De er over alt for tiden. Rådene for hvordan vi skal unngå demens. Vi frykter alle dette skrekkscenarioet der hjernen svikter oss. Der vi blir avhengige av andre for å tolke virkeligheten og å håndtere de mest elementære oppgavene i hverdagen.

Når vi i tillegg vet at sykdommen bare vil bli verre, og vi blir mer og mer hjelpeløse, da er det mye livsstil vi vil endre og mange vitaminpiller vi kan betale tusenvis av kroner for å få i oss.

Demens har størst sannsynlighet for å ramme eldre over 65 år. Derfor viser Sykepleien en hjerne med «utløpsdato» på forsiden av denne utgaven. Ironisk ment, selvfølgelig.

Men også yngre blir rammet. «Jeg har levd ganske sunt og alltid likt å være aktiv og å trene. Likevel fikk jeg sykdommen. Ikke er den arvelig heller», sier Hanne Sundt, sykepleieren på 54 år med demensdiagnose som plutselig ikke lenger taklet lederstillingen.

Les intervjuet med henne i lenken: 

Mange varianter

Demens er ikke bare én sykdom. Det er mange varianter, og sykdommen kan melde sin ankomst på forskjellige måter.

De første tegnene kan være lett å bortforklare. 

En venninne av meg klaget over mye plager i overgangsalderen. Det var ubehag, tørste, svetting og forvirring. Vi i venninnegjengen ga velmente råd og oppfordret til å oppsøke legen, noe hun hadde gjort flere ganger. Ingenting hjalp. Etter flere år fikk hun konstatert frontallappdemens. Da hadde hun delvis forandret personlighet. Hun var ikke lenger den venninnen og den gode samtalepartneren vi kjente.

En annen bekjent stusset fælt da hun ikke lenger klarte å regne ut poengene i Yatzy. Men man blir jo litt rusten med åra, var forklaringen. Det var hun og legen enige om. Da hun begynte å miste ord, tenkte jeg at det var fordi hun hadde hatt korona. Den kan gi hjernetåke, hadde jeg lest, og også merket litt til selv. En stund etter fikk hun alzheimerdiagnosen. Det var den forklaringen som både hun selv og hennes nærmeste minst ønsket. Som et slag i ansiktet. 

Slik jobber sykepleierne

Sykepleiere som jobber klinisk, kan møte pasienter med demens eller kognitiv svikt i nesten alle deler av helsevesenet. Og sykepleiere har blikket som kan fange opp tegnene, selv om pasienten oppsøker helsevesenet for andre plager.

I utgave nr. 4 av Sykepleiens papirmagasin, som 3. oktober sendes til leserne, finner du fakta og råd fra erfarne sykepleiere som jobber med demenssyke. Det er mange stadier i denne tilstanden, og god demensomsorg handler mye om å kjenne pasientene, bruke tid og kunne gi omsorgen akkurat denne personen trenger. Dette fortelles det mye om i Sykepleiens reportasjer som også publiseres på sykepleien.no.

Forskerne vil finne kuren

Det forskes på høygir på demenssykdommer. Så å si hele verden krysser fingrene for at noen smartinger skal finne kuren som kan helbrede, eller i hvert fall stoppe sykdomsutviklingen.

En ting er å hjelpe dem som er rammet, til å bråbremse på veien mot «stupet». 

En annen og viktig motivasjon for å forske er at vi i fremtiden må holde oss mest mulig friske i alderdommen. Når eldrebølgen kommer, kan det bli vanskeligere for helsevesenet å tilby riktig helsehjelp. Vi blir for mange eldre og for få helsepersonell.

Anslaget er at cirka 115 000 personer i Norge har demens i dag, men antallet ventes å øke til over 224 000 innen 2050.

For de rammede er det viktig å bli møtt av fagfolk som skjønner deres tilstand og kan gi riktig pleie og omsorg. Demensomsorgen og hva vi vet om sykdommen, har utviklet seg raskt de siste årene. Det har også holdningene til pasientene med disse sykdommene.

Mye nytt for sykepleierne

Professor Siren Eriksen gir et innblikk i hva vi vet om demens i dag i fagartikkelen «Ni endringer påvirker dagens sykepleie til personer med demens». Det handler blant annet om at teknologiske løsninger, nye diagnostiske verktøy og nye medisiner har kommet inn i demensomsorgen.

Les fagartikkelen i lenken: 

Flere eksempler finner du i artikkelen fra sykehjemmet i Vaksdal på Vestlandet. Der har nye elektroniske sengematter og flere andre teknologiske løsninger gitt bedre nattesøvn for pasientene. De slipper å bli vekket og kanskje ikke få sove igjen, slik det ofte gikk da sykepleierne tidligere var inne hos dem om natten for å sjekke at alt var i orden. 

I reportasjen fra Økernhjemmet i Oslo får du innblikk i arbeidet med de aller sykeste pasientene på skjermet og forsterket avdeling.

De dedikerte sykepleierne i demensarbeidslaget i Fana i Bergen deler erfaringene fra sin hverdag i hjemmesykepleien med demenssyke som ennå kan bo hjemme. (Se lenker til artiklene under)

 God lesning!