SAK endrer rutiner etter kritikk

Endringene skal gjøre det lettere å jevngodhetsvurdere utdanninger utenfor EØS, med den norske.

Sykepleien skrev i fjor om flere tilfeller hvor sykepleiere ble vurdert forskjellig, selv om de hadde gått på samme sykepleierutdanning med samme innhold i Australia. Noen fikk norsk autorisasjon, andre ikke.

Omregning til studiepoeng

Fra og med 12. mai skal alle autorisasjonssøknader fra sykepleiere og andre som har tatt utdanning utenfor EU/EØS omregnes til  ECTS/ studiepoeng. 

Søkere får dermed muligheten til å bli vurdert både etter studiepoeng og timeomfang.

Søkere som tidligere har fått avslag på søknad om autorisasjon kan nå søke på nytt og bli vurdert etter ny omregningsmodell, melder SAK.

Innfører "tid-for tid" prinsipp

- Hvorfor har SAK bestemt seg for å endre måten dere jevngodhetsvurderer utdanninger utenfor EØS på?

- Vi har over tid ønsket å gå tilbake til vår tidligere ordning med beregning av total arbeidsbelastning, en praksis som ble endret etter vedtak i Statens helsepersonellnemnd. Et samlet fagmiljø ved utdanningsinstitusjonene viser seg å være uenige med nemndens vurderinger, og SAK har tatt til orde for at en endring må til for å oppnå en reell jevngodhetsvurdering og et riktig resultat. Vi har nå innført «tid-for-tid»-prinsippet etter godkjenning fra Helsedirektoratet, sier direktør i SAK, Anne Herseth Barlo.

- Mer reell sammenligning nå

Flere har i lang tid argumentert for at SAK må regne timer etter ECTS for at det skal være mulig å jevngodhetsvurdere utdanninger.

- SAK har tidligere ikke villet gjøre dette. Hva har skjedd?

- SAK er tilfreds med å nå kunne kreditere total arbeidsbelastning og læringsutbytte som vil gi en mer reell sammenligning med norsk utdanning. Vi har som tidligere nevnt vært forpliktet til å følge nemndens vurderinger. Vi ser at et enstemmig fagmiljø støtter den vurdering og praksis vi opprinnelig praktiserte. I lys av endringene i Bolognaprosessen og Kvalitetsreformen i høyere utdanning er det riktig at disse endringene tas opp i jevngodhetsvurderingen, sier Herseth Barlo.

Helsepersnoellnemnda avventer

- Vil også Helsepersonellnemnda nå gå over til ECTS når dere behandler klagesaker?

- Nemnda har ikke hatt klagesaker til behandling hvor SAKs nye metode å vurdere på har vært et tema, så jeg kan ikke si noe om hvorledes nemnda vil stille seg til denne, herunder om den er i samsvar med lov og forskrift og ikke bryter med fast forvaltningspraksis, sier direktør i Helsepersonellnmnda Øyvind Bernatek i en e-post til Sykepleien.

- Burde ikke SAK og Helsepersonellnemnda være enige om hvordan jevngodhetsvurdering skal gjøres?

- Nei. Systemet er slik at nemnda er et overordnet klageorgan og SAK må således følge dets avgjørelser. Skal nemndas praksis endres, må det i så fall skje ved lov eller forskriftsendringer eller som følge av at domstolene skulle komme til at det er feil i avgjørelsene, sier han og understreker at timetallet kun er et av elementene i en jevngodhetsvurdering.

- Det mest sentrale er innholdet i utdanningen og hvilke nivå den er gitt på. Når avviket på omfang blir stor, indikerer det klart at klagerne ikke kan ha ervervet nødvendig kunnskap. Det må være objektive vurderingskriterier som er håndterlige. Det er snakk om klagere med utdannelse fra svært mange land hvor også utdanningen har store variasjoner innad i det enkelte land, sier  Bernatek.

Helsepersnellnemnda har ikke fattet vedtak

SAK sier til Sykepleien at de nå har valgt å gå tilbake til sin tidligere ordning med beregning av total arbeidsbelastning. SAK sier videre at praksisen i utgangspunktet ble endret etter et vedtak gjort i Statens helsepersonellnemnd.

- Betyr dette at Helsepersonellnemnda har fattet vedtak om at SAKs tidligere måte å jevngodhetsvurdere på ikke var god nok slik at de har måttet endre den?

- Nemnda har i enkelte tilfeller kommet til et annet resultat enn SAK. Ii så fall vil slike vedtak innebære en omgjøring. Det vil si at klager får medhold eller at saken returneres til SAK på grunn av rettsmangler. Videre har nemnda i enkelte saker stadfestet SAKs vedtak, men ment at de kvalifiseringstiltak som blir anbefalt ikke vil være tilstrekkelige for at autorisasjon kan gis ved ny søknad, sier Bernatek.

Direktør har full tillit til nemnda

- Innrømmer Helsepersonellnemnda å ha gjort noen feil?

- Jeg har full tillit til at nemnda har fattet korrekte vedtak ut i fra foreliggende lov og forskrifter. Ingen av disse vedtakene har vært prøvet rettslig. Som vil være den korrekte måten å angripe nemndas vedtak på hvis man mener de var feil. Jeg vil understreke at omfanget kun er en del av den samlede vurderingen som nemnda gjør, sier han.

Nemnda gir ikke slipp på timetall

Nemnda vurderer også innholdet i utdanningen, og på hvilket nivå den er gitt.

- Det er vanskelig å finne gode måter å vurdere omfanget hvis man ikke skal se hen til undervisningstid for teori og timer for praktisk undervisning. Det er snakk om en profesjonsgodkjennelse, hvilket er noe annet enn en ren akademisk godkjennelse. Det er også verdt å merke seg at den tidsmessige vurderingen av de som ønsker å få autorisasjon med utdanning fra land utenfor EU/EØS er i samsvar med både nåværende yrkeskvalifikasjonsdirektiv og det nye yrkeskvalifikasjonsdirektivet fra EU som setter et miste timetall for de som søker autorisasjon som sykepleiere til 4 600 timer, sier Bernatek.

Mener regelverket er blitt strengere

Sykepleien har tidligere kontaktet norske høgskoler for å høre hvor mange forelesningstimer sykepleierestudenten kan møte til. De fleste stedene Sykepleien fikk svar fra, oppgav mellom 700-900 timer. Helsepersonellnemnda ønsker at utenlandske sykepleiere skal ha 2 300 forelesningstimer (50 prosent av totalt timeantall) for å komme opp på norsk nivå.

- Hvis det er slik at nemnda mener at sykepleierstudenter skal ha 2 300 forelesningstimer (50/50 teori og praksis), hvilke norske studiesteder som dere kjenner til tilbyr dette?

- Det er mulig norske utdanninger risikere å ligge under det som er EUs minstekrav og som gjøres enda tydeligere i det nye yrkeskvalifikasjonsdirektivet fra EU. Hva norske utdanningsinstitusjoner gjør eller ikke gjør, faller utenfor nemnds virkeområde å mene noe om, sier Barnatek.

Tar ikke stilling til Youtube

I dag finnes det nettstudier og forelesere som legger sine foredrag ut på Youtube.

- Er dette undervisningsformer som Nemnda mener ikke er gode nok?

- Dette kan ikke vi i sekretariatet uttale oss om. Dette har ikke vært en del av de klager nemnda har hatt til vurdering, og det er nemnda som fatter avgjørelsene. Vi kan bare redegjøre for det som har vært behandlet, sier Øyvind Barnatek.