Barns rettigheter 25 år

I dag la regjeringen frem en tiltaksplan på 43 punkter. Planen har fått navnet "En god barndom varer livet ut." Tiltaksplanen ble lansert i forbindelse av FNs barnekonvensjons 25- års jubileum.

Norge har underskrevet barnekonvensjonen og ratifiserte den i 1991. Dette betyr at Norske myndigheter må følge opp innholdet i konvensjonen.

Barn krenkes hver dag

- Gjør de det?

- Der er fortsatt en del å gå på når det gjelder for eksempel barns rett til å bli hørt i saker som gjelder dem, sier leder av Landsgruppen av helsesøstre (Lah), Kristin, Sofie Waldum (bildet t.v).

Hennes erfaring er at selv små barn er i stand til å gi god informasjon hvis de blir sett og får spørsmål.

- Det er også naturlig å løfte frem barnas rett til beskyttelse mot vold og overgrep. Mange barn har fortalt til en voksen at de blir slått, eller at de er utsatt for andre krenkelser, uten at de får hjelp, sier hun.

- Vi voksne må ikke lukke øyene for at det ikke synes utenpå hvem som slår barna sine. Dette er bare to områder. Barn blir krenket hver dag i strid med mange av konvensjonene, sier Waldum.

Vold og seksuelle overgrep det viktigste

Regjeringen skriver i en  kronikk i Aftenposten at: 

- Å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, er Norges viktigste bidrag for å oppfylle barnekonvensjonens forpliktelser. Tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» skal gjøre at vi har mer mot, ser mer, hører mer og handler mer.

Kronikken er undertegnet fire ministre: Solveig Horne barne-likestillings-og inkluderingsminister (Frp), Bent Høie helse- og omsorgsminister (H), Anders Anundsen justis-og beredskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen kunnskapsminister (H).

Viktig tema

- Er dette en god plan?

- Landsgruppen synes det er positivt at regjeringen setter dette viktige tema på dagsorden. Det er blitt snakket mye om skolehelse i det siste, vi er derfor glade for at helsestasjonens viktige rolle nå trekkes frem, sier Waldum.

Før barnet begynner i barnehagen møter helsesøstre og jordmødre alle foreldre og barn på helsestasjon.

- Jordmødre og helsesøstre er derfor i en unik posisjon. Det må nevnes at man trenger litt ressurser i form av tid, for å stille gode spørsmål. Foreløpig har vi ikke gått inn i alle punktene detaljert. Vi får diskutere veien videre med politikerne etter hvert, sier hun.

Ressursene må nå barna

- Hva savner dere i planen?

- En del av den varslede satsningen er å styrke forebyggende tjenester som Helsestasjons-og skolehelsetjenesten. Det er bra, sier hun.

Waldum er likevel skuffet over at pengene ikke øremerkes.

- Vi vet en del om hva som skjer når midler sendes "fritt" til kommuner. Penger til styrking må øremerkes og knyttes til en banningsnorn, slik at tilgjengeligheten i tjenestene øker, mener Waldum.

- Hva synes Barneombudet om regjeringens tiltaksplan?

- Vi har ikke hatt tid til å se noe på planen om vold mot barn så vi har ingen kommentarer nå, skriver rådgiver i Barneombudet, Maren Jervell Lund i en e-post.