Vi må utdanne høyt kvalifiserte intensivsykepleiere

Det gjaldt faktisk på mandag. Der sto vi – samme intensivsykepleierstudent, samme lege og samme lærer som da vi simulerte situasjonen på intensivavdelingen for noen uker siden. Denne dagvakten var det på ekte, og det gjaldt å kommunisere forsvarlig, ha klar rollefordeling og gjennomføre kjapt, trygt og smidig. Det fungerte.

Intensivavdelinger kjennetegnes av tverrprofesjonelle team som jobber sammen for å sikre pasienter tjenester av høy kvalitet, både i kritiske og ikke-kritiske situasjoner. I Norge har vi en nasjonal forskrift som skal påse at alvorlig syke intensivpasienter, om de befinner seg i nord eller sør, skal bli møtt av intensivsykepleiere med nokså lik sluttkompetanse.

Ingen kvikkfiks

Under pandemien ble det påpekt at sluttkompetanse som intensivsykepleier ikke kan sikres gjennom krasjkurs og kvikkfiks. Det gjelder fortsatt. Det tar halvannet til to år etter fullført treårig grunnutdanning i sykepleie å bli intensivsykepleier som skal fungere godt i teamet på intensiv.

Kvaliteten i utdanningen av intensivsykepleiere er gitt oppmerksomhet den senere tiden, både i Sykepleien og Dagens Medisin.

Krav til klinisk erfaring som sykepleier før opptak er blant annet debattert fordi den nye forskriften ikke stiller krav til erfaring som sykepleier før opptak til intensivsykepleierutdanningen slik den tidligere nasjonale rammeplanen gjorde. Enhver utdanningsinstitusjon står fritt til å velge om de stiller krav til erfaring som sykepleier før opptak til intensivsykepleierstudiet.

Vi ser allerede en stor variasjon i opptakskrav til intensivutdanningene nasjonalt, og en kan anta at dette vil innvirke på utdanningenes praksis og muligens påvirke intensivsykepleieres sluttkompetanse.

Krever mye av utdanningene

I et nylig debattinnlegg i Dagens Medisin av Øvrebø og kolleger kommer det frem at enhver utdanningsinstitusjon også står fritt til å velge hvordan og med hvilke kriterier de vurderer intensivsykepleierstudenters kliniske sluttkompetanse. Det gir en bridgeblanding av vurderingsskjema i omløp i Norge.

Selv om målet med den nye nasjonale forskriften for intensivsykepleierutdanningen er likeverdige tjenester og lik sluttkompetanse, har regjeringen selv valgt at variasjon i intensivsykepleieres sluttkompetanse er gullstandarden. Enhver student kan nemlig fritt velge om de gjennomfører 90 eller 120 studiepoeng. Begge deler kvalifiserer sykepleiere til å titulere seg som intensivsykepleiere.

Noe variasjon må en godta, men sluttkompetansen blant intensivsykepleiere må sikre at de er gode i team i både kritiske og ikke-kritiske situasjoner. Det krever mye av utdanningene.

Bør trene med teamet

Sluttkompetanse som intensivsykepleier, krever at utdanningene er kunnskapsbaserte, har tverrprofesjonell tilnærming og for øvrig er av høy kvalitet. Å utdanne teammedlemmer mener vi blant annet bør foregå ved at intensivsykepleierstudenter lærer om, fra og med teamet på intensiv gjennom felles tverrfaglig simulering i ekte settinger med de riktige teammedlemmene og utstyret brukt på intensiv (IN SITU simulering).

Skal du bli god i teamet når det gjelder, bør du trene med teamet! Alle teammedlemmer skal kunne være trygge på at sluttkompetansen hos intensivsykepleiere holder mål.

Å lære om, fra og med teamets medlemmer anbefales av WHO. WHO påpeker at det i tiår har vært klart at tverrprofesjonelle læringsaktiviteter styrker effektivt teamwork og dermed pasientsikkerheten.

Ifølge NOU 2023:4 er tverrprofesjonell simulering et viktig virkemiddel for teambasert læring, og WHO anbefaler at kontekst for fullskalasimulering bør foregå i autentiske settinger med tilstrekkelig med ressurser. Ved å trene på arbeidsplassen er det lettere å gjennomføre simulering med LIS leger, spesialister og intensivsykepleierstudenter. Vi mener derfor at noe av simuleringen gjennom studiet må foregå i intensivavdelingene og i nært samarbeid med teamet på intensiv.

Kombinerte stillinger og simulering

En rapport publisert i 2021 på oppdrag fra NSF påpeker at organisatoriske grep som kan bidra til mer kvalitet i praksis, er kombinerte stillinger og simulering som pedagogisk metode.

Intensivsykepleierutdanningen ved USN har valgt å ha faglærere i kombinerte stillinger og tilby tverrfaglig IN SITU simulering i intensivavdelingene. Faglærerne er ansatt i akademia og intensivavdelingene samt har mastergrad og veilednings- og simuleringskompetanse. Når de ikke er intensivsykepleiere på vakt, bruker de tiden på intensivsykepleierstudentene. De er også nøkkelpersoner når IN SITU simulering planlegges og gjennomføres.

Må være gode i team

Faglærere i kombinerte stillinger kan bidra til å fremme teambasert fullskalasimulering i intensivavdelingene som bidrar til å sikre kjappe, trygge og smidige situasjoner når det faktisk gjelder. De bidrar også til at nye impulser tas inn i intensivutdanningen. Det er derfor flere grunner til at vi mener faglærere i kombinasjonsstillinger i nært samarbeid med helseforetakene kan bidra til kvalitet i intensivsykepleierutdanningene, blant annet gjennom teambasert fullskalasimulering i intensivavdelinger slik anbefalt av WHO og regjeringen.

Vi støtter opp under en helhetlig tilnærming i diskusjonen omkring kvalitet i utdanning av intensivsykepleiere. Samlet kan vi som er involvert blant annet rette oppmerksomheten på krav til klinisk erfaring før opptak, studiepoengproduksjon (90 versus 120), teambaserte læringsaktiviteter (blant annet In situ-simulering) og organisering av ansatte i kombinerte stillinger.

Slik vi kjenner sektoren er alle opptatt av å utdanne høyst kvalifiserte intensivsykepleiere som er gode i team når det gjelder.