Kronisk nyresykdom: Hjelper mestringstiltak?

De positive effektene vises trolig ved økt egenmestring, mestringstro, psykisk livskvalitet og sosial fungering. De har også mindre stress, angst- og depresjonssymptomer. Det viser en nylig publisert kunnskapsoppsummering.

Hva sier forskningen?

I kunnskapsoppsummeringer samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne kunnskapsoppsummeringen ble arbeidet utført av to forskere og en medforsker med brukererfaring. Spørsmålet var: «Hva er effekten av mestringstiltak for personer med kronisk nyresykdom?» Mestringstiltak ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller ingen tiltak.

Resultatene viser at mestringstiltak 

• trolig øker eller bedrer egenmestring/egenomsorg og mestringstroen på kort sikt 
• trolig demper eller reduserer depresjonssymptomer, angstsymptomer og stress på kort sikt
• trolig øker eller bedrer sosial fungering på kort sikt
• kanskje øker eller bedrer livskvaliteten på kort sikt
• har usikker effekt på rollefungering, fysisk fungering, fysiske symptomer, vaner og atferd 

Personer med brukererfaring ble involvert i selve gjennomføringen av mestringstiltaket i 5 av 25 studier. I ingen av studiene medvirket brukeren til å utvikle, planlegge og evaluere mestringstiltaket eller planlegge og utføre forskningsstudiene. 

At noen utfall har usikker effekt, som rollefungering, fysisk fungering, fysiske symptomer som smerter og utmattelse og vaner eller atferd, kan i hovedsak skyldes at få studier undersøkte disse utfallene. De ble imidlertid høyest rangert fra et brukerperspektiv i arbeidet med kunnskapsoppsummeringen. Hvorvidt det er sammenheng mellom studienes fravær av brukermedvirkning og deres manglende rapportering på utfall som er viktige fra et brukerperspektiv, bør undersøkes nærmere.

Bakgrunn

Ifølge informasjon fra Store medisinske leksikon har over 10 prosent av Norges befolkning kronisk nyresykdom. Forekomsten øker med stigende alder. Det kan være flere årsaker til at man får kronisk nyresykdom. De vanligste årsakene er høyt blodtrykk og diabetes. Tidlig diagnose, god behandling av årsaken til sykdommen og god blodtrykksbehandling kan bremse utviklingen og utsette tiden til man trenger dialyse.

Ved siden av medisinsk behandling og oppfølging i helsetjenesten skal livet med sykdom og helseutfordring leves og mestres. Både sykdommen, helseutfordringen og behandlingen av den kan for eksempel føre til økt stress, frykt og sorg. Det kan igjen gi ytterligere helseutfordringer fordi man ikke lenger håndterer verken den medisinske behandlingen eller hverdagslivet slik man ønsker. 

Hvordan kan det legges til rette for at personer med sykdommer og helseutfordringer har mulighet til å fungere så godt som mulig i hverdagen, og ha god livskvalitet? Det er her mestringstiltakene kommer inn. Ifølge informasjon fra mestring.no har mestringstiltak som mål å gi støtte til læring og mestring gjennom å bidra til at man i større grad blir bevisst på egne holdninger og ressurser og tilegner seg relevant kunnskap og ferdigheter. Disse tiltakene fokuserer mye på hvordan man har det, og hvordan man fungerer i livet.

For å styrke kunnskapsbasert praksis og velinformerte beslutninger laget to forskere og en medforsker med brukererfaring en kunnskapsoppsummering . Den undersøkte effekt av mestringstiltak som vektlegger håndtering eller mestring av livet for personer med kronisk nyresykdom.

Hva er denne informasjonen basert på?

I denne kunnskapsoppsummeringen er internasjonale studier som har undersøkt effekten av mestringstiltak hos personer med kronisk nyresykdom, samlet inn, oppsummert og kritisk vurdert. Mestringstiltakene skulle blant annet være strukturerte, innebære å bruke mestringsstrategier og ha minst ett ukentlig fysisk møte. 

Effekt på utfall som er knyttet til fungering og mestring er oppsummert. Det ble søkt etter randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) i Cochrane CENTRAL (Trials) oppdatert til august 2023, og 25 randomiserte kontrollerte studier som oppfylte kriteriene ble inkludert. Se tabell 2 for hva de lette etter, og hva som ble funnet.

I tillegg til å undersøke effekten av mestringstiltak ble det i denne kunnskapsoppsummeringen vurdert om offentlig helseinformasjon til pasienter, brukere og pårørende tilfredsstiller krav til hvordan denne informasjonen skal utformes, og hva informasjonen består i. I tillegg ble det søkt etter nasjonale anbefalinger og føringer for de som jobber i praksis. Resultatene er tilgjengelig fra fullversjonen på mestring.no.

Kunnskapsoppsummering

I kunnskapsoppsummeringer søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer i Cochrane Handbook).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når man oppsummerer studier og presenterer et resultat, er det viktig å si noe om hvor mye tillit man kan ha til dette. Det handler om hvor trygg man kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system som brukes for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderes blant annet

• om studiene er godt gjennomført (risk of bias)
• om de ulike studienes resultater samsvarer (konsistens)
• om det er direkte sammenliknbart med det formålet og under de forholdene svaret skal brukes i (overførbarhet eller direkthet)
• om resultatene er presise, og om nok data ligger bak (presisjon)
• om resultatene er rapportert på en tilfredsstillende måte (rapporteringsskjevheter)

Kilde

Fønhus MS, Dalsbø TK, Westermann KF. Effekt av mestringstiltak for personer med kronisk nyresykdom. Kunnskapsoppsummering med kritisk vurdering. NK LMH 1/2024.

Les hele artikkelen her: https://mestring.no/wp-content/uploads/2024/03/kronisk-nyresykdom-mestringstiltak-2024.pdf