Vi skal aldri slutte å jobbe for bedre vilkår for yrket vårt, men vi bør heller aldri slutte å fremheve det viktige i yrket vårt.

En ting jeg har vært redd og engstelig for når det gjelder sykepleiestudiet og det å være sykepleier generelt, er møtet med døden. Nå er jeg ikke engstelig lenger.

Hele byen virket forlatt. En eldre mann var på vei bortover de øde gatene. Mot jernbanestasjonen? Neppe. Det er lenge siden det har gått tog i Lyman.

For få av Norges etterlatte barn og unge har i dag et tilstrekkelig tilbud om sorgstøtte ved tap av forelder eller søsken.

En person som har vært kronisk syk over flere tiår, blir ikke bedre psykisk på bare noen måneder. For noen vil det ta flere år. 

Jeg skal forsøke å forklare litt om hvordan og hvorfor klovnen passer så godt inn i demensomsorgen. Det vi gjør handler i aller høyeste grad om respekt for mennesker med demens.

Den selvsagte legepatosen er i ferd med å svinne, og frykten er visstnok at dess høyere kvinneandel på medisin, dess mer synker statusen slik det har gjort med både lærer- og presteyrket.

Ingvild Kjerkol vil innføre en ny forbudstid. Hun vil forby røyking i nærheten av barn og unge. Hun vil ha forbud mot salg av tobakksvarer på nett.

Det anses fortsatt som utradisjonelt for menn å søke seg til helse. Det betyr også færre rollemodeller, færre lik en selv i klasserommet og færre å speile seg i.

Det er ikke for moro skyld at helsepersonell skriker av full hals. Det er fordi vi frykter for helsetjenesten, fremtiden vår og – ikke minst – for pasientene våre.

Piloter, brannmenn, politi og fotballspillere, alle trener for å bli bedre. Innenfor de somatiske helsetjenestene har man også sett betydningen av å trene. Dessverre gjelder det i mindre grad for psykisk helsevern.

Gode fagfolk vet at det å bli rammet av psykose er som et psykisk jordskjelv, og at det tar tid å binde verden sammen igjen.

Skal vi klare å sikre trygge helsetjenester i fremtiden, må vi redusere omfanget av unødvendig sykdom. Kapasitetsdebatten må også handle om folkehelse og forebygging.

Det offentlige helsetilbudet er under press. Vi har en stor bemanningslekkasje fra helse- og omsorgsyrkene. Det kan i verste fall sette folks helse og sikkerhet i fare.

Når uønskede hendelser i helseforetakene ties i hjel, går det på pasientsikkerheten løs. Det kan ikke fortsette sånn.

Vi må ta vare på de gode verdiene vi har i bunn. Ikke bare som sykepleiere, men som mennesker. Jeg tror det er derfor debatten om helsevesenet berører så mange.

Vi mangler alle typer helsepersonell. Så hvordan kan vi i fremtidens helsetjeneste sikre at oppgavene løses kvalitetsmessig og pasientsikkerhetsmessig godt av rett personell på rett sted og til rett tid?

Helsepersonellkommisjonen har gjort et grundig og viktig arbeid. Det er sikkert mange sider ved kommisjonens arbeid som kan kommenteres og vil skape debatt. Fra mitt ståsted er det tre områder jeg mener er av særlig betydning for regionen.

Snart er vi flere eldre enn unge i Norge. Det er helt nødvendig at vi gjør endringer i helse- og omsorgstjenesten dersom den skal være bærekraftig i fremtiden.

Jeg har en oppfordring til helsesykepleiere som har skjønt hva fagets grunnleggende verdier handler om, skriver Ingeborg Nilsen.

Det er ingen som tviler på at intensjonen med Helseplattformen er knakende god. Men intensjonen innfris ikke i dette kaoset og ikke så lenge fastlegene ikke vil bruke egne penger på å kjøpe programvaren.

Det er ingen tvil om at omsorgsfull hjemmesykepleie kan være avgjørende for å støtte og fremme pasienters helse og velvære, skriver Gro Gade Haanes.

Kjære helseledere, nå er tiden inne for å sitte mindre på kontor og heller være mer synlige, skriver Jan Morten Stræte.

Flere tiltak må på plass før vi kan begynne å snakke om å rekruttere og beholde høykvalifiserte helsesykepleiere.