– Lett å finne fem feil i en bok

Forlagsdirektør Ida Hansteen
FORSTÅR DE? – Kanskje vi i enda større grad skal bruke studenter og sjekke at de faktisk forstår det vi utgir, sier Ida Hansteen, direktør i Gyldendal Akademisk.

Gyldendal Akademisk svarer på Cathrine Krøgers kritikk av sykepleielitteraturen. – Forfatterne brenner for faget, men må skrive bøkene på fritiden, sier forlagsdirektør Ida Hansteen.

I essayet – Et fag på ville veier skriver Cathrine Krøger om noe hun mener sykepleiefaget sliter med: En tåkete hybrid av et fagspråk som er utviklet de siste tiårene.

Etter 25 år som litteraturkritiker startet hun på sykepleierutdanningen sist høst. Det ble «et forunderlig møte med et selsomt fag», skriver hun.

Kritikken går særlig ut over forlaget Gyldendal, som har gitt ut boken Kommunikasjon i relasjoner, samhandling, konfliktløsning og etikk og trebindsverket Grunnleggende sykepleie.

– Forfatterne skriver på fritiden

Cathrine Krøger er ikke nådig i sin omtale. Hun sier blant annet dette: «Ugjennomtrengelig for en førsteårsstudent. Forfatterne skjønner ikke det de selv skriver. Sludder. Gyldendal har en solid sykepleieredaksjon, språkvask og tett relasjon med miljøet, hvordan har det kommet gjennom?»

– Vi ønsker en kritisk vurdering av faglitteratur velkommen, sier Ida Hansteen, direktør i Gyldendal Akademisk.

Hun påpeker at forfatterne av lærebøkene bruker kveldstid og fritid på dette arbeidet.

– Det gir ikke tellekantpoeng. Vi jobber sammen med de andre akademiske forlagene for at det skal gi poeng å skrive gode lærebøker som kommer studentene til gode.

– Har ikke lang livserfaring

Hansteen viser til at Krøger trekker fram temaet verbal og nonverbal kommunikasjon i boken forfattet av Eide og Eide.

Krøger skriver at hun ville blitt stum som en østers hvis hun hadde blitt «tvunget til å samtale med en sykepleier som fulgte disse klamme teknikkene: speiling av følelser )… øyekontakt (ikke stirre!) (…) og «følge verbalt» ved ettertenksomme hmm-er og mm-er».

– Denne boken er først og fremst tiltenkt studenter på 19-20 år. De har ikke lang livserfaring. Ved hver eneste revisjon bruker vi fokusgrupper med studenter. De viste at denne boken treffer godt. Det med speiling som Krøger fnyser av, synes studentene er konkret og nyttig, sier Hansteen.

Positive svensker

Hansteen synes også det er interessant at et svensk forlag allerede har oversatt Eide og Eide.

– Boka treffer godt i Sverige og de ønsker å også oversette ny utgave.

 Hansteen påpeker at de fleste førsteårsstudentene er i 20 år-ene.

– Det Krøger er mest irritert over, er det studentene synes er mest nyttig.

– Skjønner du likevel hennes kritikk om at det kan bli for banalt?

– Jeg er selv snart 49, og håper jeg vil handle mer intuitivt. Jeg kan forstå at Krøger, som både har lang utdanning og livserfaring, synes at det blir for mye. Det er helt greit at hun er kritisk til å måtte lære om og øve på speiling. Samtidig er jeg glad for at 20-åringer som skal bli sykepleiere både lærer om og øver på det samme, sier Hansteen.

Tar tid å revidere

Hansteen opplyser at verket Grunnleggende sykepleie vil komme i ny utgave i 2016.

– Den versjonen har ikke Krøger lest.

Ifølge Hansteen tar det ett til tre år å revidere et slikt verk. Forlaget har brukt fokusgrupper med både studenter og undervisere.

– Så har vi samlet fagredaktører og bokforfatterne for å sikre at vi treffer pedagogisk og at forskningen er oppdatert. Noen forfattere og noen kapitler tas ut.

– Har de beste fagfolkene

I trebindsverket har fire fagredaktører og 15 forfattere vært involvert.

– Forfatterne er de beste på sitt område. De har også klinisk erfaring og undervisningserfaring. En alternativ måte å lage bøkene på, er å ha én som er god til å skrive og at fagfolkene gir innspill. Men vi valgte å la de beste fagfolkene skrive og heller hjelpe dem med teksten.

– Hvordan vet du at de er de beste fagfolkene?

– Vi har valgt å ha forlagsredaktører med sykepleieerfaring og undervisningserfaring. De jobber tett med høyskolene og har et stort nettverk. De snakker med lærere og studenter, gjennomgår programplaner, læringsutbyttebeskrivelser, rammeplaner og lovverk for å tilpasse og skreddersy bøker som utdanningen trenger i tråd med samfunnets krav og forventninger til dagens sykepleiere.

Språkkritikk

– Men Krøgers kritikk gjelder først og fremst språket, ikke faget?

– Vi jobber alltid med språk og pedagogisk oppbygging, og det skal vi bli enda bedre på i framtiden. Vi er stolte av forfatterne våre. Vi er samtidig glade for alle innspill og gjør oss nytte av dem i det daglige arbeidet med nyutvikling og revisjon av pensumbøker. De viktigste innspillene til bøkene vi lager får vi fra leserne selv, studenter og lærere. Derfor ønsker vi slike innspill som Krøger kommer med velkommen for å lære og å utvikle oss og fortsette å lage bøker som utdanningen trenger for å utdanne dyktige og kompetente sykepleiere.

– Beinhard konkurranse

Ifølge Krøger har Gyldendal «nærmest opsjon på førsteklassepensum».

– Det er feil. Vi har beinhard konkurranse, spesielt etter at Cappelen Damm kjøpte Akribe, sier Ida Hansteen.

(Akribe var tidligere eid av Norsk Sykepleierforbund.)

– Krøger undervurderer fagansvarlige på skolene

– Vi er ikke enerådende. Og jeg synes Krøger undervuderer jobben de fagansvarlige på høyskolene gjør når de vurderer pensum, sier forlagsdirektøren.

Hansteen påpeker at forlaget nå også er på jakt etter å finne nye digitale løsninger som spiller sammen med god faglitteratur,   

– Vi vil utvikle morgendagens pensum. Kritikk er bra og veldig viktig, og vil bidra til at vi blir bedre. Men det er litt urettferdig at Krøger tar disse fagbokforfatterne, som brenner sånn for faget. Hun kommer med personangrep, mer enn konstruktiv kritikk. Og disse forfatterne har lykkes godt med å treffe målgruppene.

Mer språkvask?

– Det er gode penger å tjene på pensumlitteratur. Burde ikke dere brukt mer midler på språkvask?

– Vi bruker mye midler på språkvask, korrektur og eksterne fagkonsulenter. Det er ikke der det ligger.

Hansteen sier at i akademisk forleggeri er det fagfolk som skriver:

– Det er fag de er best på. Noen er også gode til å skrive, mens andre er de beste klinikerne eller underviserne. Vi ønsker å bevare forfatterens stemme i tekstene. Det tar mye tid å skrive en god tekst, og tiden våre forfattere har til rådighet for skriving er for knapp.

– Til tross for knapp tid skrives det veldig mange gode tekster. Jeg er imponert over hvor mange fagfolk som skriver bra, og deres brennende ønske om å formidle fag til helt nye studenter. Selv Krøger påpeker at hun også har bøker på pensum som hun synes er gode. Det er jeg glad for, konstaterer Hansteen.

Hjelper forfatterne med å skrive

– Du er ikke selv sykepleier. Forstår du sykepleierspråket?

– Mye av Krøgers kritikk handler om fagets akademiske utvikling.

– Men hun snakker om et jålete, upresist språk, blant annet sirkelargumentasjon?

– Vi jobber kontinuerlig med å bli enda bedre til å hjelpe forfatterne i skriveprosessen. Jeg sier ikke at jeg synes det skal være sirkelargumentasjon i bøkene våre. Vi tar hennes innspill med på neste revisjon sammen med innspill fra andre studenter, fagkonsulenter og undervisere.

– Lett å finne fem feil

– Hvor treffende er kritikken hennes? På en skala fra 1 til 10?

– Hun skyter litt i alle retninger. Hun tar enkeltpersoner og enkeltformuleringer, det kan føles urettferdig. Å finne fem feil i en bok er ikke vanskelig.

– Hva er de beste poengene hennes i kritikken?

– Vi må bli bedre til å tenke pedagogikk når vi jobber med tekstene. Kanskje vi i enda større grad skal bruke studenter og sjekke at de faktisk forstår det vi utgir.

«Spot on»

Responsen hos Sykepleiens lesere er stor på innlegget – Et fag på ville veier. «Ubehagelig god artikkel», «spot on», «ubehagelig og befriende», «mye gjenkjennelse her» er blant kommentarene på Sykepleiens Facebook-side.

– Krøger har heller aldri fått så stor respons på noe hun har skrevet før. Det ser ut som hun treffer?

– Jeg har ikke behov for å si at kritikken ikke er på sin plass. Vi vil få til det som skaper læring og da er all kritikk god å ta med.

– Høyskolene må gi poeng til lærebokforfatterne

Forlagsdirektør Ida Hansteen oppsummerer:

– Vi bruker språkvaskere, korrekturlesere, eksterne kritikere. Men viktigst er det at høyskolene gir lærebokforfattere poeng for å skrive. Dette har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tatt til orde for ved å be om «Utredning av en fagfellevurdert formidlingsindikator og evaluering av tilskuddsordningen for utgivelse av lærebøker for høyere utdanning». Nå er det for få incitamenter til å skrive gode lærebøker for grunnutdanningene. Det krever konsentrasjon og tid.

Les også: Flere mastere? Skrekk og gru

Om kritikeren Catrhine Krøger Skapte debatt om jåleriet i sykepleien

Les også: