbeidsnærvær – muligheter og begrensninger» fra Proba samfunnsanalyse fra 2015