fbpx En sterkere fagforeningsprofil Hopp til hovedinnhold

En sterkere fagforeningsprofil

Strategien var lenge at med et sterkt fag kom høyere lønn. Tvert om mente stadig flere: Lav lønn var en trussel mot faglig kvalitet.

Skulle NSF bli en fagforening i mer tradisjonell forstand? Diskusjonen fikk ny aktualitet etter Sykepleieraksjonen i 1972. Det var en kraftig markering av hva medlemmene ønsket: Høyere lønn.

Det ble med det. Diskusjonen måtte vike for kampen mot en felles grunnutdanning med andre yrkesgrupper.

I 1977 kom spenningene mellom fag og lønn igjen til overflaten. Landsmøtet valgte Kjell-Henrik Henriksen som forbundsleder, en leder med en klar lønnsprofil. Det betød starten på en ny diskusjon om hvordan finne balanse mellom fag og lønn.

Tiåret etter ble preget av harde lønnskamper, og i 1984 streiket også NSF for første gang. NSF hadde synliggjort en sterkere fagforeningsprofil.

Gjennom 1990-årene førte NSF en rekke lønnskamper, og deltok i streiker i 1994 og 1996. Forbundet ble likevel ikke oppfattet som streikeglade og kravstore i befolkningen. Tvert om ble sykepleierne møtt med sympati og troverdighet.

Høye lønnskrav

Sykepleierne ønsket ikke lenger å bli sett på som «snille piker». En undersøkelse i 1998 viste at 80 prosent av medlemmene ønsket at forbundet skulle prioritere lønn. Det interne slagordet ble «Fag er viktig – lønnen avgjør».

I de første årene på 2000-tallet krevde NSF en lønnsforhøyelse i størrelsesorden 50 000–100 000 kroner. Det var med andre ord ikke noe småpikeønske som ble fremmet. Kravet ble selvsagt ikke innfridd. Poenget var først og fremst å understreke at sykepleierlønna var altfor lav.

Mangel på likelønn

Etter demonstrative lønnskrav var det igjen tid for å bruke argumentet «mangel på likelønn». NSF krevde at politikerne skulle gripe inn og tette likelønnsgapet. Blant kravene var at myndighetene satte ned en likelønnskommisjon. De fikk gjennomslag for dette.

Likelønnskommisjonen la fram sin innstilling i 2008. Her fikk NSF støtte for sin «påstand om at den viktigste forklaringen på lønnsgapet er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og verdsettingsdiskriminering av de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor». Fra nå av kunne NSF skyve kommisjonens konklusjon foran seg.

Og det gjorde forbundet. NSF plasserte seg i samfunnsdebatten som et likestillingsforbund. Sammen med arbeidsgiversiden KS skrev NSF året etter et brev til statsministeren hvor det ba om en likelønnspott på 3 milliarder finansiert over statsbudsjettet. Pengene kom ikke, og 2010-oppgjøret endte med streik. Streik ble det også i NSFs jubileumsår.

Slik Bergljot ville sagt det Forrige artikkel Seniorsykepleierne kommer Neste artikkel