p står for potens og H for Hydrogen
To bokstaver kan ha betydning når legemidler skal blandes med hverandre.
pH er en metode for å måle hvor sur en kjemisk væske er. For eksempel et flytende legemiddel som skal gis intravenøst.
Metoden ble utviklet av den danske kjemikeren Søren Peter Lauritz Sørensen i 1909. Han var ansatt som laboratoriesjef hos Carlsberg i København, som hadde satt seg som mål å finne ut hvordan man kan brygge øl av den fineste kvalitet.
Det var da han studerte gjæringsprosessen, at han gjorde en oppdagelse som også sykepleiere må forholde seg til.
Sur, nøytral, basisk
Da Sørensen studerte enzymer produsert av proteiner, oppdaget han at konsentrasjonen av hydrogenioner hadde betydning for hvordan disse enzymene oppførte seg.
For å holde styr på hydrogenionene utviklet han den etter hvert så berømte pH-skalaen.
Denne skalaen går fra null til fjorten, med sju som det nøytrale midtpunktet.
Løsninger som har en pH under sju, er sure. Løsninger som har en pH over sju, er basiske.
Hvorvidt løsningen er sur, nøytral, eller basisk, avhenger av konsentrasjonen av hydrogenioner, eller som navnet (p står for potens og H for hydrogen) tilsier: potensial for hydrogen.
Høy konsentrasjon av hydrogenioner gir lav pH.
pH-skalaen er logaritmisk. Det betyr at det mellom hvert tall i skalaen er ti ganger forskjell i konsentrasjon. En pH på fire er for eksempel ti ganger surere enn en pH på fem.
Kan felle ut
Ved administrering av legemidler kan pH ha betydning for når man skal gi flere intravenøse legemidler samtidig.
Hvorfor? Fordi hvis man blander legemidler med ulik pH, kan det påvirke hvordan legemidlene oppfører seg, og resultatet kan bli utfelling.
En tommelfingerregel er at to legemidler som skal infunderes sammen, ikke bør være mer enn to pH-enheter fra hverandre.
Kilder: Science History Institute, Vox.com, Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, Store norske leksikon
0 Kommentarer