«Hassan» kom alene til Norge som mindreårig flyktning. Han krysset en rekke geografiske grenser for å komme hit, men de mentale grensene han har oversteget, er enorme.

Eldre behandles som verdiløse og usynlige og lever med en strukturell diskriminering som overgår både kjønnsdiskriminering og rasisme. Og derfor har vi de dårligste vilkårene i arbeidslivet – vi som tar vare på dem.

Vi sykepleiere har kompetansen til å vurdere når helsetjenesten ikke holder mål faglig. Og hvem skulle ellers si fra, hvis ikke vi som fagfolk gjør det? 

Når Norge så sårt trenger flere sykepleiere, bør helsefagarbeidere som har vært i yrket i flere år, få sjansen.

Hvordan finner vi den riktige balansen mellom elendighetsbeskrivelsene og det viktige arbeidet vårt? spør Rigmor Wold Hegertun.

Som sykepleiere har vi en viktig stemme i samfunnet. Mitt ønske for 2023 er at vi går sammen og varsler om vår tids største helsetrussel, og at vi krever politisk handling deretter.

Sykepleieryrket handler ikke om hvor god du er til å utføre prosedyrer, men om hvor flink du er til å etablere relasjoner med dine medmennesker.

Budskapet fra Helsepersonellkommisjonen er ikke til å misforstå. Det blir ikke flere ansatte, og det kommer ikke mer penger til Helse-Norge.

Det er selvsagt helt uholdbart at helsepersonell som gjør sitt ytterste for å hjelpe sine pasienter, skal sitte igjen med skammen over ikke å strekke til, skriver helsedirektør Bjørn Guldvog.

Selv om utfordringene har stått i kø, har jeg aldri angret på mitt yrkesvalg. Jeg kan like når det stormer litt og har høstet mye lærdom av det.

Forventningene til at Helsepersonellkommisjonen kommer med drastiske grep for å sikre oss alle livsnødvendige helsetjenester når vi trenger det, er høye.

Mangelen på livsnødvendig kompetanse er ettertrykkelig slått fast av SSB, Nav og KS. Vi mangler 7000 sykepleiere nå. I 2030 er tallet 28 000. Likevel er forståelsen av krisen dårlig erkjent av statsminister, regjering og politikere i kommunene.

Helsetjenesten er under sterkt press, det være seg å ha tilstrekkelige ressurser eller nødvendig kompetanse for å sikre gode helsetjenester. Dette har stor innvirkning på hvordan studentene kan og bør forberedes for yrke.

Begrunnelsen for sykepleiernes særaldersgrense – belastninger i yrket – står fortsatt sterkt og er ikke på noen måte redusert de senere årene.

Norge har et stort overskudd av vernepliktige som enkelt kan settes i tjeneste i eldreomsorgen. De kan utføre andre sivile samfunnsoppgaver der behovet til enhver tid melder seg.

Mediene trekker ofte frem tragiske historier om uverdig eldreomsorg. Men gir de en riktig beskrivelse av virkeligheten? spør Yvonne K. Brager.

Fulle, faste stillinger må være hovedregelen i norsk arbeidsliv – også på sykehus. Slik er det dessverre ikke, skriver Linda Lavik.

Mangelen på helsepersonell er skrikende. Dessverre kan ikke sykehusene trylle frem gode ordninger for å holde på fagfolk og rekruttere nye, skriver Vidar Pedersen.

Det står stor respekt av sykepleiere som klart og tydelig sier at min lojalitet ligger hos pasientene, ikke hos ledelsen. Uten varsler blir eldreomsorgen neppe bedre, skriver Sykepleiens redaktør, Anne Hafstad.

Når flest mulig skal bo hjemme lengst mulig, har kommunen et ansvar for at boligen er trygg, både for den som bor der og den som utfører kommunale tjenester. Dette er ansvarsoppgave som løses best gjennom samarbeid, skriver Anja Kristin Kleiven.

Våre eksistensielle og åndelige behov er noe mer enn religion. Glemmer vi pasientenes åndelige behov i en travel eldreomsorg fordi vi ikke har kompetanse på det religiøse? spør Mette Schultz.

I dag kom jeg ikke i mål. Jeg synes synd på dem som kom etter meg, som allerede hadde nok å gjøre, og som måtte tråle seg gjennom alt jeg ikke rakk fordi jeg var eneste sykepleier på avdelingen, skriver Rebekka Thoresen.

Den samme diagnosen som mange hjelpetrengende eldre får, kan settes på norsk eldreomsorg: underernæring, skriver Lill Sverresdatter Larsen, Mina Gerhardsen og Anita Vatland.

Jeg håper at vi alle kan være enige om at smittevernutstyr fremdeles skal benyttes i helsetjenesten i møte med koronapasienter, skriver Bård Reiakvam Kittang.