Man blir en bedre sykepleier ved å tørre å være seg selv

Personalkrisen er et faktum. Sykepleierforbundet jobber hardt for høyere lønn. Det er mindre søkning til sykepleierstudiet, og bare de flinkeste søker. Må det en ny tankegang til for å skape robusthet i helsevesenet?

Som ansatt i forebyggende helse i kommunal sektor gjennom mange år, opplever jeg min sykepleieridentitet som dypt forankret. Forskjellige erfaringer både privat og i arbeid har ført meg til videreutdanninger med tilhørende perspektivutvidelse. Derfor vil jeg gjerne spille inn noen perspektiver til debatten om framtidas helsevesen.

Tidlig i min karriere som sykepleier opplevde jeg å bli utbrent. I dag ser jeg på dette som den mest skapende erfaringen i mitt yrkesliv. Jeg har beskrevet veien videre fra dette i boka Håndbok i egenomsorg.

Inkludering er forebyggende helse

Videreutdanning i familieterapi har gitt meg et godt utgangspunkt for å jobbe med forebyggende helse. Utsiktspunktet fra kommunehelsetjenesten med tilknytning til helsestasjon og skolehelsetjeneste oppleves nærmest perfekt for å kunne bidra til endring som monner i fremtidsperspektiv. Jeg retter derfor søkelyset mot familier og oppvekstvilkår, skoler og utdanning. Det er de tingene som er grunnleggende skapende for et samfunn.

Inkludering er en dypt forankret verdi i samfunnsstrukturen. Jobben med forankring av denne verdien starter allerede i barnehagen. Ansatte i skole jobber målrettet med at alle barn skal inkluderes. Sykepleiere, med sin evne til empati og kunnskap om bygging av tillit og gode relasjoner, har her en viktig rolle.

Vi må tenke helhetlig

Vi vil ha mye å vinne på større grad av helhetstenkning. Vi må erkjenne at mennesker er mennesker, og alle vil på et eller annet tidspunkt komme i pasientrollen. Sykepleiere vil også oppleve å komme i alle de rollene som hører livet til. Med dette som utgangspunkt, kan vi ivareta sykepleieren som yrkesutøver bedre.

«Robuste barn» er et mye brukt begrep i forebyggende helse. Barnehage, skole og helse jobber sammen med familiene med dette for øyet. Den voksnes inntoning til arbeidet vil ha stor betydning. Hvor robust den voksne selv er, vil ha innflytelse på barnets utvikling. Sykepleiere med forskjellige videreutdanninger vil her veilede familiene på best mulig måte.

Det er med ydmykhet jeg går inn i samtalerommet med familiene jeg skal hjelpe. Da er bevissthet om egne livserfaringer viktig for å kunne gi best mulig hjelp.

Sykepleier har et unikt utgangspunkt

Kunnskap om barndommens betydning har kommet langt her i Norge. Vi vet at barns oppvekstvilkår vil være avgjørende for fysisk og psykisk helse og evne til inklusjon i voksenlivet. Da er også de mest ressurskrevende gruppene sett på som en del av dette bildet.

Professor Anna Louise Kirkengens arbeid med å forstå senvirkningene av traumer i barndommen, også som fysisk uhelse, blir mer og mer godtatt innen somatikken.

Slik jeg ser det fra min lille tue, har sykepleier i sin tilnærming et unikt utgangspunkt for å jobbe forebyggende på alle nivåer. Når en mor eller bestemor får fortalt om sitt barndomstraume, kastes lys til den dysfunksjonalitet dette traumet har skapt i hele familiedynamikken. Sykepleier er kanskje den første som får høre historien. Det kan for eksempel skje i sykehus, i rehabilitering eller på legevakt.

Vi må romme oss selv og pasienten

Når sykepleier er i stand til å skape rom for å ta imot og håndtere problemet, vil det kunne skape positive ringvirkninger langt utover den enkelte pasients helse. Det vil kunne spare helsekroner på flere nivåer i helsesystemet og ikke minst innen det svært belastede fagområdet psykiatri.

Så hvordan ruste sykepleiere til bedre helhetlig praksis? Ved å lære og anerkjenne seg selv er mitt svar. Selvmedfølelse læres gjennom modellæring. Vi trenger å romme oss selv. Å se med kjærlig blikk på oss selv og våre liv og ikke minst på oss selv i møtet med våre pasienter. I utvidet perspektiv er også pasientene medmennesker og kanskje til og med våre venner. Jo større plass vi har til oss selv som den vi er, jo bedre rommer vi pasienten.

Slik blir det mulig å omgås mennesker i flere rom. Mennesket man møter som pasient den ene dagen, kan dukke opp i privatlivet den neste.

Mennesker trenger hverandre

Jeg mener sykepleiere i dagens helsevesen trenger mer kompetanse på kommunikasjon og forståelse av hva det innebærer å være et menneske. Erkjennelse av at livet, det mest verdifulle, som sykepleiere verner om med eget liv og helse som innsats, er mangesidig.

Normalitet er så mye, og det kommer helt an på hvem som setter normen. Kriser rammer uansett alle. Vi kan ikke hjelpe andre hvis vi selv er tomme for energi eller er syke. Vi trenger heller ikke være så veldig flinke. Men vi må tørre å være. Det er da vi møter pasienten best.

Integritet og inkludering går som hånd i hanske. Mennesker trenger hverandre. Jeg trenger deg som kollega fordi vi har et felles utgangspunkt, men også fordi du kan lære meg mer om livet med dine erfaringer og dine synspunkter. Og vi trenger vennskap med plass til oss selv og hverandre.