Personer som har hatt hjerneslag, kan få robotassistert gangtrening i rehabiliteringen. Det fører trolig til at flere klarer å gå på egen hånd.

Om lag halvparten av alle kliniske studier blir aldri publisert.

For å lykkes er det avgjørende med sterke relasjoner mellom alle parter, tilstrekkelige ressurser og hensyn til pasientenes og de pårørendes behov.

Akuttbehandling hjemme i stedet for på sykehus for eldre personer med kols eller slag påvirker trolig ikke antallet som dør eller må legges inn på sykehus etter noen måneder.

Mestringstiltak kan muligens gi dem bedre livskvalitet. De positive effektene vises trolig som økt mestringstro og reduksjon i fatigue, angst- og depresjonssymptomer.

Helsepersonell har ofte lav vaksinedekning, selv om den antakelig kan føre til færre dødsfall blant eldre på langtidsinstitusjon.

Tiltaket har muligens liten eller ingen innvirkning på influensa, luftveisinfeksjoner eller innleggelse på sykehus, men fører likevel trolig til færre dødsfall.

Å få operert inn et dren gir trolig bedre funksjonsnivå og øker trolig ganghastigheten hos personer med idiopatisk normaltrykkshydrocefalus.

Stress hos helsepersonell kan muligens reduseres på kort sikt med stressmestringstiltak. Det er imidlertid usikkert om den positive effekten varer over lengre tid. 

Helsearbeideres uformelle, uregulerte bruk av privat mobiltelefon i jobbsammenheng kan ha både positive og negative konsekvenser. 

Sjansen for å lykkes med spinalpunksjon på første forsøk blir trolig ikke større ved at barnet legges på siden eller i sittende stilling.

Psykologiske tiltak gir trolig færre symptomer på angst og depresjon hos personer med hjerte- og karsykdommer. De får muligens også høyere livskvalitet.

Kognitiv atferdsterapi med eller uten treningsterapi til eldre personer fører trolig til mindre redsel for å falle samt færre depresjonssymptomer.

Mestringstiltak for personer med kronisk nyresykdom ser ut til å ha en positiv effekt på hvordan de har det og mestrer livet.

Pasienter som bruker samvalgsverktøy, får økt risikoforståelse, mindre beslutningskonflikt og en mer aktiv rolle i beslutningsprosessen.

Økonomisk støtte kan trolig redusere risikoen for sykdom og øke sannsynligheten for at barn går på skolen i lav- og middelsinntektsland.

Organiserte oppfølgingstiltak ser ut til å ha en direkte positiv innvirkning på fysisk og sosial fungering, mestringstro og livskvalitet. 

Når helsepersonell gir samvalgsveiledning og kunnskapsbasert informasjon, får muligens pasientene økt kunnskap om behandlingens fordeler og ulemper.

Etterutdanning som møter, seminarer, workshops og konferanser er trolig mer hensiktsmessig enn ingen strategi for å bedre helsearbeidernes praksis og pasientenes helse.

To modeller kan hjelpe oss med å forstå hvorfor noen foreldre velger å ikke vaksinere barna sine. For noen foreldre er helse et individuelt valg, mens andre mangler sosial tilhørighet.

Kvinner som får invitasjon til celleprøvetaking, har trolig større sannsynlighet for å ta celleprøve av livmorhalsen enn de som ikke får en slik invitasjon.

Flere klarer trolig å slutte å røyke med e-sigaretter med nikotin sammenliknet med andre røykesluttiltak.

De fleste legemidlene er effektive sammenliknet med placebo. Noen av legemidlene er imidlertid mer effektive enn andre.

Kognitiv atferdsterapi, rådgivning, trening og avspenningsteknikker reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.