- Uforståelig avslag

– Vi var tre norske som gikk i samme klasse og tok identisk utdanning, forteller Marita Seilskjær.

Hun jobber i dag som pleiemedhjelper på Rikshospitalet, fordi hun ikke har fått norsk autorisasjon som sykepleier.

Ble igjen

De tre norske studentene var ferdig utdannet i 2009. To reiste tilbake til Norge. De tok nasjonale fag og måtte ta noe praksis før de fikk sin norske autorisasjon.

– Jeg ble værende og tok videreutdanning i operasjonssykepleie. Jeg tenkte at det ville være et pluss når jeg skulle søke norsk autorisasjon, sier Seilskjær.

I 2010 var hun ferdig utdannet som operasjonssykepleier, og fikk fast jobb ved et australsk sykehus. Der jobbet hun i tre år.

Norsk autorisasjon søkte hun om allerede i februar 2011.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta nasjonale fag, og at det måtte gjøres hjemme i Norge, sier Marita Seilskjær (bildet).

Grei skuring

Ettersom hennes to tidligere klassekamerater hadde fått norsk autorisasjon, regnet hun med at det var en rein formalitet. (Se vitnemål nederst i saken)

– Sykepleierutdanningen vi tre gjennomførte er helt identisk. Jeg kunne derfor ikke forstå hvorfor jeg ikke skulle få norsk autorisasjon ettersom jeg allerede har fullført nasjonale fag og har masse praksis. Men i likhet med en Ingvild Hilling Elsbak, som Sykepleien fortalte om i forrige uke, fikk jeg beskjed av SAK om å ta utdanningen på nytt i Norge.

Seilskjær klaget på vedtaket som ble behandlet i helsepersonellnemnda i sommer.

– Hva skjedde på møtet?

– Det satt 11 fagpersoner rundt bordet. En av dem var sykepleier. Jeg ble bedt om å legge frem saken min, noe jeg gjorde. Medlemmene fra nemnda kunne så stille spørsmål, sier hun.

– Hva spurte de om?

– Jeg fikk inntrykk av at de ikke hadde forberedt seg. De stilte spørsmål som var godt dokumentert i sakspapirene, sier Seilskjær.

LES: Bortkastet utdanning

"Vesentlige mangler"

I slutten av juni fikk hun beskjed om at avslaget ble stående.

–  Hva var begrunnelsen?

– De skriver at min utdanning har vesentlige mangler i forhold til norsk sykepleierutdanning. Selv om jeg dokumenterer at det ikke er tilfelle. De fokuserer på antall timer forelesninger og at det avviker fra den norske utdanningen. Jeg har sammenliknet og telt antall undervisningstimer ved en tilfeldig norsk høyskoles sykepleierutdanning hvor et semester inneholdt 124 timer forelesning. Min utdannelse inneholdt i gjennomsnitt 123 timer teoretisk undervisning per semester.

Ifølge Seilskjær valgte helsepersonellnemnda ikke å legge vekt på det faktum at hennes to klassekamerater med identisk utdanning, fikk autorisasjon.

SAK bør innrømme feil

– Hva gjør du nå?

– Jeg har et håp om at noen i SAK kan se ordentlig på saken og innrømme at det er gjort en feil slik at jeg får norsk autorisasjon, sier hun.

Et annet paradoks Seilskjær trekker frem, er at flere norske sykepleierutdanninger har utvekslingsprogrammer med australske utdanninger.

– I Bergen har blant annet flere lærere vært i Australia for å kvalitetssikre at den australske utdanningen er kompatibel med den norske. De har innført et utvekslingsprogram for sykepleierstudenter på ett år. Det er tydeligvis helt uproblematisk, sier hun.

– Det gjør hele saken enda mer uforståelig.

Udokumenterte påstander

Direktør i SAK, Anne Herseth Barlo, har en annen historie enn Marita Seilskjær.

– Det framsettes i intervjuet flere påstander som skiller seg fra den informasjonen SAK har. SAK deler heller ikke vurderingen av måten Statens helsepersonellnemnd arbeider på, sier hun.

– Hvordan kan det ha seg at høyskoler kan ha utvekslingsprogrammer med utdanninger i Australia på inntil 1 år uten problemer for autorisasjon?

– Alle søknader vi mottar blir vurdert individuelt. Vi har erfaring med at mange tror de har lik utdanning i og med at det har gjennomført utdanningen ved samme lærested, men SAK ser at resultatet kan bli et annet når utdanningsdokumentasjonen er gjennomgått og vurdert. Flere steder er det eksempelvis større muligheter for å velge enkelte fag og delemner, og det som kan se ut til å være såkalte "mindre ulikheter" kan resultere i store forskjeller når autorisasjonsspørsmålet skal vurderes, sier Barlo.

Vil ikke kommentere enkeltsaker

– Flere studenter trekker frem SAK sin måte å telle timer på. Er det riktig at dere kun teller forelesningstimer for utenlandsk utdanning, og sammenlikner det med beregnet antall timer full studiebelastning ved norske høyskoler?

– SAK har ikke mulighet til å kommentere enkeltsaker, vi uttaler oss kun på generelt grunnlag, sier Barlo.

– Har SAK kvalitetssikret saksbehandlingen av autorisasjonssøknader slik at studenter kan ha tillit til måten dere forvalter deres oppdrag?

– Den som har mottatt en avgjørelse fra SAK som de er uenig i, har klagerett. I et avslagsvedtak fra oss vil vi alltid gi en type informasjon og veiledning vi er forpliktet til i henhold til forvaltningsloven. Vi har derimot ikke anledning til å "love" noe for fremtiden. Om den som har fått et vedtak velger å klage, blir klagen gjennomgått og vurdert på nytt i SAK. Deretter går den til endelig vurdering hos Statens helsepersonellnemnd, som er et uavhengig klageorgan, dersom SAK selv ikke finner grunnlag for å endre på egen avgjørelse. Nemnden er opprettet for å ivareta rettssikkerheten til søkeren, sier Barlo.

Forundret

Marita Seilskjær er opprørt over at SAK insinuerer at hun lyver når hun sier at de tre sykepleierne har lik utdanning.

– Den eneste forskjellen mellom utdanningene våre er at jeg fikk bedre karakterer og at vi hadde forskjellig valgfag siste semester, sier hun.

Seilskjærs tillit til forvaltning og saksbehandling er svekket etter denne saken.

– Jeg har vært i kontakt med Helsedepartementet og helseministeren. Svaret jeg fikk var innholdsløst. SAK opplever jeg som lite tilgjengelige og det er vanskelig å få svar på det man faktisk lurer på, sier hun.

Her kan du selv sammenlikne Marita Seilskjærs vitnemål med en av de andre norske sykepleierstudentene hun refererer til.

Finner du de avvikene SAK snakker om?

Fikk ikke autorisasjon:	Fikk autorisasjon: