Ukom understreker urettferdigheten

Det berører oss sterkt når vi leser om «Inger» i Ukoms nyeste rapport. Inger fikk ikke tilstrekkelig hjelp for sine somatiske plager, noe som endte med at hun døde. Inger hadde en psykoselidelse og fikk, ifølge rapporten, ikke tilgang på god nok akutt helsehjelp.

Psykiske lidelser gir tap av leveår

Dessverre er dette, som Ukom (Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorg) også understreker, godt kjent både fra forskning, men også i fagmiljøet, at mennesker med psykiske lidelser dør 15–20 år tidligere enn resten av befolkningen.

Det handler om mennesker med psykiske lidelser som ikke får tilstrekkelig hjelp for sine somatiske plager. Dette har vi påpekt i en årrekke, men det kan virke som myndighetene tar seg god tid når det kommer til løsninger. Slik vi ser det, lukker myndighetene øynene for denne ulikheten i helse.

Vi trenger en helhetlig utdanning

I sin rapport understreker Ukom at kunnskap om somatisk oversykelighet hos pasienter med psykisk lidelse i begrensende grad er dekket i utdanningene og spesialiseringene for leger, ambulansepersonell, psykologer og sykepleiere.

Ukom anbefaler at «Utdanningene bør i større grad rette oppmerksomheten mot oversykelighet, og spesielt konsekvensene dette må få for praksis».

Dette er nettopp ett av den nye masterutdanningens formål:

«Utdanningen skal vektlegge det forebyggende perspektivet og sykepleie til mennesker med sammensatte tilstander, blant annet med psykiske helseutfordringer, rusrelaterte helseutfordringer og somatiske sykdommer i kombinasjon»

Den nye utdanningens formål

Fra 1. juli 2022 gjelder forskriften for en ny, nasjonal master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet. De første studentene kunne startet studiet fra høsten 2023, men uten stimuleringsmidler og insentiver er det dessverre ingen høyskoler eller universitet som har startet.

Det ser lysere ut fra høsten 2024, men det trengs tydeligere føringer fra Kunnskapsdepartementet og i statsbudsjett. Utdanningen er knapt omtalt i regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) som helseminister Ingvild Kjerkol la frem før sommeren selv om satsingen skal gi sykepleiere et løft.

Høyre sin plan for «hjelp som hjelper» innen psykisk helse var langt mer offensiv på tiltakssiden. Vi håper regjeringen inspireres.

Mangler finansiering og akkreditering

Kartleggingen som NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus gjennomførte høsten 2022, viste at av de 13 universitet/høyskoler som har svart, har flere planer om å tilby utdanningen fra høsten 2024.

Men mange av universitetene/høgskolene melder også om manglende og uklare finansieringsmuligheter for å kunne bygge opp et fagmiljø som kan tilfredsstille kravet i forskriften og tilby utdanningen. For befolkningens del er det behov for en prioritering av denne utdanningen gjennom øremerkede studieplasser og rekrutteringstilskudd.

Heldigvis har Høgskolen i Molde sendt inn en søknad om akkreditering av utdanningen, og Lovisenberg diakonale høyskole planlegger det samme. Men Nokut har ikke kapasitet til å vurdere akkrediteringssøknader fra høyskoler som søker om oppstart av studiet. De kan først vurdere søknader i 2024.

Kompetansen svarer ut behovet

Spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet skal bidra til å gi adekvat helsehjelp som kan styrke pasientens og brukerens iboende livsmuligheter. Kandidatene skal kunne gi avansert sykepleie til mennesker med både akutte og langvarige plager og lidelser relatert til psykisk helse, rus og avhengighet.

Spesialistkompetansen skal omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse både i spesialisthelsetjenesten, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og andre relevante tilbud.

Kompetansen utdanningen gir, vil bidra til bedre helse, levekår og lengre liv for mennesker med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer. Den vil også gi bedre kvalitet og mindre forbruk av tjenester for mennesker som dør 20 år tidligere enn resten av befolkningen. Det er derfor avgjørende at ambisjonene om å utvikle denne kompetansen realiseres.

Sosial utjevning i helse

Et av de sterkeste midlene for å motvirke sosial ulikhet i helse, er å tilgjengeliggjøre denne kompetansen for hele befolkningen i vårt landstakte land. Sykepleiere med en slik spesialkompetanse vil bidra til bedre tjenester og bedre ressursbruk, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Det vil være samfunnsøkonomisk og bærekraftig å satse på denne spesialistkompetansen i sykepleie. En slik mulighet til spesialisering på masternivå vil være viktig i tjenestene innen psykisk helse og rus. Men like så viktig er det å styrke kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene som rapporten påpeker.