Studieåret som ligger foran oss, gir en ny mulighet til å innfri

I sommer har jeg kost meg med å høre på Sommer i P2 på radio. Det er et fint format der kjente og ikke så kjente personer får snakke om noe som betyr mye for dem. Temaene er ulike. Det er vedkommende som snakker, som velger hvordan han eller hun vil bruke sin tilmålte halvtime.

Tre episoder gjorde sterkt inntrykk på mitt sommerhode. Det har kokt ned til ett budskap: Vi må se, lytte til og anerkjenne studentens ståsted og erfaringer.

Utfordrende å være ung student

Mens jeg satt på buss for tog og forsøkte å konkurrere ut bussjåførens ønske om at hele bussen skulle høre på Klem FM, snakket Oline Sæther til meg. Hun er leder i Norsk studentorganisasjon. Oline delte sine blandede erfaringer fra studentlivet. Hun snakket om å føle seg utilstrekkelig og demotivert. Og hun delte tanker om å avslutte studiet.

Oline fortalte med innlevelse om hvor viktig det er at lærere på universitetet lytter til hennes og andre studenter erfaringer og innspill. Hun fikk tydelig frem hvor utfordrende det kan være å være student og ung voksen i dag.

Til tross for Olines ærlige fortelling stusset jeg likevel litt på om det virkelig er så vanskelig å være ung i dag. Vi som har lagt denne livsfasen bak oss, kan kanskje lure på om det virkelig er så annerledes nå.

Psykisk uhelse er et økende problem

Ungdomsforsker Ingunn Marie Eriksen fra NOVA beskrev godt hvor vanskelig det er å være ung i dag mens jeg klippet et altfor høyt gress i sommer. Ingunn Marie levendegjorde statistikker om ungdommens psykiske helse i en episode av Sommer i P2. Hun forklarte hvorfor og hvordan psykiske uhelse er et økende problem, særlig blant unge kvinner.

Ungdom opplever stress i økende grad og på en annen måte enn tidligere. En konsekvens av et fritt og likestilt samfunn er at alle unge, og særlig jenter, kjenner på høye prestasjonskrav. Når så å si alle muligheter er åpne, får hvert enkelt menneske et stort ansvar for å gripe mulighetene og prestere sitt aller beste.

Som motvekt mot prestasjonspresset må vi skape rom for ungdom og studenter til å lære og utvikle seg i et miljø der de føler trygghet og tilhørighet. Mens gresset ble kortere tenkte jeg at vi som jobber på universiteter og høyskoler må fortsette å legge grunnlag for gode og inkluderende studiemiljø. Ingunn minnet meg på at det bare er studentene selv som kan fortelle oss hvordan vi kan lykkes.

Viktig å se elevene

Siden gresset vokste så godt denne sommeren, rakk jeg enda en episode av Sommer i P2. Terje Lohndal, Norges yngste professor, tegnet et selvportrett som traff meg veldig, der ute i hagen. Terje formidlet sin reise fra å være en usedvanlig nysgjerrig elev til å bli en leder i høyere utdanning som jobber for å skape gode læringsvilkår.

Terje fortalte hvordan det oppleves å skille seg ut i klasserommet, hvordan lærere responderte på hans store nysgjerrighet og at de ofte sanksjonerte oppførselen hans. To ganger sier han noe som brenner seg fast: «Det skal aldri være galt å kunne noe.» Og jeg kjenner at han har rett i det.

Det er viktig å anerkjenne læretrangen hos dem som har den. Terjes fortelling inneholder heldigvis også at han som ung elev sendte et spørsmål til en universitetsprofessor og fikk et høflig, seriøst og oppmuntrende svar. Dette skulle vise seg å bli avgjørende for hans karrierevalg. Han ble sett, lyttet til og anerkjent.

Vi må se, lytte og anerkjenne

Vel hjemme og med en kortklipt plen legger jeg headsettet bort, men tankene rundt Olines følelser, Ingunn Maries forskning og Terjes erfaring spinner videre.

Nå er det studiestart, og studenter strømmer forventningsfulle til universiteter og høyskoler. Både individene og samfunnet har behov for at forventninger om gode studiemiljø, læring og utvikling blir oppfylt.

Min sommer med Sommer P2 på øret ble en sammenblanding av tre episoder som på ulike måter beskriver hvor mye det betyr for unge å få komme med sine erfaringer, bli lyttet til og anerkjent, og få bli del av et (studie) miljø som evner å skape trygghet og tilhørighet.

Studieåret som ligger foran oss, gir en ny mulighet til å innfri. Jeg gleder meg til å møte alle studentene som i disse dagene kommer til vårt universitet. De har mye å lære oss hvis vi er villige til å se, lytte og anerkjenne.