Sykepleiersker blir sykepleiere

Offentlig godkjente sykepleiere hadde vært et mål og en kamp i 30 år, da den såkalte sykepleierloven kom i desember 1948. Loven krevde formell autorisasjon av sykepleiere. Spørsmålet om menn hadde adgang ble raskt satt på dagsorden, all den tid lovteksten var kjønnsnøytral.

De første mennene

NSF skiftet i april 1949 navn fra Norsk Sykepleierskeforbund til Norsk Sykepleierforbund. De to første mennene som ble tatt opp som medlemmer i NSF i desember 1949, var Ludvig Paasche Herbo og Håkon John Sturød. De var begge diakoner. Sykepleier og diakon Eigil Øhrn ble tatt opp i januar 1950.

Strid om psykiatri-praksis

Selv om det nå var formell adgang for menn, måtte de jobbe seg inn i yrket. Diskusjonene om mennenes plass og om de hadde adgang til sykepleierskolene ble heftig diskutert langt ut i neste tiår. Mange menn som hadde vært ansatt ved psykiatriske sykehus, måtte gå en lang vei for å bli akseptert som medlemmer i NSF. De hadde praktisk erfaring fra psykiatriske sykehus, og tilleggskurs, men ikke skole som sto på NSFs liste over godkjente utdanninger. De fikk derfor ikke bli medlemmer uten først å måtte ta tilleggsutdanning. I 1951 brukte NSF harde midler, og oppfordret til blokade mot psykiatriske sykehus: Kravet var tydelig: Formell og tilstrekkelig utdanning skulle være grunnlaget for ansettelser, og bare godkjente sykepleiere kunne være sykepleierledere.

Redefinerte roller

I «Framvekst og profesjonalisering» vises det til at flere kvinnelige sykepleiere som hadde utdanning fra Sandnessjøen sykehus – en utdanning som ikke var godkjent av NSF – fikk bli medlemmer i samme periode som mennene fikk avslag.

I boken heter det: «Det er både mulig og svært fruktbart og hevde at det i selve profesjonaliseringsprosessen lå et svært sterkt incitament til den marginaliseringen av menn som kom så sterkt til uttrykk i norsk sykepleievirkelighet i 1950-årene, i det øyeblikk mennene kom til syne som noe annet enn en perifer utgruppe. De mannlige pleierne hadde vært der hele tida. De var ikke mange, men de gjorde nok ut av seg – og ble gjort nok ut av – til at det ble konflikter av det, da både de og de kvinnelige sykepleierlederne ble tvunget til å redefinere rollene sine og reglene de spilte etter.»

Lov til å gifte seg

Sykepleieloven åpnet også utdanningen for gifte kvinner. Tidligere måtte sykepleiere utdannet ved de frivillige organisasjonene levere fra seg nål og armbind dersom de giftet seg. I Fause og Michaelsens historiebok «Et fag i kamp for livet» beskrives det diskusjoner rundt flere tiltak for å gjøre det mulig for gifte kvinner å komme tilbake i arbeid etter barnefødsler: Endringer i arbeidsplanlegging, barnepassinstitusjoner og flere deltidsstillinger ble foreslått. Lite ble imidlertid gjort i praksis. I 1960 utgjorde gifte sykepleiere omtrent en fjerdedel av arbeidsstokken ved Ullevål sykehus. Samtidig var giftermål den viktigste årsaken til at sykepleierne sluttet ved sykehuset samme år.