Sommerkvelden har nok en gang blitt til natt i det vesle tettstedet Vaksdal mellom Bergen og Voss.

På Jamnetunet bu- og behandlingssenter senker roen seg. Og det i mye større grad enn på kveldene for noen få år siden, takket være nye, teknologiske løsninger som sykehjemmet har tatt i bruk.

– Før kikket vi inn til beboerne tre–fire ganger i løpet av en nattevakt for å se at alt var i orden, forteller fagutviklingssykepleier Maria Fauske.

– Mange våknet, ble forvirret og slet med å sovne igjen. Dårlig nattesøvn satte gjerne sitt preg på neste dag.

I dag er så godt som alle beboere utstyrt med teknologiske løsninger som skal bidra til mer selvstendighet, trygghet og ro, ikke minst om natten.

Sengematte og trygghetssensor

Ni av de tretti langtidsbeboerne har en sensormatte fra Varda Care under madrassen. Mattene kan registrere ulike parametere som søvn, hjertefrekvens og respirasjon. 

Om en beboer går på do og ikke kommer tilbake til sengen innen rimelig tid, får ansatte beskjed og kan sjekke.

Hos de fleste andre langtidsbeboerne er trygghetssensorer av typen RoomMate montert oppunder taket. Derfra monitorerer og analyserer de hva som skjer i rommet. Personalet varsles om fall og andre risikofylte situasjoner.

Sykehjemmet i Vaksdal benytter også annen teknologi, som beboerknapper festet til armbånd. Ved hjelp av disse kan ansatte se hvor i bygget eventuelle vandrere befinner seg. Beboere kan også utløse varsel selv ved å trykke på knappen.

Hva som skal utløse automatiske alarmer og varslinger, justeres individuelt og i samråd med beboerne selv eller pårørende.

Fauske forteller om hvordan beboere tidligere kunne bli sittende flere timer oppe om natten etter å ha blitt vekket av fysiske tilsyn. De kunne bli forvirrede og urolige. Dårlige netter ga dårlige dager.

– Det viktigste er selvsagt at beboerne får det bedre, men teknologien frigjør også tid ansatte kan bruke til andre ting.

Krevende teknologi

Å høste gevinster av ny teknologi i helse- og omsorg er krevende.

I NOU-en «Tid for handling» fra 2023, påpekes det for eksempel at «man står overfor en situasjon der fordelene ved innføringen av ny teknologi mer enn oppveies av ulempene». 

Det pekes så overdreven optimisme, utilstrekkelig digital infrastruktur og løsninger som ikke har vært godt nok innrettet mot brukernes reelle behov.

Ifølge en FoU-rapport KS la frem i 2023, syntes 80 prosent av kommunale ledere at det var veldig krevende å ta ut gevinster av teknologiinvesteringer.

Gevinstrealisering av velferdsteknologi beskrives her som mer komplekst enn for annen teknologi, blant annet fordi prosessen «utfordrer tradisjonell omsorgspraksis, så vel som kommunal organisering og tjenesteproduksjon».

Vaksdal kommune besitter derimot et ikke altfor hemmelig våpen for å lykkes, nemlig Anita Lønnebakken Sævild.

Hun er rådgiver og fungerende enhetsleder for helse og mestring i kommunen. Hun er også leder av Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for e-helse og har bedre innsikt i feltet enn de fleste.

– Vi begynte for alvor å tenke på teknologi for rundt ti år siden og ser at vi nå kan høste fruktene av planleggingen vi startet da, forteller hun til Sykepleien.

Uoversiktlig marked

Løsningene Vaksdal har gått for, er langt fra de eneste i et stort, uoversiktlig og stadig ekspanderende marked av velferdsteknologi.

Sævilds fremste råd til andre er at man ikke starter med selve teknologien, men først ser på egen organisasjon, på brukerne og på hvilke behov som finnes nå og som vil oppstå i fremtiden.

– Ulike steder har ulike mennesker med ulike behov. I noen kommuner kan det være mest aktuelt å begynne med medisindispensere og GPS for hjemmeboende. For andre med digitalt tilsyn på institusjon.

Et annet råd fra Sævild, ikke minst for mindre kommuner, er å knytte seg til et av de mange nettverkene som finnes på feltet, for eksempel hennes egen faggruppe i NSF, eller regionale nettverk som er etablert over hele landet.

Rolige netter, aktive dager

Nær halvparten av alle over 65 år sliter med søvnløshet, ifølge en artikkel om temaet på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Eldre bruker lengre tid på å sovne, har mindre dyp søvn og våkner ofte i løpet av natten.

Ofte behandles slike problemer medikamentelt.

– Før tydde man raskt til sovemedisin for beboere som var våkne på nettene, forteller Sævild.

De digitale løsningene bidro derimot til at man fikk et tydeligere bilde av individuelle søvnmønstre. Dette skapte igjen økt bevissthet om medikamentbruken.

– Vi så at enkelte gikk på rommet og la seg veldig tidlig. Om de da våknet klokken fire av et tilsyn, fikk de ikke sove igjen og ble sittende oppe.

Sævild forteller at man nå har klart å redusere bruken av søvnmedikamenter og satt inn flere miljøtiltak på kveldstid. Det gjør at færre legger seg tidlig, noe som igjen bidrar til bedre døgnrytmer.

– Beboerne sover mer på natten og er mer våkne og aktive på dagen.

Sævild understreker at de er opptatt av å gi stor grad av frihet. Om noen vil sove lenge eller sitte oppe til to om natta, så får de lov til det.

– Men når de først legger seg og vil ha fred, så får de det.

Om strømmen går

Ved overgang fra fysiske til digitale tilsyn kan det være utfordrende å sette sin lit til teknikken. Hva om nettet er nede eller strømmen går? Hva om alarmene utløses for lett og bare bidrar til merarbeid?

– Feilalarmer har vi lite av nå, forteller fagutviklingssykepleier Fauske.

– Utstyret er spisset inn mot hver enkelt bruker og melder dessuten fra dersom det ikke er kontakt mellom sensor og systemet. Da kan vi gå tilbake til fysiske tilsyn, frem til det tekniske er rettet opp.

Om strømmen skulle gå, har sykehjemmet nødaggregat.

– Da er det viktig at sensorene er koplet til stikkontakter som får strøm fra aggregatet. Det gjelder nemlig ikke alle.

Fauske understreker at teknologien alltid bare er et støtteverktøy, og ikke det som avgjør hvilken behandling beboerne skal få.

Privatlivets fred

Enkelte pårørende har vært skeptiske og fryktet for privatlivet til sin kjære.

– Med god og riktig informasjon, har vi sammen funnet frem til hva som er til beste for pasienten, sier Fauske.

– Vi opplever det ikke som spesielt utfordrende å ivareta personvernhensyn med teknologien vi benytter. For eksempel har vi klare rutiner for når det kan og ikke kan gjennomføres digitale tilsyn.

Fauske forteller at de fleste av sykehjemmets tretti langtidsbeboere har en demensdiagnose. Alle har en form for kognitiv svikt.

– Dermed er det et poeng at teknologien i seg selv er diskret og ikke skaper usikkerhet eller krever for mye av dem.