fbpx Flere premature spedbarn følges opp digitalt under covid-19 Hopp til hovedinnhold

Flere premature spedbarn følges opp digitalt under covid-19

To sykepleiere følger opp premature nyfødte barn digitalt
GODE ERFARINGER: Barnesykepleierne Silje Wilhelmsen (t.v.) og Mai Linn Lunnay (t.h.) i «Tidlig hjem»-prosjektet har blitt trygge på utstyret og den telemedisinske måten å jobbe på. Foto: Ida Marie Tranum

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Under pandemien har familier med premature barn fått mulighet til å reise hjem tidligere og bli fulgt opp digitalt. Det har vært et kjærkomment tilbud til dem.

Hovedbudskap

Nyfødtintensivavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge begynte vinteren 2019 med digital oppfølging av premature barn som fikk tilbud om tidlig hjemreise fra sykehus. Ett år senere, i mars 2020, da koronapandemien med dens restriksjoner var et faktum, var dette et kjærkomment tilbud til pasientene våre og deres familier. Denne artikkelen omhandler hvordan pandemien har ført til økt bruk av telemedisin for å følge opp premature nyfødte barn i Nord-Norge.

Nyfødtintensivavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø begynte i 2019 med tidlig hjemreise for premature nyfødte barn med oppfølging via videokonsultasjon.

I dag er dette et etablert tilbud i avdelingen. Under pandemien har det blitt et kjærkomment tilbud for å kunne samle familiene og tilby familiesentrert omsorg til de aller minste. Vi vil i denne artikkelen dele våre erfaringer fra koronaåret 2020 med digital oppfølging av premature barn som reiser tidlig hjem fra avdelingen.

Smitteverntiltak rammer pasientene hardt

Vi lever i et digitalisert samfunn, der nye verktøy og tjenester som effektiviserer og forbedrer tjenester, stadig blir utviklet. Under pandemien har mange vært nødt til å venne seg til en mer digital arbeidshverdag, og det gjelder også helsetjenester.

Helsedirektoratet (1) gikk like etter nedstengingen i mars 2020 ut med en anbefaling til alle helsepersonellgrupper om å gjøre seg kjent med hvordan man kommer i gang med og yter forsvarlige helse- og omsorgstjenester ved hjelp av videokonsultasjon.

Da Norge stengte ned 12. mars 2020 med de mest inngripende tiltakene vi har hatt i fredstid, hadde det ringvirkninger for hele samfunnet. Pandemien var altoppslukende, og tiltakene rammet alle. Smitteverntiltak og restriksjoner for besøk rammet pasienter ved sykehus og sykehjem hardt, både ved livets start og slutt.

På nyfødtintensivavdelingen ved UNN Tromsø hadde vi klare begrensninger i besøksreglementet for å forhindre smitte, noe som var belastende for sårbare foreldre som allerede hadde en tøff start i sine nye roller.

Det at en familie blir atskilt, kan ha store konsekvenser for hele familien.

I perioder var det kun tillatt med én forelder om gangen i avdelingen. Dersom barnet hadde søsken, hadde de ikke lov til å besøke avdelingen. Hvis en av foreldrene valgte å reise hjem til søsken under sykehusoppholdet, kunne de ikke komme tilbake.

Det at en familie blir atskilt, kan ha store konsekvenser for hele familien. En studie fra USA viser til viktigheten av å inkludere foreldrene gjennom hele forløpet. Når familien blir atskilt, kan det ha en negativ påvirkning på den psykiske helsen til foreldrene, men det kan også være et hinder for tilknytningen mellom foreldre og barn (2).

En slik tilknytning er også viktig for barnet og dets utvikling videre. Separasjon fra foreldrene kan føre til redusert stresshåndtering senere i livet og endret utvikling av barnets hjerne. I tillegg kan det føre til utilstrekkelig utvikling av emosjonelle responser hos barnet (2–3).

Familiesentrert omsorg er optimalt

Familiesentrert omsorg er en måte å jobbe på som har som formål å legge til rette for en optimal tilknytning mellom foreldre og barn. Foreldrene skal føle at de er en ressurs for barnet og kan ta del i og styre den daglige pleien av barnet sitt. Foreldrene er, og skal føle seg som, de viktigste omsorgspersonene i sitt barns liv (4).

Som et ledd i å forbedre den familiesentrerte omsorgen ønsket Nyfødtintensivavdelingen ved UNN Tromsø å tilby familiene å reise hjem med barnet sitt i en tidligere fase, den såkalte spisetreningsfasen. Målet var å kunne tilby tidlig hjemreise for så mange barn som mulig.

Grunnet geografiske utfordringer med store avstander i Troms og Finnmark var det ikke mulig å etablere et ambulerende nyfødtteam som reiste rundt til familiene, slik det gjøres en del andre steder i Norge. Vi valgte derfor en annen løsning som er basert på erfaringer fra blant annet Danmark (5).

Spedbarna følges opp tre ganger i uken

Vinteren 2019 startet avdelingen «Tidlig hjem»-prosjektet, der medisinsk stabile premature spedbarn kunne reise tidligere hjem fra sykehuset og følges opp med videokonsultasjon tre ganger i uken. Avdelingen har utarbeidet et sett med kriterier for å kunne benytte tilbudet:

  • Stabile barn uten overvåking
  • Barn med alder > 34 + 0 uker
  • Barn som har nådd fødselsvekt og gått opp i vekt
  • Barn som har spist minimum 15 ml. én gang
  • Barn som har to omsorgspersoner hjemme
  • Omsorgspersoner som snakker godt norsk eller engelsk

Vi ser flere fordeler med at foreldrene kan reise tidlig hjem med barnet sitt. Foreldrene setter pris på å få komme hjem og samle familien. De aller fleste ytrer stor glede i forkant av hjemreisen, og vi opplever at de er fornøyde og takknemlige for å få oppfølging digitalt.

Forskning viser også til flere fordeler med å reise tidlig hjem med oppfølging via videokonsultasjoner. Det å samle familien, styrke tilknytningen, styrke foreldrerollen, stole på seg selv og redusere stress blir trukket frem som fordeler fremfor å være innlagt i avdelingen (6).

I tillegg er en slik form for oppfølging ansett som kostnadsbesparende og fører til færre liggedøgn og reinnleggelser på sykehus (7).

Bruk av videokonsultasjoner har økt under pandemien

Da nedstengingen i mars 2020 var et faktum – med alt det medførte av sosial distansering og restriksjoner – bestemte vi tidlig at vi ønsket å øke kapasiteten på «Tidlig hjem»-tilbudet.

Bakgrunnen var både å kunne samle familiene, og dermed bedre den familiesentrerte omsorgen til våre pasienter og pårørende, og smittevernhensyn. Tidlig i forløpet kjøpte vi inn ekstra utstyr, slik at vi kunne sende så mange som mulig tidlig hjem.

Videokonsultasjon i seg selv fungerer godt som smitteverntiltak.

Videokonsultasjon i seg selv fungerer godt som smitteverntiltak, da pasienter kan få helsehjelp hjemmefra uten å eksponere seg selv eller andre for smitte (8).

Gjennom økt oppmerksomhet på å rekruttere pasienter til tilbudet, tidlig informasjon om tilbudet til foreldre som hadde født prematurt, infomateriell samt plakater i gangen økte vi pasientbelegget i «Tidlig hjem» med 54 prosent i 2020 sammenliknet med 2019.

Utvidelsen av tilbudet har også ført til at pasientene som har blitt inkludert i «Tidlig hjem» det siste året, har hatt lavere vekt ved hjemreise samt lavere postmenstruell alder (PMA) sammenliknet med året før.

Den minste pasienten veide om lag 1650 gram ved hjemreise (2100 gram året før), og den yngste var 34 + 0 uker (34 + 3 uker året før). Avstanden fra UNN til hjemmet økte også. De som bodde lengst borte, bodde over 600 kilometer fra sykehuset.

Telemedisin er en innovativ løsning

Etter nedstengingen i mars 2020 har mange måttet finne alternative måter å utføre arbeidet sitt på. På universitetene og skolene ble mye av undervisningen nettbasert, butikker reduserte antallet kunder inne i butikker, og flere benyttet seg av hjemmekontor. Også helsevesenet så på alternative løsninger. Telemedisin er en innovativ løsning som blir sett på som gunstig under en pandemi (9).

Bruken av telemedisin har økt under pandemien i flere land. Det anses som en trygg måte å utøve helsehjelp under pandemien på, der det er mulig, da det beskytter både pasienter, helsepersonell og samfunnet generelt mot smittespredning (10).

Det har for eksempel vært aktuelt i forbindelse med kroniske sykdommer som oppfølging av pasienter med diabetes samt oppfølging av pasienter med covid-19-smitte (10).

Selv om covid-19 førte med seg både kaos og fortvilelse, har det hatt en positiv virkning på telemedisin.

Telemedisin har vært tilgjengelig for helseinstitusjoner i flere år. Likevel var det ikke før pandemien brøt ut at konseptet med telemedisin eksploderte. Selv om covid-19 førte med seg både kaos og fortvilelse, har det hatt en positiv virkning på telemedisin.

Hadde det ikke vært for pandemien, hadde ikke i nærheten av så mange implementert telemedisin i sin arbeidshverdag og sett fordelene det har medført i ytelsen av helsehjelp (11). Det er i en slik tid man virkelig ser verdien av et slikt tilbud.

Vi i «Tidlig hjem» ved UNN Tromsø er veldig stolte over at vi kan gi dette tilbudet til våre pasienter. Vi ser også at interessen for å gå i gang med liknende tilbud ved andre nyfødtavdelinger i Norge er stor. Flere ser verdien av denne måten å yte helsehjelp på.

Konsultasjonene gir rom for en avslappet samtale

Et spørsmål som går igjen når det gjelder helsehjelp og videokonsultasjoner, er om det er trygt og forsvarlig med tanke på at den fysiske kontakten med pasienten opphører. Vil man miste de essensielle observasjonene sykepleiere gjør i møte med et prematurt barn, som å kjenne på barnets tonus, temperatur, endringer i hudtone eller observere samspill?

Bare fantasien kan sette en stopper for hvor mange detaljer man kan få med seg i en videokonsultasjon. Vi opplever at kvaliteten på det teknologiske utstyret er så bra at vi tydelig kan ta en titt på et nylig oppstått utslett på barnets hals eller en endring i hudtone, eller veilede i en ammesituasjon.

Som regel skapt vi en relasjon til familiene allerede da de var i avdelingen, og konsultasjonene gir rom for en avslappet samtale som ofte involverer både søsken og andre familiemedlemmer. Noen ønsker å ta oss med på en omvisning i huset, og andre ønsker å vise frem familiens kjæledyr. Vi er et lite team som jobber med «Tidlig hjem», så alle er til enhver tid godt oppdatert på fremgangen hos pasientene våre.

De fleste foreldrene er positive til bruken av videokonsultasjon som verktøy, men vi ser at dersom de har begrenset kunnskap om data, kan det noen ganger være problemer med å kople seg opp, å få med lyd eller bilde, bakgrunnsstøy eller at de sitter utenfor skjermbildet.

Mange foreldre synes at tilbudet er trygt

En studie gjort av norske fastleger under pandemien viser at spesielt to faktorer er avgjørende for at videokonsultasjon skal være av god kvalitet: kjennskap til pasienten og problemstillingen (12).

Flere studier peker på foreldrenes positive opplevelse av å bli fulgt opp med videokonsultasjoner i hjemmet (6, 13). Vi som jobber med «Tidlig hjem», anser denne oppfølgingsmetoden som trygg. Men hva mener foreldrene som drar hjem med barna sine? Når pasienter blir utskrevet fra «Tidlig hjem», får foreldrene tilsendt en anonym spørreundersøkelse.

Hele 89,3 prosent så på tilbudet som ‘svært betydningsfullt’ for dem og deres familie.

Gjennom denne spørreundersøkelsen kom det frem at hele 89,3 prosent så på tilbudet som «svært betydningsfullt» for dem og deres familie. De resterende (10,7 prosent) mente at det «i stor grad» var betydningsfullt.

På spørsmålet «Følte du noen gang utrygghet hjemme under Tidlig hjem?» svarte 78,6 prosent «nei», 14,3 prosent «i liten grad», 3,6 prosent «i noen grad», 0 prosent «i stor grad» og 3,6 prosent «ja». Svarene tilsier at foreldrene i stor grad opplevde «Tidlig hjem» som betydningsfullt for dem og deres familier, og mange følte at det var trygt.

Konklusjon

Det siste halvannet året har vært preget av kaos, fortvilelse og mange restriksjoner på verdensbasis. Helsevesenet måtte ta nye grep når det gjaldt hvordan helsepersonell kunne hjelpe pasientene på en god og skånsom måte. Telemedisin har kommet stadig mer i søkelyset på verdensbasis og har vært en god løsning for mange. Ved UNN Tromsø ble «Tidlig hjem» satt enda mer i fokus.

Med mange restriksjoner på landsbasis, lokalt og på sykehuset ble det mer utfordrende å jobbe etter en familiesentrert omsorgsmodell. Ved å øke pasientbelegget i «Tidlig hjem» kunne vi bidra til å samle familiene i det som for mange var en tøff tid.

Med et økt belegg i «Tidlig hjem» på 54 prosent sammenliknet med året før sendte vi hjem yngre og lettere pasienter. Det har vært en positiv opplevelse for oss som jobber med prosjektet. Vi har erfart at familiene har det godt hjemme i sine vante omgivelser. De får være samlet som familie, noe de satte spesielt stor pris på i en tid der restriksjonene var mange.

Etter å ha praktisert «Tidlig hjem» en stund og ser de positive sidene ved det, blir vi som sykepleiere tryggere på både utstyret og den måten å jobbe på. Til tross for at pasientene var mindre både i størrelse og PMA, og avstandene var større, økte tryggheten.

I fremtiden vil vi fortsette å utvikle «Tidlig hjem» til å bli enda bedre. Vi har som mål å inkludere flere pasienter, da vi ser den positive effekten for familiene med å bli samlet så tidlig som mulig.

Referanser

1.       Helsedirektoratet. Helsepersonell bør tilby e- konsultasjon eller videokonsultasjon. Oslo: Helsedirektoratet; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/personell-kompetanse-og-rekruttering/helsepersonell-bor-tilby-e-konsultasjon-eller-videokonsultasjon (nedlastet 01.06.2021).

2.       Hall SL, Phillips R, Hynan MT. Transforming NICU care to provide comprehensive family support. Newborn & Infant Nursing Reviews. 2016;16(2):69–73. DOI: 10.1053/j.nainr.2016.03.008

3.       Flacking R, Lehtonen L, Thomson G, Axelin A, Ahlqvist S, Moran VH, et al. Closeness and separation in neonatal care. Acta Paediatrica. 2013;101(10):1032–7. DOI: 10.1111/j.1651-2227.2012.02787.x

4.       Jackson K, Wigert H. Familjecentrerad Neonatalvård. Lund: Studentlitteratur; 2013.

5.       Garne KH, Brødsgaard A, Zachariassen G, Smith AC, Clemensen J. Participatory design methods for the development of a clinical telehealth service for neonatal health care. SAGE Open Medicine. 2017;5:1–8. DOI: 10.1177/2050312117731252

6.       Garne KH, Brødsgaard A, Zachariassen G, Smith AC, Clemensen J. Parents perspectives of neonatal tele- homecare: a qualitative study. Journal of Telemedicine and Telecare. 2018;25(4):221–9. DOI: 10.1177/1357633X18765059

7.       Rasmussen MK, Clemensen, J, Zachariassen G, Kidholm K, Brødsgaard A, Smith AC, et al. Cost analysis of neonatal tele-homecare for preterm infants compared to hospital-based care. Journal of Telemedicine and Telecare. 2019;26(7–8):474–81. DOI: 10.1177/1357633X19843753

8.       Helse Nord. Revidert oppdragsdokument. Helse Nord; 2020. Tilgjengelig fra: https://helse-nord.no/Documents/Oppdragsdokument/Revidert%20oppdragsdokument%202020%20fra%20Helse%20Nord%20RHF%20til%20helseforetakene.pdf (nedlastet 01.06.2020).

9.       Monaghesh E, Hajizadeh A. The role of telehealth during COVID-19 outbreak: a systematic review based on current evidence. BMC Public Health. 2020;20(1193):1–9. DOI: 10.1186/s12889-020-09301-4

10.     Galiero R, Pafundi PC, Nevola R, Rinaldi L, Acierno C, Caturano A, et al. The importance of telemedicine during COVID-19 pandemic: a focus on diabetic retinopathy. Journal of Diabetes Research. 2020;1–8. DOI: 10.1155/2020/9036847

11.     Seivert S, Badowski ME. The rise of telemedicine: lessons from a global pandemic. EMJ Innov. 2020;5(1):64–9. Tilgjengelig fra: https://www.emjreviews.com/innovations/article/the-rise-of-telemedicine-lessons-from-a-global-pandemic/ (nedlastet 28.06.2021).

12.     Johnsen TM, Norberg BL, Kristiansen E, Zanaboni P, Austad B, Krog F, et al. Suitability of video consultations during the COVID-19 pandemic lockdown: cross-sectional survey among Norwegian general practitioners. J Med Internet Res. 2021;23(2):1–16.

13.     Gund A, Sjöqvist BA, Wigert H, Hentz E, Lindecrantz K, Bry KA. Randomized controlled study about the use of eHealth in the home health care of premature infants. BMC Medical Informatics & Decision Making. 2013;13(22):1–11. DOI: 10.1186/1472-6947-13-22

Les også:

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Foreldre til premature barn får god veiledning via Skype

Sykepleiere gir Skype-veiledning til foreldre med prematurt barn
TRYGT OG NYTTIG: Mathilda og hennes foreldre Diana Grace Bando Tawag og Stig Olavsen får god oppfølging av sykepleierne Mai Linn Lunnay (f.v.), Marianne Lund og Mariann Hansen. Foto: Per-Christian Johansen, Universitetssykehuset Nord-Norge

Prosjektet «Tidlig hjem» gir foreldre til premature barn mulighet til å få oppfølging hjemme. Via Skype kan sykepleiere observere barna både når de sover og er våkne.

Når et barn er innlagt på nyfødt intensiv og er medisinsk stabilt og klart, ønsker vi at familiene skal reise hjem så tidlig som mulig. Barna har det best hjemme med familien samlet (1). Med bakgrunn i familiesentrert omsorg legger nyfødt intensiv i Tromsø til rette for tidlig hjemreise med oppfølging via Skype.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er ansvarlig for den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Hvert år blir rundt 250 nyfødte barn fra regionen innlagt på nyfødt intensiv ved sykehuset.

For de fleste er det å få barn noe av det største man kan oppleve. Mange har store forventninger både til fødselen og tiden etterpå. Å få et prematurt eller sykt barn kan dermed komme som et sjokk for foreldrene. Opplevelsen er ikke som forventet, og den første tiden er ofte preget av store opp- og nedturer.

Selv om foreldre opplever situasjonen forskjellig og dermed reagerer ulikt, er en opplevelse av angst, tap av kontroll, skyldfølelse og maktesløshet et fellestrekk (2).

Foreldrene lærer å lese barnets signaler

De fleste nyfødtavdelinger i Norge jobber ut fra et familiesentrert perspektiv. En familiesentrert omsorg inkluderer og anerkjenner barnets omsorgspersoner som likeverdige samarbeidspartnere i sykepleien til det nyfødte barnet (3).

Det betyr at foreldrene får veiledning i stell og observasjon av barnet allerede fra første levedøgn. Sammen med sykepleieren ser de på babyens signaler på velvære og stress. Foreldrene lærer å tolke signalene, og vi reflekterer rundt barnets behov og atferd.

Barnet trenger nærhet og omsorg, og foreldrene er de viktigste omsorgspersonene. Vi anbefaler derfor at de er mest mulig sammen med barnet sitt (3). Tilstedeværelse og deltakelse er viktig for tilknytningen og for at foreldrene tidligere og sterkere skal føle eierskap til barnet sitt.

I tillegg viser forskning at hudkontakt stabiliserer barnets puls, pustemønster, søvnmønster og temperatur (4). Generelt ser vi bedre trivsel hos barn som har foreldre, søsken og sine nærmeste rundt seg.

Det er behov for flere familierom

Familiesentrert omsorg er det beste for barnet og familien, men vi begrenses av de fysiske rammene på avdelingen i Tromsø. Det er utfordringer knyttet til at lokaler som ble planlagt for over 30 år siden, ikke er tilrettelagt for at familiene skal være samlet slik man ønsker det i dag (5).

Få familierom gjør at foreldrene må bo på pasienthotell mens barnet er innlagt på avdelingen. Dette skjer til tross for at barn på helseinstitusjon har rett til å ha minst en forelder sammen med seg hele tiden under institusjonsoppholdet (6).

Å være atskilt i mange måneder kan oppleves som traumatisk både for foreldrene og søsknene.

Mange av barna som er innlagt hos oss, har søsken, og foreldrene må ofte dele tiden mellom det nyfødte barnet på sykehuset og resten av familien hjemme. Å være atskilt i mange måneder kan oppleves som traumatisk både for foreldrene og søsknene (5).

Når barnet er medisinsk stabilt, vil de siste ukene av innleggelsen primært handle om spisetrening. I denne perioden skal barnet lære seg å spise og regulere seg selv. Frem til barnet klarer dette, ernæres det helt eller delvis ved hjelp av en ventrikkelsonde.

Tidlig hjemreise er kostnadsbesparende

Tidligere har stabile, premature spedbarn vært innlagt på nyfødtintensivavdelingen frem til de er fullammende eller eventuelt selvernært på flaske. I denne fasen av forløpet har foreldrene overtatt mye av omsorgen for barnet, og spisetreningen kan i prinsippet utføres i familiens hjem.

Foreldrene har blitt godt kjent med barnet sitt og er i stand til å administrere og vurdere ernæringen med støtte og veiledning fra helsepersonell. Nyfødtambulerende hjemmetjeneste er utviklet og etablert ved flere sykehus i hele verden, også i Norge. Flere studier viser at tidlig utskriving av spedbarn som helt eller delvis sondemates, er trygt (7, 8).

En tidlig hjemreise ser ut til å øke ammeraten.

UNN har ansvar for nærmere 250 000 innbyggere i en stor og langstrakt region på 75 000 km², som utgjør 20 prosent av Norges areal. Geografiske forhold som lange avstander fra sykehuset til familier vil dermed begrense tilbudet om nyfødtambulerende hjemmetjeneste.

Det har dermed blitt nødvendig å finne alternative løsninger, og vi lot oss inspirere av nyfødtsykepleier Kristina Garne Holm ved universitetet i Odense i Danmark. Hun har både forsket på og vært med på å starte opp et tidlig hjemreiseprogram med bruk av videokonferanse (9).

Vinteren 2019 startet vi «Tidlig hjem»-prosjektet i Tromsø. Det er et frivillig tilbud til premature og syke nyfødte barn. Familiene kan reise hjem når de oppfyller kriteriene for tidlig hjemreise, og de følges opp tre ganger i uken av spesialsykepleiere via Skype.

Denne typen telemedisin er tidseffektiv og kostnads- og miljøbesparende sammenliknet med hjemmetjeneste hvor helsepersonellet reiser hjem til brukeren (10).

Forbedringspris

Nyfødt intensiv ved UNN i Tromsø fikk i mars 2020 forbedringsprisen på 200 000 kroner for sitt arbeid med «Tidlig hjem». Prisen gis av helseforetakene i Helse Nord. Målsettingen med forbedringsprisen er å få økt oppmerksomhet på gode forbedringsprosjekter, som fører til at helsepersonell løser oppgaver på en effektiv, sikker og kvalitativt god måte, samt å stimulere til overføring av gode forbedringsideer til hele foretaksgruppen.

«Tidlig hjem» gir familier muligheten til å være hjemme, samlet og under ett tak. Familien følges opp av spesialsykepleiere fra nyfødt intensiv frem til barnet er selvregulert, har tilfredsstillende vektoppgang og kan utskrives.

En tidlig hjemreise ser ut til å øke ammeraten (11), øker foreldrenes selvtillit, støtter tidlig tilknytning og legger til rette for familiesentrert omsorg (12). Tidlig utskrivelse gjenforener familier raskere, som er anbefalt i FNs barnekonvensjon (13).

Vi vil ha med så mange barn som mulig

Forskning viser at det å unngå unødvendig sykehusinnleggelse er gunstig for utviklingen av premature spedbarn og for familien som helhet (7). Det er også i tråd med lovverket, som sier at barn kun skal legges inn på helseinstitusjon når det er medisinsk nødvendig (6).

Vi har som mål at så mange barn som mulig skal få tilbud om å være med i «Tidlig hjem». Avdelingen har utarbeidet et sett med kriterier som må være oppfylt:

  • stabile barn uten overvåking
  • barn med GA (gestasjonsalder, svangerskapslengde) > 34 uker + 0 dager
  • barn som har nådd fødselsvekt og går opp i vekt
  • barn som har spist minimum 15 ml én gang
  • barn som holder stabil temperatur i sengen
  • barn som har to omsorgspersoner hjemme
  • omsorgspersoner som snakker godt norsk eller engelsk

Tilbudet vil primært gjelde for premature barn som er i spisetreningsfasen, men det er også aktuelt for barn med andre medisinske utfordringer som ellers er klinisk stabile.

Før hjemreise får foreldrene opplæring i hvordan de skal legge ned og administrere sonden som barnet mates gjennom. Vi gir også opplæring i basal hjerte- og lungeredning til alle som reiser tidlig hjem.

Avdelingen har laget instruksjonsvideoer som finnes på sykehusets nettside. Foreldrene gjøres kjent med disse videoene før hjemreise. Nødvendig utstyr som brystpumpe, sondematingsutstyr, temperaturmåler, vekt og en informasjonsperm følger med i «Tidlig hjem»-sekken, som alle får med seg hjem.

Familiene har tre konsultasjoner i uken

Verdens helseorganisasjon definerer telemedisin slik: «The delivery of health care services, where distance is a critical factor, by all health care professionals using information and communication technologies for the exchange of valid information for diagnosis, treatment and prevention of disease and injuries […]» (14).

Foreldrene eller omsorgspersonene får tre konsultasjoner i uken via Skype for Business. Vi gir støtte og veiledning i spisetrening, vekst, medisinering og andre utfordringer. Skype-konsultasjonene varer fra 30–60 minutter ut fra familiens behov.

Familiene har mulighet til å avslutte ‘Tidlig hjem’ og returnere til sykehuset hvis de ønsker det.

Familiene kan når som helst ta kontakt med avdelingen ved spørsmål og usikkerhet. De har ofte spørsmål knyttet til ernæringen av barnet, men henvendelsen kan også gjelde usikkerhet om sykdom i familien, for eksempel forkjølelse, og hvordan de skal skjerme barnet.

Familiene har mulighet til å avslutte «Tidlig hjem» og returnere til sykehuset hvis de ønsker det. Tilbudet gjelder frem til barnet spiser selv, har stabil vektoppgang og sonden er fjernet eller annen medisinsk oppfølging ikke lenger er nødvendig.

Legen avgjør når barnet kan utskrives. Selve utskrivelsen foregår på Skype av en sykepleier i «Tidlig hjem». Videre oppfølging skjer av primærhelsetjenesten ved helsesykepleieren og fastlegen.

Foreldrene blir mer selvstendige

I løpet av 2019 har vi hatt 19 pasienter i «Tidlig hjem»-prosjektet. Hver familie har i gjennomsnitt hatt sju konsultasjoner, som tilsvarer innleggelse i to og en halv uke.

Studier viser at utskrivelse med oppfølging gjennom videokonsultasjoner er kostnadsbesparende sammenliknet med innleggelse på nyfødt intensiv (10). Vår største motivasjon er imidlertid å nærme oss en mer familiesentrert omsorg og gjenforening av familier tidligst mulig.

De oppfattet tilbudet som trygt og opplevde uavhengighet og økt selvtillit.

Våre innsamlede data er fra et lite utvalg pasienter og vil dermed gi store utslag på resultatet. Tallene viste imidlertid at 82 prosent fullammer og 18 prosent delammer (kombinasjon av bryst og flaske). Ingen ernæres kun gjennom flaske. Tallene er basert på barn hvor målet var selvregulering, og støtter tidligere forskning om at tidlig hjemreise fremmer amming (11).

Ved utskrivelse fra «Tidlig hjem» får foreldrene tilsendt et spørreskjema på e-post der de kan gi anonyme tilbakemeldinger på ulike deler av tilbudet. Tilbakemeldingene har bidratt til evaluering av prosjektet.

Foreldrene ga uttrykk for at det var betydningsfullt for dem og deres familie å være med i «Tidlig hjem». De oppfattet tilbudet som trygt og opplevde uavhengighet og økt selvtillit. Selv om de fikk mer ansvar hjemme, følte de seg mer avslappede, selvsikre og selvstendige som foreldre.

Konklusjon

Vi erfarer at familiene har det godt hjemme, og er glad for å komme hjem. Vi opplever at de er fornøyd med veiledningen de får, og at det fungerer godt gjennom lyd og bilde på Skype.

Den fysiske avstanden begrenser dermed ikke sykepleierens mulighet til å observere barnet. Derimot erfarer vi en tilstedeværelse og kontakt som gir grunnlag for en felles vurdering av barnet.

Som sykepleiere i «Tidlig hjem» erfarer vi at kvaliteten på møtene er gode. Vi får gode samtaler og tid til å gjøre vurderinger og evalueringer sammen med foreldrene. Som regel er begge foreldrene til stede under konsultasjonen. Samtidig fokuserer vi på observasjon av barnet.

Gode, lange samtaler gir mulighet til å se barnet både under søvn og i våken tilstand. Det er svært nyttig å observere oppvåkningsfasen, hvor barnet etter hvert gir tegn til sult og skal spise. Vi opplever at disse avtalte konsultasjonene skaper rom og tid til samtale og veiledning.

Når barnet er innlagt på avdelingen, hender det at sykepleieren ser det kun et par ganger i løpet av vakten. Det kan være i forbindelse med at foreldrene skal hente utstyr. Når barnet sover, kan vi i mindre grad observere det. Vi må dermed veilede foreldrene ut fra deres observasjoner.

«Tidlig hjem» inspirerer oss til å bedre kvaliteten på veiledningen vi gir også i avdelingen, og det faglige søkelyset for nyfødtintensiv ved UNN våren 2020 er familieveiledning.

Referanser

1.     Ravn I. Klar for hjemreise? I: Steinnes S, Tandberg S, red. Nyfødtsykepleie. Bind 2. Oslo: Cappelen Damm; 2009. s. 105–16.

2.     Turan T, Başbakkal Z, Özbek Ş. Effect of nursing interventions on stressors of parents of premature infants in neonatal intensive care unit. J Clin Nurs. 2008;17(21):2856–66. DOI: https://doi.org/10.1111/j.1365-2702.2008.02307.x

3.     Jackson K, Wigert H. Familjecentrerad neonatalvård. Lund: Studentlitteratur; 2013.

4.     Bera A, Ghosh J, Singh A, Hazra A, Som T, Munian D. Effect of kangaroo mother care on vital physiological parameters of the low birth weight newborn. Indian J Community Med. 2014;39(4):245–9. DOI: https://doi.org/10.4103/0970-0218.143030

5.     Sandtrø H. Utviklingsstøttende og familiefokusert omsorg i tråd med NIDCAP. I: Steinnes S, Tandberg S, red. Nyfødtsykepleie. Bind 2. Oslo: Cappelen Damm; 2009. s. 57–79.

6.     Forskrift 1. desember 2000 om barns opphold i helseinstitusjon. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217#KAPITTEL_2 (nedlastet 15.02.2020).

7.     Brodsgaard A, Zimmermann R, Petersen M. A preterm lifeline: early discharge programme based on family-centred care. J Spec Pediatr Nurs. 2015;20(4):232–43. DOI: https://doi.org/10.1111/jspn.12120

8.     Meerlo-Habing ZE, Kosters-Boes EA, Klip H, Brand PLP. Early discharge with tube feeding at home for preterm infants is associated with longer duration of breast feeding. Arch Dis Child. Fetal Neonatal utgave. 2009;94(4):F294–7. DOI: http://dx.doi.org/10.1136/adc.2008.146100

9.     Garne Holm K, Brødsgaard A, Zachariassen G, Smith AC, Clemensen J. Participatory design methods for the development of a clinical telehealth service for neonatal homecare. SAGE Open Med. 2017;5. DOI: https://doi.org/10.1177%2F2050312117731252

10.   Rasmussen MK, Clemensen J, Zachariassen G, Kidholm K, Brødsgaard A, Smith AC, et al. Cost analysis of neonatal tele-homecare for preterm infants compared to hospital-based care. J Telemed Telecare. 2019. DOI: https://doi.org/10.1177/1357633X19843753

11.   Ahnfeldt AM, Stanchev H, Jørgensen HL, Greisen G. Age and weight at final discharge from an early discharge programme for stable but tube-fed preterm infants. Acta Paediatr. 2015;104(4):377–83. DOI: https://doi.org/10.1111/apa.12917

12.   Dellenmark-Blom M, Wigert H. Parents' experiences with neonatal home care following initial care in the neonatal intensive care unit: a phenomenological hermeneutical interview study. J Adv Nurs. 2014:70(3):575–86. DOI: https://doi.org/10.1111/jan.12218

13.   Barne- og familiedepartementet. FNs konvensjon om barns rettigheter. Oslo: Barne- og familiedepartementet; 2003.

14.   Verdens helseorganisasjon. Telemedicine: opportunities and developments in Member States: report on the second global survey on eHealth. 2009. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/goe/publications/goe_telemedicine_2010.pdf (nedlastet 15.02.2020).

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.