Tilfeldige SAK

Sykepleien har skrevet flere saker den siste tiden om Statens autorisasjonskontor og måten de jevngodhetsvurderer sykepleierutdanninger utenfor EU/EØS på. Flere av sakene gjelder norske studenter som har tatt sykepleierutdanning i Australia og får beskjed av SAK om å ta hele utdanningen på nytt i Norge. Samtidig reiser Helse- og omsorgskomiteen på studietur til Australia for å lære. (se lenker i høyremargen i saken). 

Ett av hovedproblemene er at Statens autorisasjonskontor teller timer (2 300) som forelesningstimer og ikke som total studiebelastning slik de norske høyskolene gjør

- Så vidt vi kjenner til, er det ingen norske sykepleierutdanninger som har i nærheten av 2 300 pålagte undervisningstimer, sier leder av Sufal (Sykepleierutdanningens Faglige Lederforum), Øyvind Christiansen.

- Norske sykepleierutdanninger forholder seg til kvalifikasjonsrammeverket som ble fastsatt i 2009, legger han til. 

Helse- og sosialkomiteen

Olaug Bollestad (KrF) sier hun opplever SAKs vurderinger som sprikende.

- Det virker som om det er ulike vurderinger fra saksbehandler til saksbehandler. Autorisasjonssøknader kan ikke avgjøres på den måten, sier hun.

Bollestad ønsker at helseministeren skal rydde opp i dette.
- I spørsmål fra oss, sier ministeren at han er enig at det må ryddes opp og at SAKs saksbehandling ikke er god nok. Vi har imidlertid ikke sett noen oppfølging fra hans side så langt.

Virker tilfeldig

- Folket må ha tillit til forvaltningen, hva vil du gjøre for å rydde opp i dette?

- Jeg forventer at helseministeren vil ta initiativ til at det ryddes opp. Som medlem i helsekomiteen vil jeg følge saken videre, lover Lysbakken.

- Må gjennomgås

Hun har flere ganger bedt om en full gjennomgang av autorisasjonssystemet.

- Hvorvidt den rødgrønne regjeringen ikke har hatt en slik gjennomgang, eller om de faktisk gjorde det uten å lykkes, vet jeg ikke, sier Kjønaas Kjos. 

Hun har bedt helseministeren om å gå inn å se på saken.

- I budsjettet som nylig ble lagt frem kan vi lese at det arbeides med et lovforslag om mulig ny godkjenningsordning for helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS-området, og at departementet tar sikte på å sende forslag til lov- og forskriftsendringer på høring i løpet av høsten, sier hun.

Må ikke vurderes strengere

- Det ene går på om regelverket er godt nok utformet til å sikre like krav for autorisasjon uavhengig av om søkerne har studert i utlandet eller tatt graden sin i Norge, sier hun.

Wilhelmsen Trøen tror en SAKs utfordringer er at regelverket ikke er utformet slik at det vurdere om søkerne kan tenkes å gjøre en anstendig jobb, men om den tilsvarer en norsk grad.

- Jeg ser allikevel at dette regelverket har en god begrunnelse. Utdanningene i Norge er utformet for å sikre godt kvalifisert personell, og det bør ikke være et mål å fire på dette kravet for utenlandske studenter, legger hun til.

Wilhelmsen Trøen mener imidlertid det er viktig at søkere som har tatt utdanning i utlandet ikke vurderes strengere enn søkere som har tatt utdanningen sin i Norge.

- Det er verken helsevesenet eller det enkelte helsepersonell tjent med. Særlig når vi vet at vi trenger mange, kompetente helsearbeidere i årene fremover i Norge. Det andre er viktigheten av at vi sikrer at studenter som ønsker å ta utdannelsen i utlandet, får god nok informasjon om hvilke krav som stilles for få autorisasjon i Norge. Oppslagene i media den siste tiden rundt dette, vitner om at vi nok har en vei å gå her. Jeg er opptatt av at informasjonen fra NOKUT, Lånekassen og SAK må samordnes, slik at det ikke skapes noen uriktige forventninger for studenter som ønsker å ta utdanningen sin i utlandet, sier hun.

Skal rydde opp

Wilhelmsen Trøen sier til sykepleien at regjeringen har varslet politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet om at de ønsker en forsikring om at dagens autorisasjonspraksis er velbegrunnet.

- Det må være et mål at søkerne vurderes etter like vilkår, og at hver enkelt får en rask og effektiv saksbehandling når man søker autorisasjon. Jeg er også opptatt av at søkere får tydeligere informasjon om hva som mangler for å få autorisasjon, slik at det er mulig å tilegne seg dette så raskt som mulig. Slik skapes tillit til at forvaltningen gjør en forsvarlig vurdering av hver enkelt søknad, sier hun.

"Down under"

To av sakene Sykepleien har skrevet om handler om norske studenter som har tatt utdanning i Australia. Helse- og omsorgskomiteen har selv vært på studietur til Australia for å se på helsevesenet der.

- Betyr det at Helse- og sosialkomiteen mener norsk helsevesen har noe å lære av det australske?

- Ja det mener jeg virkelig vi har, og det mener også norske sykepleierhøyskoler, men ikke SAK, sier Bollestad.

Både Kjønaas Kjos og Wilhelmsen Trøen er enig med Bollestad i dette.

- Det jeg gledet meg mest til, og hvor forventningene ble innfridd, var deres krav til spesialistutdannelse for å jobbe i akuttmottak. Dette kravet har vi ikke i Norge, og derfor tilbyr vi heller ikke en slik utdanning. Dette arbeidet er vi i gang med. Ellers var det en del forskjeller i utdanningsløpene mellom Norge og Australia. Ikke alt vekket samme begeistring som spesialiteten innen akuttmedisin, sier Bollestad.

Wilhelmsen Trøen var blant annet imponert over den utbredte forskningsinnsatsen australienerne har på helsefeltet.

- Så var det områder hvor jeg mener vi er bedre organisert i Norge, for eksempel vår satsing på legevakt og samhandlingsreformen, sier hun.

Hovedinntrykket til Wilhelmsen Trøen er at de i Australia jobber mer systematisk med forskning og innovasjon i helsetjenesten.

- De jobber kontinuerlig med bedre ressursutnyttelse og kvalitetssikring ved å tenke ny organisering og arbeidsmetoder og ved å omsette forskning til klinisk praksis og innovasjon. Her mener jeg vi har mye å lære i Norge, og jeg håper at HelseOmsorg21 strategien er første steg på veien til mer forskning, innovasjon og utvikling i helse- og omsorgstjenesten i Norge, sier hun. 

Audun Lysbakken var ikke med på komitéreisen til Australia, og kan derfor ikke svare på disse spørsmålene.