fbpx Når helsepersonell bruker samvalgsverktøy sammen med pasienter, får pasientene økt kunnskap Hopp til hovedinnhold

Når helsepersonell bruker samvalgsverktøy sammen med pasienter, får pasientene økt kunnskap

Illustrasjonen viser en ung mann og en ung dame som står. Bak dem ses et stort skjema med en klips på og avkrysningsbokser

Pasienter som bruker samvalgsverktøy, får økt risikoforståelse, mindre beslutningskonflikt og en mer aktiv rolle i beslutningsprosessen.

Det viser resultatene fra en nylig publisert Cochrane-oversikt. 

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. Denne Cochrane-oversikten undersøkte hva som skjer når helsepersonell bruker samvalgsverktøy sammen med pasienter som står overfor en helsebeslutning, sammenliknet med vanlig praksis. 

Forskningen om samvalgsverktøy sammenliknet med vanlig praksis viser at samvalgsverktøy gir

  • økt kunnskap
  • mindre beslutningskonflikt
  • ingen forskjell i å angre på behandlingsvalget
  • trolig bedre beslutningsklarhet
  • økt risikoforståelse
  • noe mindre klinikerstyrt beslutningstaking
Tabell 1. Sammenlikningen vanlig praksis mot samvalgsverktøy
Tabell 2. Sammenlikningen vanlig praksis mot samvalgsverktøy

Hva er samvalg?

Samvalg er et samarbeid mellom pasienter og helsepersonell for å komme frem til beslutninger om utredning, forebygging, behandling og oppfølging, i den graden og på de måtene pasienten ønsker. Pasienten får støtte til å vurdere alternativene ut fra kunnskap om fordeler og ulemper, og ut fra en utforsking av personlige prioriteringer og verdier. 

Samvalg er aktuelt når det skal tas beslutninger som innebærer valg mellom flere tilgjengelige og forsvarlige behandlingsalternativer, og der pasientens egne verdier og preferanser er viktige. Tilnærmingen støtter opp under pasientenes lovfestede rett til medvirkning, beskrevet i pasient- og brukerrettighetslovens § 3-1. 

Flere tilgjengelige tiltak bidrar til å forbedre pasientinvolveringen i beslutninger om egen helse.

Flere tilgjengelige tiltak bidrar til å forbedre pasientinvolveringen i beslutninger om egen helse. Disse tiltakene kan blant annet rettes mot helsepersonell, strukturelle endringer i helsevesenet samt pasienter og befolkningen generelt. For å styrke helsepersonellets kompetanse i å involvere pasienter i beslutninger om egen helse har det blitt utviklet flere opplæringsmoduler innenfor rammeverket, som kalles «Klar for samvalg». 

Opplæringsmodulene tilpasses målgruppens behov, kontekst og tidsrammer. Disse modulene blir evaluert for å sikre effektivitet, gjennomførbarhet og aksept i praksis. En oversikt over modulene i «Klar for samvalg» finnes på samvalg.no. Samvalgssenteret ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har også publisert flere tilgjengelige tiltak på nettsiden samvalgsveiviseren.samvalgstrappa.no.

Samvalgsverktøy

Et tiltak som kan være nyttig både for pasienter og helsepersonell i valgprosessen, er bruk av samvalgsverktøy, også kjent som patient decision aids på engelsk. Samvalgsverktøyene er basert på kunnskap og skal støtte pasienten i valg knyttet til spesifikke behandlingsalternativer, som for eksempel behandling av høyt blodtrykk, bipolar lidelse eller screening for føflekkreft. 

Samvalgsverktøyene formidler ikke bare informasjon, men har også som mål å motivere pasienten til å delta aktivt i sine egne valg. Noen av disse verktøyene kan brukes av pasienter før en konsultasjon, mens andre egner seg bedre for bruk under selve konsultasjonen sammen med helsepersonell.

Samvalgsverktøyene formidler ikke bare informasjon, men har også som mål å motivere pasienten til å delta aktivt i sine egne valg.

Norske samvalgsverktøy skal følge kvalitetskriterier som er angitt på Helsedirektoratets nettsider. Disse er basert på en internasjonalt anerkjent standard kjent som International Patient Decision Aid Standards, forkortet IPDAS. De fire regionale helseforetakene har blitt pålagt av Helse- og omsorgsdepartementet å utvikle samvalgsverktøy. 

De blir fortløpende tilgjengelige på helsenorge.no. Her formidles informasjon, men samvalgsverktøyene skal også gi pasienten gode grunner og motivasjon til å delta i egne valg. Verktøyene gir relevant og pålitelig informasjon om den aktuelle problemstillingen og alle valgmulighetene som finnes. 

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i mars 2022 og fant 209 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 107 698 personer. Dette er en oppdatering av en tidligere Cochrane-oversikt fra 2017, som hadde 105 studier. 

Tabell 3. Inklusjonskriteriene og inkluderte studier

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer her: Cochrane Consumer Network).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok 
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

Kilde

Stacey D, Lewis KB, Smith M, Carley M, Volk R, Douglas EE, et al. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2024;1:CD001431. DOI: 10.1002/14651858.CD001431.pub6

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse