Vi vet ikke nok om effektene på dagliglivets aktiviteter og rollefungering. Det viser en nylig publisert kunnskapsoppsummering.

Hva sier forskningen?

I kunnskapsoppsummeringer samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne kunnskapsoppsummeringen var spørsmålet: «Hva er effekten av mestringstiltak for personer med fatigue?» Mestringstiltak ble sammenliknet med vanlig oppfølging.

Resultatene viser at mestringstiltak 

• kanskje øker livskvaliteten litt
• trolig øker mestringstroen litt
• trolig reduserer angstsymptomer og depresjonssymptomer litt
• trolig reduserer fatigue
• har usikker effekt på dagliglivets aktiviteter og rollefungering 

Om eventuelle effekter varer over tid, varierer noe. En positiv trend er imidlertid å spore for utfallene angstsymptomer og fatigue, der det trolig er en klinisk meningsfull effekt i opptil ett år. At vi ikke vet, eller at det er usikker effekt for dagliglivet aktiviteter og rollefungering, skyldes i hovedsak at få eller ingen studier undersøkte dette. 

Dagliglivets aktiviteter ble imidlertid høyt rangert av en person med brukererfaring og avdekker dermed et viktig kunnskapshull. Det var imidlertid kun 5 av 31 studier der personer med brukererfaring deltok i arbeidet, noe som kan være årsaken til at viktige pasientnære utfallsmål ikke har blitt fanget opp.

Bakgrunn

Ifølge informasjon fra Store medisinske leksikon betegnes fatigue som en vedvarende tilstand av utmattelse der man ikke blir bedre av å hvile. Fatigue dreier seg ikke om det å bli normalt sliten eller utmattet i forbindelse med fysisk aktivitet. Mange beskriver fatigue som den følelsen av kraftløshet man kan oppleve ved for eksempel influensasykdom. 

Fatigue er ofte forbundet med annen sykdom og/eller behandling. Fatigue kan være et fremtredende og livsbegrensende symptom i mange sykdommer og tilstander som for eksempel kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME), multippel sklerose (MS), fibromyalgi, senfølger av infeksjonssykdommer, kreft, hjerte–kar-sykdommer, kols, nyresykdommer, diabetes, psykiske helseutfordringer med mer. Den kan også oppstå som en bivirkning av behandling, eksempelvis kreftbehandling.

Ved siden av medisinsk behandling og oppfølging i helsetjenesten skal livet med sykdom og helseutfordring leves og mestres. Både sykdommen, helseutfordringen og behandlingen av den kan for eksempel føre til økt stress, frykt og sorg. Dette kan igjen gi ytterligere helseutfordringer da man ikke lenger håndterer verken den medisinske behandlingen eller hverdagslivet slik man ønsker. 

Hvordan kan det legges til rette for at personer med sykdommer og helseutfordringer har mulighet til å fungere så godt som mulig i hverdagen og ha god livskvalitet? Det er her mestringstiltakene kommer inn. 

Ifølge informasjon fra mestring.no har mestringstiltak som mål å gi støtte til læring og mestring ved å bidra til at man i større grad blir bevisst på sine egne holdninger og ressurser og tilegner seg relevant kunnskap og ferdigheter. Disse tiltakene fokuserer mye på hvordan man har det, og hvordan man fungerer i livet.

Hva er denne informasjonen basert på?

I denne kunnskapsoppsummeringen er internasjonale studier som har undersøkt effekten av mestringstiltak hos personer med fatigue samlet inn, oppsummert og kritisk vurdert. Mestringstiltakene varierte med hensyn til hvilke komponenter og mestringsstrategier som ble benyttet, samt hvem som ledet eller fasiliterte mestringstiltakene. Mestringstiltakene varierte også i varighet og hyppighet. 

Mestringstiltakene ble stort sett gitt i en spesialisert setting som sykehus, medisinsk senter eller klinikk. Mestringstiltakene ble sammenliknet med vanlig oppfølging. Det ble søkt etter randomiserte kontrollerte studier i Cochrane CENTRAL oppdatert til mars 2025, og 31 randomiserte kontrollerte studier som oppfylte kriteriene, ble inkludert. Tabell 2 viser hva det ble lett etter, og hva som ble funnet.

Kunnskapsoppsummering

I kunnskapsoppsummeringer søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer i Cochrane Handbook).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når man oppsummerer studier og presenterer et resultat, er det viktig å si noe om hvor mye tillit man kan ha til dette. Det handler om hvor trygg man kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system som brukes for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderes blant annet

• om studiene er godt gjennomført (risk of bias)
• om de ulike studienes resultater samsvarer (konsistens)
• om det er direkte sammenliknbart med det formålet og under de forholdene svaret skal brukes i (overførbarhet eller direkthet)
• om resultatene er presise, og om nok data ligger bak (presisjon)
• om resultatene er rapportert på en tilfredsstillende måte (rapporteringsskjevheter)

Kilde

Fønhus MS, Dalsbø TK. Effekt av mestringstiltak for personer med fatigue/utmattelse. Kunnskapsoppsummering med kritisk vurdering. NK LMH 1/2025.

Les hele artikkelen her: Effekt av mestringstiltak for personer med fatigue/utmattelse