– Jeg blir forvirret av utdannings­debatten

Kristin Heggen er sykepleier, professor og studiedekan på Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO). Der har hun blant annet ansvar for ni mastergradsprogram.

Hun har fulgt med i debatten om sykepleierutdanningen, som særlig fikk fart på seg da Cathrine Krøger skrev kronikken «Flere mastere? Skrekk og gru».

Krøger er litteraturkritiker og førsteårs sykepleierstudent på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Ser på studiebarometeret

– Forskningsbasert sykepleierutdanning er et krav og en utfordring, fordi den skal kombinere forankringen i vitenskap med oppøvelsen av kliniske ferdigheter, konstaterer Heggen.

Hun synes det er vanskelig å vite hvem Krøger taler på vegne av.

– For når vi ser på Nokuts studiebarometer, der alle norske studenter kan evaluere egen utdanning, så ligger ikke HiOA så verst an sammenliknet med andre sykepleierutdanninger.

– Men kritikken er sikkert relevant for alle sykepleierutdanninger?

– Så langt jeg har oversikt over studiebarometeret, kommer sykepleierutdanningen relativt godt ut på landsbasis, sier Heggen.

– Hvor mange er kritikerne?

Hun viser til at blant annet skårer studententene høyt når de vurderer utdanningens relevans for yrkeslivet.

– Så jeg lurer på hvor mange Krøger snakker for? Samtidig gir hennes kritikk gjenklang i student-kritikk jeg også hører om.

– De unge tror det skal være sånn, fordi de ikke har erfaring med å studere?

– Jada, det er et relevant poeng. Men jeg synes likevel det er forvirrende når studiebarometeret forteller om fornøyde studenter.

Før fikk omsorgsretorikken gjennomgå

– Hva syns du selv om kritikken?

– Jeg syns det er en inspirerende utdanningsdebatt og mener Krøger peker på noe vanskelig, nemlig det å lage god forskningsbasert profesjonsutdanning.

– Er du enig i at pensumforfattere pakker det de skriver inn i vanskelige fagtermer og jåler det til?

– Jeg har jo hørt det før. Slik kritikk har rammet sykepleieutdanningen ulikt til ulike tider. Før var det omsorgsretorikken som fikk gjennomgå – og til dels med rette. Nå er det den vitenskapelige retorikken som kritiseres. Lakmustesten på god utdanning er selvsagt i hvilken grad studentene greier å nyttegjøre seg teori og forskning i møte med pasientene.

– Ingen fagskole

– Hva syns du om språket i pensumslitteraturen?

– Jeg kjenner ikke bøkene som brukes i bachelorutdanningen lenger. Men jeg vet at det er en utfordring å finne god litteratur.

Heggen understreker at hun er uenig med Krøger når hun sier «Flere mastere? Skrekk og gru».

– Nei, vi trenger god mastergradsutdanning. Sykepleierutdanning er ikke en fagskoleutdanning.

– Vi har eksemplarisk masterutdanning

Om sykepleierutdanningen er blitt for teoretisk eller for filosofisk på bachelornivå, synes Heggen det er vanskelig å uttale seg om. Deres eget masterprogram i erfaringsbasert eldreomsorg, synes hun derimot er «eksemplarisk» når det gjelder å kombinere det praktiske med forskning.

Hun viser til at da UiO skulle starte opp med dette masterprogrammet, brukte fakultetsstyret fire argumenter:

• Det er et skrikende samfunnsbehov for mer kunnskap om eldreomsorg.
• Vi trekker på det beste fra utdanningstradisjoner i medisin, det som ser ut som å ha krympet i sykepleierutdanningen.
• Stor vekt på oppøving av ferdigheter.
• Gjennomtenkte koblinger mellom akademisk og klinisk skolering.

Må lære ferdigheter

– Man kan altså være en klinisk god sykepleier og samtidig være forankret i en akademisk kunnskapskultur, mener Heggen og legger til:

– Sykepleiere er jo nødt til å lære seg ferdigheter.

– Det skorter for mye på det i utdanningen. Enig?

– Krøger sier det og jeg har hørt det fra andre også. Men som sagt blir jeg forvirret når seg ser studentbarometeret.

Om å bruke egen forskning i undervisning

– Føler du deg truffet av at utdanningen er blitt for teoretisk?

– Jeg føler meg ikke truffet, men hvis jeg var lærer i sykepleieutdanningen, slik jeg var før, ville jeg nok gjort det. Jeg vet av erfaring hvor vanskelig det er å undervise klokt og yrkesrelevant om teori. Nå lytter jeg til kritikken som en som forsker på utdanning og en som er ansvarlig for masterprogrammer.

– Er debatten nyttig?

– Absolutt nyttig – og svært interessant. Det synes jeg både som forsker og studiedekan. Da jeg selv underviste på grunnutdanningen, brukte jeg mye tid og krefter på hvordan jeg skulle gjøre egen og andres forskning relevant for klinikk.

Gjelder også andre fag

– Krøger har skrevet i 25 år og sier hun aldri har fått så mye respons?

– Det tyder på at hun treffer en nerve. Debatten er veldig interessant også for andre fag. Den får fram utfordringen med å lage profesjonsutdanninger. Jeg fryder meg over at utdanning av sykepleiere diskuteres vidt og bredt i offentligheten.

Heggen kan ikke huske å ha opplevd maken.

– Diskusjonen sier meg mye om at behovet for utdanningsledelse er påtrengende. Dette diskuterer vi nå ved Det medisinske fakultetet, sier Heggen.

Les mer:

Flere mastere, skrekk og gru

Sykepleiernes praksis baserer seg på teori 

Nok rot, skjerpings

- Totalt uforståelig tåkeprat