fbpx Kan depresjon reduseres hos pasienter som får dialyse? Hopp til hovedinnhold

Kan depresjon reduseres hos pasienter som får dialyse?

Illustrasjonen viser en dialysepasient som får dialyse mens en eldre mann sitter i en stol ved siden av og sier "Hva føler du nå?"
DIALYSE: Så mange som en av fire kan få depresjon underveis i behandlingen. Illustrasjon: Lene Ask

Kognitiv atferdsterapi, rådgivning, trening og avspenningsteknikker reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.

Det viser en Cochrane-oversikt. Med vanlig praksis menes dialysebehandling gitt på vanlig måte.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet dette: «Hva er effekten av psykososiale tiltak hos personer som får dialyse sammenliknet med vanlig praksis?». 

Resultatene viser følgende:

  • Kognitiv atferdsterapi reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.
  • Rådgivning reduserer muligens symptomene på depresjon litt sammenliknet med vanlig praksis.
  • Trening reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.
  • Avspenningsteknikker reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.
Tabell med fire ulike sammenlikninger for utfallet depresjon

Bakgrunn

Pasienter som får dialysebehandling, har økt risiko for depresjon. Behandling med hemodialyse kan gjøres på sykehus, ved enkelte helsesentre eller hjemme.

De fleste har behov for dialysebehandling annenhverdag i fire–fem timer, men dette er individuelt. I tillegg til dialysen tar det noe tid å kople til og fra dialysemaskinen samt å reise til og fra behandlingsstedet (kilde: Hemodialyse).

Det kan være så mange som en av fire som får depresjon underveis i behandlingen. For pasientene som får depresjon, kan livskvaliteten reduseres, og det reduserer sjansen for å nå behandlingsmålene. Psykososiale tiltak har ulike innretninger, men felles er at de gir støtte enten psykologisk, følelsesmessig eller sosialt.

Slike tiltak kan gis i gruppe eller enkeltvis og kan vare over kort eller lang tid. Noen tiltak følger et strukturert behandlingsopplegg. Formålet er å redusere sykdomsbyrden, øke mestringsfølelsen og håndtere stress og frykt.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde i juni 2019 et søk i det sentrale studieregisteret til Cochrane. Dette registeret fanger opp referanser til kontrollerte effektstudier fra en rekke forskningsdatabaser. De fant 33 randomiserte og kvasi-randomiserte kontrollerte studier med til sammen 2 056 pasienter.

Det var resultater fra 26 av studiene som kunne brukes i metaanalyser. De fant til sammen 16 ulike sammenlikninger. Siden det da ble svært få studier og få pasienter med i hver av sammenlikningene, ble tilliten til resultatene middels og liten.

Pasientene som var med i studiene, gikk til dialysebehandling, men noen av dem hadde også en depresjonsdiagnose. Det ble også funnet referanser til sju pågående studier.

Spørsmålstabell med informasjon om Cochrane-oversikten
Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer på Cochrane Consumer Network).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

Referanse

Natale P, Palmer SC, Ruospo M, Saglimbene VM, Rabindranath KS, Strippoli GFM. Psychosocial interventions for preventing and treating depression in dialysis patients. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2019;(12):art.nr.: CD004542. DOI: 10.1002/14651858.CD004542.pub3.

Les hele Cochrane-oversikten her: Psychosocial interventions for preventing and treating depression in dialysis patients

Les også:

Dialysepasientar er utsette i krisetider

Foto: Flickr

Dialysepasientane er i ein svært sårbar situasjon i disse koronatider. Dei er avhengig av fleire behandlingar i veka. Utan den planlagde behandlinga kan det raskt bli ein dødeleg utgang for våre pasientar, skriv leiar i Norsk faggruppe for nyresjukepleiarar.

Ein sjukepleiar som jobbar på nyfødt intensiv på Ahus, kom heim frå ferie i Austerrike laurdag kveld, med tørrhoste men følte seg elles i god form. Da vedkommande ringde jobben med spørsmål om å stille på dagvakt søndag, var svaret ja.

Sjukepleiaren ønsket å teste seg, men fekk ikkje det. No er dei 16 på arbeidsplassen som var på same vakt i karantene i 14 dagar – fram til 22. mars, skreiv sykepleien.no.

Ahus-direktør Øystein Mæland sa dette til Romerikes Blad 9. mars: – Den tilsette har opptredd svært ansvarleg, spurt om råd og fått det. Likevel kom vi altså dessverre ut med ein positiv prøve blant ein av våre tilsette. Det er vi sjølvsagt veldig lei oss for. Vi er også i dialog med andre sjukehus i området med tanke på avlastning, dersom det skulle bli nødvendig. I løpet av veker har avdelinga lykkast i å bemanne opp, ifølge avdelingsleiar K. Solem.

Avhengig av regelmessig behandling

Dialysepasientane er i ein svært sårbar situasjon i disse koronatider. Dei er avhengig av fleire behandlingar i veka. Utan den planlagde behandlinga kan det raskt bli ein dødeleg utgang for våre pasientar.

Det er over 1200 pasientar som er under behandling med hemodialyse (blodreinsing) i Noreg. Dei møter på avdeling ved sitt lokalsjukehus minst 3 gonger i veka. Dette er kronisk sjuke personar som er totalt avhengig av å få behandling regelmessig for å overleve. Prosessen er krevjande, pasienten har ofte andre alvorlege sjukdommar i tillegg til terminal nyresvikt. Det krevjast to til tre sjukepleiarar med spesialistkompetanse som til ein kvar tid overvakar 6 pasientar av gongen.

Alvorlege konsekvensar

Ein dialysesjukepleiar har minst 2 års erfaring som sjukepleiar, og nokre har i tillegg vidareutdanning på 60 studiepoeng. Dersom ei mindre dialyseavdeling i mindre sentrale strøk enn Ahus får ei tilsvarande karantene på fleire av sine spesialsjukepleiarar, er det ingen tvil om at det vil ha direkte og svært alvorlege konsekvensar for pasientane under vår behandling.

Eg håper dette ikkje skjer.

Treng sårt betre bemanning

Dialyseberedskapen i helsevesenet treng sårt betre bemanning både i krisesituasjonen vi er i no, og i møte med nye kriser. Kanskje er løysinga å ha økt fokus på heimebasert behandling. Det er dokumentert at dette gir betre livskvalitet. Dialysepersonell initierer og trener pasienten heime slik at de kan utføre behandlinga meir sjølvstendig. Personalet som då utviklar kompetanse på dette i kommunal sektor kan fungere som ein buffer med spesialkompetanse til lokalsjukehuset ved akutte kriser.

Må sikre kompetanse

Eg oppfordrar med dette til fokus på å sikre økt kompetanse på dialyse i kommunehelsetenesten- både med tanke på noverande og kommande situasjonar for disse sårbare pasientane.