Det anses fortsatt som utradisjonelt for menn å søke seg til helse. Det betyr også færre rollemodeller, færre lik en selv i klasserommet og færre å speile seg i.

Det er ikke for moro skyld at helsepersonell skriker av full hals. Det er fordi vi frykter for helsetjenesten, fremtiden vår og – ikke minst – for pasientene våre.

Piloter, brannmenn, politi og fotballspillere, alle trener for å bli bedre. Innenfor de somatiske helsetjenestene har man også sett betydningen av å trene. Dessverre gjelder det i mindre grad for psykisk helsevern.

Gode fagfolk vet at det å bli rammet av psykose er som et psykisk jordskjelv, og at det tar tid å binde verden sammen igjen.

Skal vi klare å sikre trygge helsetjenester i fremtiden, må vi redusere omfanget av unødvendig sykdom. Kapasitetsdebatten må også handle om folkehelse og forebygging.

Det offentlige helsetilbudet er under press. Vi har en stor bemanningslekkasje fra helse- og omsorgsyrkene. Det kan i verste fall sette folks helse og sikkerhet i fare.

Når uønskede hendelser i helseforetakene ties i hjel, går det på pasientsikkerheten løs. Det kan ikke fortsette sånn.

Vi må ta vare på de gode verdiene vi har i bunn. Ikke bare som sykepleiere, men som mennesker. Jeg tror det er derfor debatten om helsevesenet berører så mange.

Vi mangler alle typer helsepersonell. Så hvordan kan vi i fremtidens helsetjeneste sikre at oppgavene løses kvalitetsmessig og pasientsikkerhetsmessig godt av rett personell på rett sted og til rett tid?

Helsepersonellkommisjonen har gjort et grundig og viktig arbeid. Det er sikkert mange sider ved kommisjonens arbeid som kan kommenteres og vil skape debatt. Fra mitt ståsted er det tre områder jeg mener er av særlig betydning for regionen.

Snart er vi flere eldre enn unge i Norge. Det er helt nødvendig at vi gjør endringer i helse- og omsorgstjenesten dersom den skal være bærekraftig i fremtiden.

Jeg har en oppfordring til helsesykepleiere som har skjønt hva fagets grunnleggende verdier handler om, skriver Ingeborg Nilsen.

Det er ingen som tviler på at intensjonen med Helseplattformen er knakende god. Men intensjonen innfris ikke i dette kaoset og ikke så lenge fastlegene ikke vil bruke egne penger på å kjøpe programvaren.

Det er ingen tvil om at omsorgsfull hjemmesykepleie kan være avgjørende for å støtte og fremme pasienters helse og velvære, skriver Gro Gade Haanes.

Kjære helseledere, nå er tiden inne for å sitte mindre på kontor og heller være mer synlige, skriver Jan Morten Stræte.

Flere tiltak må på plass før vi kan begynne å snakke om å rekruttere og beholde høykvalifiserte helsesykepleiere.

«Trenger virkelig kvinner en dag å få støtte eller hyllest på?» hørte jeg i kaffekøen. Svaret er et rungende ja.

Symbolsk som kampdag har kvinnedagen stor betydning. Likevel er det en annen dag som er mer avgjørende for landets kvinner, nemlig arbeidsdagen. Hver dag er en arbeidsdag. I alle fall i sykepleieryrket.

Sykepleiermangelen er akutt allerede og forventet å bli enda verre. Varslene om uholdbare arbeidsforhold kommer på løpende bånd, profesjonsutøverne rømmer fra sin post, og søknadene til sykepleierutdanningene går kraftig ned. Hvem skal ta ansvaret for å rekruttere fremtidens sykepleiere?

Eg vil ikkje døy, men orkar ikkje livet lenger. Dette er noko fleire og fleire eldre uttalar i eit av verdas rikaste land. I tillegg mistar vi eit medmenneske annan kvar dag i sjølvmord.

Hvor stort søkelys har samfunnet på risikoen vi som helsepersonell utsetter oss for ved å bare gå på kveldsvakt en vanlig onsdag?

Helsepersonell må samles hvor det er flest pasienter. Skissen for hvordan vi skal løse sommerferieavviklingen i 2023, har resultert i oppsigelser ved et av to steder ved torakskirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Positive fødselsopplevelser er ingen selvfølge. Mangel på kommunikasjon og informasjon er en av de vanligste årsakene til klager i helsevesenet.

Hun startet sin lederkarriere allerede i speideren og var leder i ulike stillinger i helsevesenet i nærmere 40 år.