Spør foreldre om de slår barnet sitt

Høsten 2014 skrev Solveig Ude (67) kronikken «Derfor spør jeg foreldrene om de slår» i Aftenposten. Hun spør direkte om de slår, klyper, dasker eller knipser barna sine, fortalte hun. Kronikken ble lest av rekordmange.

Ble hedret i Bergen

I april ble hun Årets helsesøster for «systematisk arbeid for å sette vold og omsorgssvikt på dagsorden». Det var på helsesøsterkongressen i Bergen hun ble beæret på denne måten.

Hun er også nominert til Stine Sofies stiftelses barnerettighetspris. Tirsdag ble det kjent at hun får også denne prisen.

Får mange jenter på besøk

Ned en trapp, gjennom et rom fullt av pc-er, og der er døren inn til helsesøster Solveig Ude. Hun er her på Tveita barneskole øst i Oslo to ganger i uken.

Hun har nettopp hatt en gjeng unge jenter på besøk. Klemt sammen mellom alle kosedyrene i sofaen har de fortalt henne om sorger og gleder.

Mange kommer uanmeldt, forteller Ude, mellom fem og ti hver dag. De fleste er jenter.

– Jeg har åpen dør.

Resten av uken er Solveig Ude på helsestasjon der hun har ansvar for å følge opp 65 nyfødte årlig.

Fikk blomster for kronikk om vold

– Hvorfor skrev du kronikken i Aftenposten?

– Journalist Carl Alfred Dahl skrev kommentaren «Slår du barnet ditt, da?» om da han var på kontroll med sønnen sin. «Han må ha gått på min helsestasjon», tenkte jeg da jeg gjenkjente spørsmålene. Nå var anledningen der til å fortelle hvordan jeg jobbet på helsestasjonen med temaet vold mot barn, sier helsesøster Solveig Ude.

– Hvordan gikk det?

– Da jeg ble intervjuet i 1996 i Dagbladet om samme tema, fikk jeg sterk korreks fra arbeidsgiver. Nå fikk jeg ovasjoner og blomster fra ledelsen. Et tegn på at et tabu er blitt sprengt ved å snakke om det.

Barn er prisgitt voksne

– Hvorfor er vold mot barn ditt hjertebarn?

– Barn er rettsløse og prisgitt de voksne. Vold er tema på alle mine konsultasjoner fra barna er ti måneder, eller før. Hvis foreldre sier at babyen er sint, sur og vanskelig, trenger de kunnskap til å forstå barnet sitt. Før de kan snakke har ikke barn annet enn gråt og atferd for å si fra om sine behov. Ingen barn er ute etter å lage trøbbel for foreldrene. Blir foreldrene irriterte og sinte, må vi utfordre dem på hva de gjør med sinnet sitt.

– Hva spør du om?

– Om barnet viser vilje, protest og sinne, og hvordan det er for foreldrene.

”Hvordan omtaler du barnet ditt?”

– Du spør veldig direkte?

– Jeg spør om de blir sinte, om de får lyst til å slå og om de slår. Vi snakker om hvordan de omtaler barnet, og hvilke følelser de tillegger barnet. Noen kan også le når barnet gråter eller bagatellisere barnets følelser. Da spør jeg hvordan de tror det føles. Alle barn skal ha respekt for sitt uttrykk, og oppleve forutsigbarhet og betingelsesløs kjærlighet. Foreldrene får et nytt verktøy i samtalen; kommunikasjon uten slag og sint stemme.

Har blitt truet

– Du har blitt truet med drap og advokat?

– Jeg er nok konfronterende og tydelig i mine samtaler når vanskelige situasjoner må snakkes om, og noen kan bli provosert. Men barnets ve og vel er det viktigste. Jeg skal tale barnets sak og jeg tåler at noen blir sinte. En skulle hente hagla, flere skulle ta meg via sin med advokat. Men det har blitt med tomme ord.

Vanskeligst å avdekke psykisk omsorgssvikt

– Du har selv gitt klaps på rompen til ditt barn?

– Det angrer jeg på. Vi visste ikke bedre. De tre neste barna ble ikke slått.

– Er oppdragervold mer utbredt blant utlendinger?

– Samtalen jeg har inneholder samme spørsmål til alle, uansett røtter. Nordmenn bruker kanskje mer time-out. Psykisk omsorgssvikt er nok mer utbredt enn fysisk, og kan være like krenkende. Og langt vanskeligere å avdekke.

Har meldt 300 til barnevernet

– Du har sendt 300 bekymringsmeldinger til barnevernet?

– Selv om man melder, er det ikke sikkert barnet får hjelp. De fleste tiltak som tilbys er frivillige. Foreldre kan galant velge dem bort. Helsesøstre har ikke kapasitet til å følge opp henlagte saker når barnevernet ikke har ansvar lenger.

– Når ble du helsesøster?

– I 1982. Jeg ble sykepleier i 1969, 21 år gammel. Jeg har nådd pensjonsalder, men jobber fullt på helsestasjon og barneskole, og jeg holder mange foredrag. Det har tatt helt av etter jeg skrev kronikken.

Har følt seg alene om å fronte vold

– Hvordan er du møtt av dine egne?

– Jeg har følt meg litt alene om å fronte dette temaet, men jeg har fått støtte også. Men nå er volden satt på dagsordenen i mange kommuner. Å få anerkjennelsen som årets helsesøster var utrolig stort for meg.

– Hva vil du si til helsesøstrene?

– Du ser det ikke før du tror det, er tittelen på Inga Marte Thorkildsens nye bok. Den tittelen sier alt. Slutt å si at ting er vanskelig. Mange vegrer seg for det ubehagelige.

– Ingen følger normtallene

Ude viser til normtallene som Helsedirektoratet har foreslått for en 100 prosent helsesøsterstilling: På en helsestasjon er det 65 fødsler per år. På en barneskole er det 300 elever. På ungdomsskolen er det 550 elever, på videregående 800.

Selv har hun altså arbeidsoppgaver langt over det anbefalte, med ansvar for 65 nyfødte og drøyt 200 barneskoleelever.

– Ingen kommuner følger de normtallene. Hvert nyfødt barn skal tilbys 14 konsultasjoner fra 0-5 år. Mange kutter ned på disse avtalene, de fleste avtalene er på 20-30 min og skal romme enormt mye. Jeg tror ikke noen politikere har kjennskap til de trange rammene helsestasjonen har, sier Solveig Ude.

Hun møter gjerne politikere for dialog.