Martin Andersen sitter inne på et tomt pasientrom på akuttmottaket på Kongsvinger sykehus. Han møter ofte demenssyke pasienter i jobben.

Han forklarer hvordan det for dem kan oppleves å plutselig bli flyttet fra et rolig rom på sykehjemmet og inn hit.

Stikking og ubehag

Han vet at pasienten som oftest har hatt mange inntrykk allerede før ankomst på akuttmottaket. 

Det vanligste er at de kommer inn i ambulanse.

Fremme i mottaket blir de flyttet mellom ambulansebårer eller rullestol, til bårer eller seng i akuttmottaket. Så skal han eller en annen sykepleier inn og ta blodprøver, og på de fleste må de legge inn venekanyle.

– Da må vi ofte holde fast armen, slik at pasienten ikke trekker den til seg. Det stikking og ubehag. 

Videre er det kanskje røntgen, CT, flere undersøkelser – mye frem og tilbake.

– Demenssyke pasienter med delirium forstår gjerne ikke at det vi gjør, er for å hjelpe. De tror vi skader dem og blir redde. Mange synes nok at vi herjer fælt med dem.

Kommer inn på den travleste tiden

Vanligvis er det høyest aktivitet og mye støy i akuttmottaket på ettermiddagen – rundt vaktskiftet.

– Det er også ofte da pasientene med demens og akutte tilstander kommer inn.

– Infeksjoner som lungebetennelse eller urinveisinfeksjon er vanlige grunner til at disse pasientene kommer til oss, sier han.

Men også fall er en gjenganger:

– Vi møter ofte pasienter med demens som har falt fra senga, rullestolen, snublet i tepper eller med rullatoren. De kommer ofte med mistanke om hodeskade eller lårhalsbrudd.

Selv om alt må gå raskt, er helhetlig sykepleie like viktig i akuttmottaket som andre steder, understreker han:

– Vi kan kommunisere oss kolleger imellom med «magesmerten» på rom 2 og «demenspasienten» på rom 3. Men når vi går inn på rommene, er det mennesket vi skal se og møte.

Har et ønske for den nye demensplanen

Han synes det er emosjonelt belastende å måtte bruke tvang for å få gjennomført undersøkelser. Selv om det er nødvendig, til pasientens beste og alltid skal skje så skånsomt som mulig, er det aldri enkelt å måtte ty til det.

Neste år er det varslet en ny nasjonal demensplan. Den nåværende går ut i 2025.

– Eldre pasienter med demens bør i større grad behandles der de er. Den nye demensplanen bør tilrettelegge for det.

Martin Andersen, som tidligere har jobbet på sykehjem og i ambulanse, mener eldre demenssyke sykehjemspasienter bør slippe belastningen med transport til sykehus – om mulig. 

– Kommunene bør ha kompetanse til å behandle flere vanlige tilstander, mener han.