Mona Bekkhus-Wetterberg er spesialsykepleier og demenskoordinator i full stilling i Ås kommune, som er kåret til landets mest demensvennlige i 2022.

Prisen er ingen hvilepute for henne. Hun brenner for å gjøre livet lettere for personer med demens og deres pårørende.

Hjemmebesøk og utredning der det er mistanke om demens, er en viktig del av jobben. Utredning skjer i tett samarbeid med fastlegen.

Hun holder foredrag, leder demenskor og arrangerer kurs for pasienter og pårørende. 

– Jeg kaller meg en los i demensfamiliens liv, sier Mona Bekkhus-Wetterberg.

Hundre eller null

I Ås er hun i hundre prosent stilling.

– Noen kommuner har demenskoordinator i null prosent stilling. De må gjøre det i tillegg til de andre arbeidsoppgavene.

Demenskoordinator burde vært en lovpålagt stilling, mener hun.

Viktig å starte tidlig

Hun gjør blant annet kognitive tester og foreslår tiltak som multidose eller hjelp i hjemmet.

– Det er viktig å starte tidlig mens man fortsatt kan lære nye ting.

Per i dag driver hun flere samtalegrupper. Både de syke og de pårørende har tilbud om det. Unge ektefeller, voksne barn, pårørende til sykehjemsbeboere – hva man har behov for å snakke om kan variere ut fra rolle og livssituasjon.

– Å ha så mange samtalegrupper er nok ikke vanlig, men vi har forsøkt å differensiere, sier hun.

I tillegg arrangeres det pårørendeskole sammen med de nærmeste omkringliggende kommunene.

Kunnskap til skole og arbeidsplass

Når yngre rammes av demens, kan de ha barn i skolealder.

– Et møte med skolen kan være lurt. Etter samtykke med de voksne og barnet, selvfølgelig, sier hun.

Da er de på skolen oppmerksomme på sykdommen. 

Hun har også vært på pasienters arbeidsplass.

– Ikke gi nye oppgaver, la den ansatte fortsette med det de mestrer.

Hun har sett arbeidsgivere strekke seg langt for å tilrettelegge for den som er syk, og trekker frem Nav i Ås som demensvennlig. 

– Demensvennlig Nav er ikke noe man møter overalt. Her i kommunen har personalet blitt kurset i demens, og den syke trenger ikke sende inn meldekort eller søke på nye jobber, sier hun.

Ser pårørende

– En ting er den som er rammet selv, men det handler like mye om de pårørende. Jeg ønsker at de skal se meg som en som går ved siden av dem hele veien.

Hun kjenner både kommune- og spesialisthelsetjenesten godt. 

– Vi har faste møter med hjemmetjenesten. På inntaksmøter kan jeg si: «Den mannen trenger et avlastningsopphold nå, så kona får fri. Nå er hun så sliten, hun trenger det.» 

Og hvis hun kunne endre én ting?

– Jeg skulle ønske vi hadde et pakkeforløp for demens. Det hadde hjulpet mange.